Fotball og jus: Flere praktiske eksempler fra NFFs ankeutvalg

Advokat Torbjørn Evjenth følger i denne artikkelen opp med nye konkrete og aktuelle saker fra NFFs ankeutvalg, som kan være relevante for fotballtrenere å kjenne til.

Foto: Ivar Thoresen
  • Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

Hensikten er å skrive kort og ukomplisert om avgjørelser i NFFs ankeutvalg,  som tar opp problemstillinger knyttet til regelverket som går igjen, og som derfor er nyttig å lese litt om for trenere.

• Eksempel 1:

Bruk av ikke spilleberettiget spiller ga minuspoeng i OBOS-ligaen

Saken gjelder:  Raufoss IL Fotball ble anmeldt på grunn av at klubben benyttet en spiller som ikke var spilleberettiget i OBOS-ligakampen mot Sogndal 15.09.21. Den aktuelle Raufoss-spilleren stod oppført med fire gule kort før den aktuelle kampen, og var dermed suspendert. 

Som følge av denne overtredelsen, ble Raufoss trukket ett poeng i OBOS-ligaen 2021, og ilagt bot på kr. 5 000. 

Hvorfor det ble besluttet at Raufoss skulle få poengtrekk:

Alle NFFs medlemsklubber har plikt til å opptre i tråd det regelverket som gjelder, og de vedtakene som er fattet med hjemmel der[1].

Overtredelser av regelverket, kan føre til at en klubb blir ilagt forskjellige typer sanksjoner. 

For å ha anledning til å spille fotball i kamper og konkurranser organisert av NFF, må den enkelte spiller oppfylle vilkårene for spilleberettigelse. For å være spilleberettiget, må en spiller blant annet «ikke ha karantene…»[2].

Enhver spiller som har mottatt fire advarsler for samme lag i samme sesong, må sone karantene fra neste seriekamp for samme lag[3], og spilleren «…hefter for advarsler også etter et eventuelt klubbskifte» [4].

Det var ikke uenighet om at spilleren hadde fått fire advarsler tidligere i sesongen.

Det er imidlertid en forutsetning for å ilegge en klubb sanksjon, at noen som har handlet på vegne av klubben har utvist skyld[5].

Den aktuelle spilleren var gitt tre gule kort mens hans pilte for Nardo i PostNord-ligaen, og ett gult kort etter overgangen til Raufoss i OBOS-ligaen. Raufoss mente at det ikke var handlet med nødvendig skyld, og viste til at de hadde gjort undersøkelser for å finne ut om han var spilleberettiget eller ikke til kampen mot Sogndal, og søkt opp informasjon fra forbundet på deres nettsider. Der var det skrevet at det føres særskilt regnskap over advarsler dersom spilleren spiller på flere lag i ulike divisjoner. Det var ikke referert eller henvist til ytterligere regelverk rundt problemstillingen. 

Utvalget mente dermed at Raufoss hadde vært i såkalt rettsvillfarelse, altså at de hadde en uriktig oppfatning av innholdet i regelverket. En slik type villfarelse kan frita for straff, dersom den er «unnskyldelig»[6].

Etter utvalgets oppfatning var det ikke tvil om riktig forståelse av regelverket, ved lesning av de aktuelle bestemmelsene i sammenheng. Det ble også lagt vekt på at en klubb på nest øverste nivå bør kjenne dette regelverket, og ved eventuell tvil rådføre seg med for eksempel krets eller forbund. Utvalget mente derfor at rettsvillfarelse ikke var unnskyldelig.

I forbindelse med utmåling av sanksjon la utvalget vekt på at en klubb som bruker en spiller som ikke er spilleberettiget, kan oppnå en konkurransemessig fordel, og det er derfor viktig at reglene overholdes. Såkalte allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsa derfor at det ble reagert mot slike overtredelser. Det ble også vist til hensynet til Fair Play og fotballens renommé.

I skjerpende retning la utvalget vekt på at det må forventes at enhver klubb som deltar i konkurranser under NFF, og spesielt på det nivå det her er tale om, har etablerte rutiner som sikrer at man ikke overtrer gjeldende regelverk.

