Fotball og jus: Fem månederes utestengelse for uriktig kamprapport

En trener og en nestleder i Juristforeningens Studentidrettslag ble anmeldt for å ha oppført uriktige opplysninger på kamprapport i forbindelse med en kamp mot Ny-Krohnborg. Det ble benyttet til sammen åtte ikke-spilleberettigede spillere under falskt navn. Både treneren og nestlederen ble utestengt fra fotballen i fem måneder. Det er en av sakene advokat Torbjørn Evjenth presenterer når han kommer med nye eksempler på saker fra fotballhverdagen, som er behandlet av NFFs doms- og sanksjonsutvalget og NFFs ankeutvalg.

Skrevet av Norsk Fotballtrenerforening
13. februar 2024
OMGJORT: En trener som ble utvist i dommergarderoben etter kampen, fikk avgjørelsen omgjort. Illustrasjonsfoto – bildet har ingenting med de omtalte sakene å gjøre. Foto: NTB
  • Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

Spiller utestengt i fem måneder for å ha fremsatt nedsettende og truende kommentarer til en motspiller

Saken gjelder:      En spiller ble anmeldt for å ha fremsatt nedsettende og truende kommentarer til en motspiller i en G17-kamp. NFFs doms- og sanksjonsutvalg kom til at utestengelse i fem måneder var en passende straff. 

Hvorfor spilleren ble utestengt i fem måneder:  

NFFs doms- og sanksjonsutvalg (utvalget) fant det bevist[1] at A under en kamp fremsatte flere grove og nedsettende kommentarer til motspiller, B. Utvalget fant det også bevist at A, like etter kampslutt, uttalte at han skulle vente på B og utøve vold mot B på parkeringsplassen. A møtte B på parkeringsplassen og uttalte at han skulle drepe B. Utvalget fant det også bevist at A i etterkant sendte en lydmelding til B på Snapchat hvor trusselen ble gjentatt. 

Utvalget fant at A de grove, nedsettende kommentarene og truslene var å anse som «uhøvisk» opptreden, og dermed et brudd på en straffebestemmelse[2] i NFFs regelverk. Utvalget fant at A hadde handlet forsettlig, slik at både de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge straff var oppfylt. 

Utvalget viste til at allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsa en streng reaksjon. Det ble også vist til hensynet til Fair-play og fotballens renommé. 

Utvalget vurderte den aktuelle saken som mindre alvorlig enn en straffesak fra 2022[3] hvor en 29 år gammel trener for et G14-lag ble utestengt i ti måneder etter å ha drapstruet motstanderens lagleder ved flere anledninger, og forsøkt å gå til fysisk angrep på vedkommende.

Utvalget la i skjerpende retning vekt på at A gjentok truslene mot B en rekke ganger, over en viss periode og i tre ulike settinger. Dette viste at kommentarene og truslene ikke bare ble uttalt spontant i kampens hete. Det ble også ansett som skjerpende at truslene var svært grove, siden A truet med å drepe B.

I formildende retning ble det lagt noe vekt på As alder (17 år).

Etter emn samlet vurdering kom utvalget til at tap av rett til å delta i konkurranser innenfor NFF for en periode på fem måneder var passende reaksjon. 

Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 16.01.2024, med referanse: NFFD-2023-25D

[1] Beviskravet er som i den sivile strafferetten: «utover enhver rimelig tvil».

[2] NFFs lov § 11-3 (1) bokstav b. 

[3] Se sak med referanse NFFD-2022-2D.

Utestengt i tre måneder for flere slag mot motspillers hode

Saken gjelder:      En spiller ble utestengt i tre måneder for utøvelse av rettsstridig vold etter å ha slått en motspiller flere ganger i hodet. NFFs doms- og sanksjonsutvalg kom til at spilleren skulle straffes med tap av rett til å delta i konkurranser innenfor NFF for en periode på fem måneder. NFFs ankeutvalg reduserte utestengelsen til tre måneder.

Hvorfor spilleren ble utestengt i tre måneder:

Med grunnlag i sakens dokumentasjon, herunder videoklipp og forklaringer, fant utvalget det bevist at den aktuelle spilleren hadde utført slag bakfra mot spillerens hode. Ankeutvalget fant det klart at spillerens opptreden var å regne som «rettsstridig vold», jf. NFFs lov § 11-3 (1) b. 

I tillegg er det et vilkår for å straffe, at det er blitt utvist skyld[1] fra spillerens side. Utvalget konstaterte at spilleren klart hadde handlet med forsett, og at vilkårene for straff dermed var oppfylt. 