I formildende retning ble det lagt vekt på at klubben var i rettsvillfarelse, selv om denne ikke er ansett som unnskyldelig. Klubben hadde ikke handlet forsettlig. 

I en sanksjonssak 2/2020[7] var det brukt to ikke spilleberettiget spillere i to eliteseriekamper i futsal. Klubben ble ilagt tap av ett poeng og en bot på kr 5 000. Omfanget og alvorlighetsgraden av overtredelsen var dermed noe høyere enn i Raufoss sitt tilfelle. I sanksjonssak 2/2020 ble det imidlertid i formildende retning lagt vekt på at klubben selv meldte fra om feilen til forbundet. 

Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 29.10.2021, med referanse: NFFD-2021/6S


[1] Jf. NFFs lov § 11-5 (2).

[2] Dvs.: Karantene etter reglene i Reaksjonsreglementet kapittel 4 eller beslutning fra kompetent myndighet, jf. NFFs Kampreglement, § 2-1 bokstav a. 

[3] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-7 (1).

[4] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-2 (1).

[5] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 3-2 (1), det kreves forsett eller uaktsomhet. 

[6] Dette er et generelt prinsipp norsk strafferett, men det skal mye til før rettsvillfarelse er unnskyldelig. 

[7] Referanse: NFFD-2020-2S

• Eksempel 2:

Protester fra trener ga karantene i to kamper

Saken gjelder:  I en NM-kamp mellom Arendal og Start (sluttresultat 2-3) i juni 2022, ble Arendal sin trener utvist pga. fornærmende, krenkende eller grovt språkbruk på overtid av kampen. 
Ifølge dommerens utvisningsrapport var utvisningsårsaken «bruker fornærmede, krenkende eller grovt språkbruk (herunder sjikane, obskøne bevegelser e.l.» Dommerens beskrivelse: 

«Arendal får et frispark mot seg på overtid i kampen som lederen er sterkt uenig i. Han tildeles først et gult kort for protester. Ved tildeling trer treneren inn på spillebanen (5-6 meter inn på banen) og fortsetter å protestere/gestikulere med arm mot meg som dommer. Han bruker ordene «jævla pissdommer» før han tildeles det røde kortet

Treneren kom ikke med en uoppfordret forklaring om saken innen 24 timer etter kampens slutt[1].

NFFs disiplinærutvalg ila treneren karantene i to kamper, og fattet sin beslutning på grunnlag av dommerens utvisningsrapport[2].

Hvorfor trenerens anke ikke ble tatt til følge av NFFs ankeutvalg:

I forbindelse med anke av beslutningen, ble det erkjent at treneren hadde slengt en arm i været som reaksjon på det gule kortet han fikk, men hevdet at han ikke hadde sagt «jævla pissdommer». Det ble vist til videomateriale og hva som var hørt fra laglederbenken.  

Ankeutvalget pekte på at det ikke er adgang til å overprøve dommerens avgjørelse om å utvise, eller dommerens beskrivelse av hva som skjedde, når denne er lagt til grunn av disiplinærnemnda[3].

For å få en slik beslutning om karantene opphevet, må det normalt fremlegges dokumentasjon som viser at saksbehandlingsreglene[4] er brutt. Det må i tilfellet foreligge dokumentasjon som klart motstrider de faktiske forhold som avgjørelsen bygger på, og som følgelig ville hatt avgjørende innvirkning på avgjørelsen. Eksempler på dette kan være objektive forhold, som om riktig person er utvist og hvor lang tid som faktisk er brukt hvis tidsmomentet er lagt vekt på. Mer skjønnsmessige avgjørelser, slik som disiplinærutvalgets forståelse av retningslinjene og dommerens bruk av utvisnings- og bortvisningshjemler i spillereglene, kan ankeutvalget ikke overprøve som en del av saksbehandlingen[5].

Ankeutvalget hadde ikke anledning til å overprøve beslutningen som ble fattet av disiplinærutvalget, og uttalte for øvrig at når en klubb velger å ikke sende inn forklaring og eventuelle ytterligere bevis ved en utvisning, tar de i utgangspunktet risikoen for at saken kan bli vurdert annerledes enn om den hadde blitt belyst av ytterligere dokumentasjon.