Ankeutvalget pekte på at straffenivået i denne typen saker normalt ligger i området fire til syv måneder utestengelse, og at en tidligere sak, hvor en 16-årig spiller ble utestengt i fem måneder etter uprovosert å ha slått en motspiller i ansiktet med knyttet neve, kunne gi en viss veiledning. Ankeutvalget fant imidlertid at den nevnte saken var mer alvorlig enn i den aktuelle saken. 

Ankeutvalget fant at det til en viss grad måtte virke skjerpende i seg selv at slagene var rettet mot hoderegionen, men bemerket av hvor skjerpende dette skulle være, måtte avhenge av en konkret vurdering. Særlig styrken på slaget/slagene ville være avgjørende for skaderisikoen, og alle slag mot hodet innebærer ikke en «betydelig» risiko for skade.[2]

Ankeutvalget mente at slagene i den aktuelle saken ikke hadde en slik kraft at det var snakk om et betydelig potensiale for skade. 

Ankeutvalget mente derfor at fire måneders utestengelse var et riktig utgangspunkt, før formildende omstendigheter ble vurdert. 

Ankeutvalget la til grunn som et formildende moment at spilleren tydelig angret på hendelsen. Ankeutvalget la også vekt på at det hadde funnet sted en god prosess mellom anmeldte og fornærmede – og mellom klubbene – i etterkant av hendelsen. 

Ankeutvalget fant også at lang saksbehandlingstid skulle tillegges noe vekt i formildende retning. 

Etter en samlet vurdering fant ankeutvalget at straffen skulle settes til tap av rett til å delta i konkurranser for en periode på tre måneder. 

At straffen ble satt lavere enn det som er normalt i denne typen saker, ble begrunnet med at slagene ikke hadde stor kraft, den gode prosessen i etterkant av hendelsen, og den lange saksbehandlingstiden. 

Beslutning fra NFFs ankeutvalg, datert 04.12.2023, med referanse: NFFA-2023-41

[1] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 2-2 (1), både forsett og uaktsomhet omfattes. 

[2] En slik tilnærming har støtte i ankeutvalgets praksis, jf. blant annet NFFA-2022-40

Trener og nestleder ble utestengt i fem måneder for å ha skrevet uriktige opplysninger i kamprapport

Saken gjelder:      En trener og en nestleder i Juristforeningens Studentidrettslag ble anmeldt for å ha oppført uriktige opplysninger på kamprapport i forbindelse med en kamp mot Ny-Krohnborg. Det ble benyttet til sammen åtte ikke-spilleberettigede spillere under falskt navn. 

Hvorfor treneren og nestlederen ble utestengt:

Å oppgi feil navn på en spiller i kamprapport er brudd på NFFs regelverk[1]. For å ilegge sanksjon etter NFFs regelverk, er det i tillegg et vilkår at det er utvist nødvendig skyld[2].

NFFs doms- og sanksjonsutvalg (utvalget) fant det bevist at treneren og nestlederen hadde oppført uriktige opplysninger på kamprapporten. De hadde oppgitt navnet til åtte spillere som ikke spilte kampen, og dermed latt åtte ikke-spilleberettigede spillere spille kampen i deres navn. Utvalget fant at treneren og nestlederen hadde handlet forsettlig, og kravet til nødvendig skyld var dermed oppfylt. 

I forbindelse med sanksjonsutmålingen uttalte utvalget at allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon, og det ble i den forbindelse vist til hensynet til Fair-play og fotballens renommé. 

Etter utvalgets oppfatning er det å benytte spiller i kamp under falskt navn, en uakseptabel handling som man ikke ønsker å se i norsk fotball. Fotballen og dens organisering, herunder gjennomføring av seriespill, er avhengig av tillit og at opplysningene som gis er korrekte. Det er derfor viktig at det reageres strengt mot slike overtredelser som anmeldelsen omfatter. 

Det ble i skjerpende retning lagt vekt på at det var i egenskap av å være henholdsvis trener og nesteleder i idrettslaget at de anmeldte hadde gitt uriktige opplysninger i kamprapporten. Utvalget uttalte at det er svært viktig at NFFs kampadministrasjon kan ha tillit til at lagenes trenere og lagledere til enhver tid oppgir korrekte opplysninger til forbundet, i tillegg til at også andre lag og lagledere i serien skal kunne stole på at opplysningene som gis er korrekte.

Videre ble det i skjerpende retning lagt vekt på at klubben, på direkte spørsmål om dette fra kretsen, bekreftet at den registrerte spillertroppen i FIKS var korrekt. Selv om utvalget ikke hadde fått opplysning om hvorvidt begge de anmeldte bidro til dette svaret, ble det ikke funnet noen grunn til å differensiere straffen mellom de to anmeldte.