Ankeutvalget fant at det heller ikke forelå dokumentasjon som tilsa at beslutningen er vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling[6].

Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 01.07.2022, med referanse: NFFA-2022-16


[1] Jf. NFFs reaksjonsreglement, § 4-28: En utvist spiller, trener eller leder som ønsker å gi sin forklaring, må uoppfordret sende denne per e-post til disiplinærutvalget innen 24 timer etter kampens slutt. Gjøres ikke dette, kan disiplinærutvalget fatte beslutning på grunnlag av dommerens rapport alene.

[2] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-25 og forbundsstyrets retningslinjer for sanksjoner, jf. punkt 5 b. 

[3] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-29 (1). 

[4] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-29 (1) bokstav b. 

[5] Jf. NFFA-2019-10. 

[6] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-29 (1) bokstav c.

• Eksempel 3

Utestengelse for å skalle en motspiller i ansiktet

Saken gjelder: En spiller skallet en motspiller i ansiktet under en 6.divisjonskamp i september 2021.

Utvalgets beslutning: Spilleren straffes for brudd på NFFs regelverk[1], med tap av rett til å delta i konkurranser innenfor NFF for en periode på 10 måneder. 

Hvilke vurderinger gjorde NFFs doms- og sanksjonsutvalg for å komme frem til denne utestengelsen:

Med grunnlag i forelagte dokumentasjon og forklaringer fant utvalget det bevist utover enhver rimelig tvil at den aktuelle spilleren hadde skallet en motspiller én gang i ansiktet, slik at motspilleren falt i bakken og mistet en del av en tann. 

Utvalget fant at spilleren sin adferd i den aktuelle kampen var brudd på bestemmelsen i NFFs lov § 11-3 (1) b, hvor det er bestemt at en spiller kan ilegges straff dersom vedkommende utøver «rettsstridig vold»

I tillegg er det et vilkår for å straffe, at det er blitt utvist skyld[2] fra spillerens side. Utvalget konstaterte at spilleren hadde handlet med forsett da han skallet motspilleren. 

Å skalle motspiller i ansiktet under kamp er en alvorlig handling. Derfor tilsier såkalte allmennpreventive og individualpreventive hensyn at det reageres strengt. Det ble i den forbindelse vist til hensynet til Fair Play, og til fotballens renommé. 

I anmeldelsen fra NFFs påtalenemnd ble det vist til tre lignende saker, og som indikerer at straffenivået for å skalle en motspiller i ansiktet kan ligge på mellom 12 og 14 måneders utestengelse, avhengig av alvorligheten i voldsutøvelsen og skadefølgene. I anmeldelsen ble det også vist til fire saker hvor voldsutøvelsen besto i slag og/eller spark, med straffenivå på mellom 4 og 7 måneders utestengelse. 

Ved utmålingen av straff i det aktuelle tilfellet, la utvalget vekt på nyere praksis som involverer skalling mot hode, og viste til straffesak 2/2020, hvor en spiller ble dømt til utelukkelse fra konkurranser for en periode på 12 måneder, og fra trening i 6 måneder etter å ha oppsøkte en motspiller i garderoben, tatt strupetak på vedkommende, og deretter skallet ham ned. Nedskallingen førte til at fornærmede fikk en fraktur i nesebeinet. 

Utvalget mente at handlingen i den aktuelle saken var noe mindre alvorlig. I tillegg skjedde hendelsen i sak 2/2020 i garderoben, og dermed lengre unna spillet i sted og tid. 

I skjerpende retning la utvalget vekt på at spilleren ble skallet i ansiktet, og at det førte til skade på en tann. I tillegg ble det lagt vekt på at handlingen fremsto som alvorlig og uprovosert.

I tråd med retningslinjene[3] fra NFFs forbundsstyre ble det ikke idømt utelukkelse fra deltakelse i organisert trening. 

Etter en samlet vurdering av kom utvalget til at spilleren skulle tape retten til å delta i konkurranser organisert av NFF i ti måneder.

Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 06.05.2022, med referanse: NFFD-2021-12D


[1] Jf. NFFs lov § 11-3 (1) bokstav b) jf. Reaksjonsreglementet § 2-2 (1), jf. NFFs lov § 11-4 (1) bokstav d.

[2] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 2-2 (1), både forsett og uaktsomhet omfattes. 

[3] Jf. forbundsstyrets Retningslinjer for justering av straffe- og sanksjonsnivåer, hvor det fremgår at «[u]telukkelse også fra organisert trening som følge av vold eller trusler bør begrenses til tilfeller der vold eller trusler er utøvd mot personer med tilknytning til den anmeldtes egen klubb.»

• Eksempel 4

Hvilke krav stilles til arrangerende klubb når det gjelder å rydde en bane for snø?

Saken gjelder:   En 4.divisjonskamp mellom Skarp og Hamna skulle spilles 30.04.22. Siden banen ikke var måket for snø, bestemte dommeren at kampen ikke kunne spilles som oppsatt. 

NFF Troms bestemte i utgangspunktet at kampen skulle omberammes, og ila Skarp en bot stor kr. 2 000 for forsømmelse av klubbens arrangørplikter i NFFs breddereglement[1]

Hamna anket avgjørelsen, og ankeutvalget besluttet at Hamna skulle gis seier 0-3 på walkover. 

Hvorfor det ble bestemt at kampen skulle avgjøres på walkover:

Det finnes regler i breddereglementet[2] og i kampreglementet[3] som pålegger arrangerende klubb å stille med reglementert bane. 

Ifølge breddereglementet § 9-6, er klubben som arrangerer en kamp, pålagt et objektivt ansvar (ansvar uavhengig av skyld) for å stille reglementert bane til fastsatt tid. Dersom kampen ikke kan igangsettes senest 45 minutter etter fastsatt tidspunkt, vil arrangerende klubb tape kampen 0-3. Dette gjelder altså uavhengig av om klubben kan klandres for at banen ikke kan spilles på.

Denne regelen vil som hovedregel ha virkning foran reglene om utsettelse eller avbrytelse av kamp som følge av sportslige hensyn på grunn av banens forfatning eller rådende værforhold[4], og regelen om at dommeren kan utsette eller avbryte en kamp der sikkerhetsmessige årsaker gjør det nødvendig[5].

Det finnes imidlertid en snever adgang til å gjøre unntak fra den objektive plikten nevnt over, i tilfeller hvor kamp må utsettes eller avbrytes på grunn av alvorlige og uforutsette hendelser utenfor partenes kontroll[6]. Sentrale elementer er på hvilket tidspunkt situasjonen ble kjent, hvilke tiltak som eventuelt er eller kunne vært iverksatt, muligheten for spill på annen bane og om det er kamp- eller breddereglementet som regulerer kampen.

I den aktuelle saken la ankeutvalget i sin vurdering vekt på at banen ikke var måket da kampen skulle starte. I utgangspunktet skal motstander da tildeles seier på walkover etter breddereglementet § 9-6 (1). 

Unntaksregelen kom ikke til anvendelse, fordi værforholdene var ventet, (noe som også var årsaken til at Skarp som arrangerende klubb hadde flyttet kampen fra Skarpmarka kunstgress til Tønsnes kunstgress.) At banen ble måket kvelden før, hadde isolert sett ingen betydning ettersom banen var ureglementert da dommeren fattet sin avgjørelse.

Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 06.06.2022, med referanse: NFFA-2022-10


[1] Jf. § 9-6 (1) (Breddereglementet gjelder for divisjon 4 og lavere divisjoner for menn, og divisjon 2 og lavere divisjoner for kvinner).

[2] Jf. § 9-6 (1).

[3] Jf. § 12-6 (Kampreglementet gjelder for alle kamper og konkurranser som organiseres av NFF, hvor ikke Breddereglementet gjelder.)

[4] Jf. Breddereglementet § 8-3 (1) og (3).

[5] Jf. Breddereglementet § 8-3 (5).

[6] Jf. Breddereglementet § 8-3 (4), se kampreglementet § 11-3 (5) for tilsvarende regel.