Normalstraffenivået for denne typen overtredelser er utestengelse i fire måneder[3]. 

Etter utvalgets oppfatning forelå skjerpende omstendigheter i saken som tilsa en strengere straff enn dette. Samtidig mente utvalget at det måtte gjøres en måneds fratrekk i straffen på grunn av lang saksbehandlingstid. 

Utvalget kom til at tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv samt tap av rett til å delta i konkurranser innenfor NFF for en periode på fem måneder, var passende straff for begge to.

Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg, datert 03.01.2024, med referanse: NFFD-2023.18D

[1] Jf. NFFs lov § 11-3 (1) bokstav e) hvor det heter at en person kan ilegges straff dersom vedkommende «gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer». 

[2] Jf. reaksjonsreglementet § 2-2 (1). Både forsett og uaktsomhet omfattes.

[3] Se avgjørelse av NFFs ankeutvalg med referanse NFFA-2019-27. 

Protest på dommerfeil førte ikke fram

Saken gjelder:      I en kvalifiseringskamp til 2.divisjon i desember 2023 la ett av lagene inn protest begrunnet med at dommeren gjorde feil i forbindelse med en situasjon hvor det ble dømt straffe og rødt kort. Situasjonen fant sted i forkant av målet som gjorde at sluttresultatet i kampen ble 2-0. 

Hvorfor protesten ikke førte frem:  

Det klare utgangspunktet er at en fotballkamp er avgjort når dommeren har blåst den av. I noen spesielle tilfeller[1]vil et kampresultat likevel kunne bli omgjort, for eksempel ved omkamp.

Det skal imidlertid mye til for at en dommerfeil skal kunne føre til omkamp. I tilfellet må en protest være begrunnet med[2]:

«grove feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket, men ikke feil i dommerens skjønnsutøvelse»  

Begrepet «grove feil» innebærer at dommeren må ha gjort feil av en viss betydning, og at terskelen er høy for at vilkåret skal være oppfylt. Feil i dommerens utøvelse av skjønn[3] vil det ikke føre til noe å protestere mot.

Dersom en dommer har gjort en slik grov feil, skal kampen spilles på nytt dersom det i tillegg er «overveiende sannsynlig at feilen har påvirket kamputfallet».[4]

I dette vilkåret, ligger det krav til mer enn bare alminnelig sannsynlighetsovervekt; det må foreligge en høy grad av sannsynlighet[5] for at feilen har påvirket kamputfallet. 

Om sannsynlighetskravet er oppfylt, avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering av alle de relevante forholdene i den aktuelle kampen. I denne vurderingen legges det særlig vekt på hvor mye tid av kampen som gjensto og hva stillingen var, da feilen ble begått.

I protesten ble det hevdet at situasjonen som ga straffe var en ren duell mellom to spillere, hvor begge var like gode, og det uansett ikke var noe grunnlag for å dømme straffe siden det ikke var kontakt mellom spillerne innenfor 16-meteren. Det ble også pekt på at det – i henhold til nytt regelverk[6] – ikke lenger skal være automatisk rødt kort ved forseelse som fratar opplagt målsjanse, og at dommeren derfor forstod og/eller praktiserte regelverket feil da det ble gitt rødt kort.

Dommerens oppfatning var at spilleren som ble utvist hadde brutt spillereglene ved å gjøre et uærlig forsøk på å ta ball, og siden forseelsen – etter dommerens oppfatning – fant sted innenfor 16-meteren, ble det dømt straffe og rødt kort. 

NFFs doms- og sanksjonsutvalg (utvalget) pekte på det klare utgangspunktet som er at en fotballkamp skal avgjøres endelig innenfor spilletiden. Utvalget la dommerens forståelse til grunn: Dommertrioen hadde gjort en vurdering av situasjonen og funnet at den utviste spilleren fratok en åpenbar målsjanse ved å holde motstanderen igjen inne i 16-meteren. 

[1] Protestadgangen i reaksjonsreglementet kapittel 5 er eneste mulighet etter NFFs regelverk til å få et ferdigspilt kampresultat omgjort, jf. NFFA-2022-27. 

[2] NFFs reaksjonsreglement, § 5-3 bokstav c.

[3] For eksempel vurderingen av om spilleren var eller ikke var i offsideposisjon, eller om spilleren holdt eller ikke holdt i motstanderens drakt.

[4] Se NFFs reaksjonsreglement, § 5-12

[5] Dvs. at det må vurderes slik at det er en del mer enn 50% sannsynlighet for at feilen har påvirket kamputfallet.

[6] Se dommerinstruksen for 2023, regel 12.