Fotball og jus: Nye praktiske eksempler fra NFFs ankeutvalg
Advokat Torbjørn Evjenth følger i denne artikkelen opp med flere nye konkrete og aktuelle saker fra NFFs ankeutvalg, som kan være relevante for fotballtrenere å kjenne til.
- Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA
Hensikten er å skrive kort og ukomplisert om avgjørelser i NFFs ankeutvalg, som tar opp problemstillinger knyttet til regelverket som går igjen, og som derfor er nyttig å lese litt om for trenere.
- Les også: Fotball og jus: Noen praktiske eksempler fra NFFs ankeutvalg
- Les også: Fotball og jus: Flere praktiske eksempler fra NFFs ankeutvalg
• Eksempel 1:
Protest mot påstått dommerfeil
Saken gjelder: LSK Kvinner innga protest etter seriekampen i Toppserien som ble spilt 21.08.2022. Avaldsnes vant kampen 2-1. Protesten var begrunnet med grove feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket da LSK sin keeper ble utvist i det 87. minutt.
Protesten ble forkastet av NFFs doms- og sanksjonsutvalg. Kampresultatet ble opprettholdt.
Hvorfor protesten ble forkastet:
LSK hadde oppfylt de formelle kravene[1] knyttet til en protest, og doms- og sanksjonsutvalget kunne dermed realitetsbehandle protesten.
Protestgrunnlaget var «grove feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket, men ikke feil i dommerens skjønnsutøvelse»[2].
Den avgjørende problemstillingen var om keeperen hadde plukket opp ballen med hendene utenfor straffeområdet, og dermed fratatt motstanderlaget en åpenbar scoringsmulighet[3] i det 87. minutt, da stillingen var 1-1. LSK mente at ballen ble plukket opp innenfor straffeområdet, og at keeperen uansett ikke fratok motstanderlaget en åpenbar scoringsmulighet.
For at det skal være begått en «grov feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket» i den aktuelle regelens forstand[4], må det være begått en klar og tydelig feil fra dommerens side. Den påståtte feilen kan ikke knytte seg til dommerens skjønnsutøvelse.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt ballen var innenfor eller utenfor straffeområdet, bemerket utvalget at dommerteamet hadde foretatt en vurdering basert på deres umiddelbare oppfatning av situasjonen. Denne vurderingen bygde på dommerteamets skjønnsutøvelse, og var derfor ikke et forhold som kunne danne grunnlag for protest. Også spørsmålet om hvorvidt Avaldsnes ble fratatt en «åpenbar scoringsmulighet», er et spørsmål som beror på dommerens skjønnsutøvelse. Derfor var heller ikke dette noe doms- og sanksjonsutvalget hadde anledning til å overprøve.
Utvalget kom dermed til at dommerteamets avgjørelse om å utvise LSK sin keeper, var en avgjørelse basert på skjønn, og at dette ikke medfører at det er begått «grove feil» i deres forståelse eller praktisering av regelverket.
Siden det dermed ikke forelå protestgrunnlag etter denne bestemmelsen, var det ikke nødvendig for utvalget å vurdere hvorvidt tilleggsvilkåret[5] for å beslutte omkamp, var oppfylt.
Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 24.08.2022, med referanse: NFFD-2022-3P
[1] Jf. NFFs reaksjonsreglement §§ 5-5 og 5-6.
[2] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 5-3 (1) bokstav c.
[3] Jf. Spillereglene pkt. 12.3.
[4] NFFs reaksjonsreglement § 5-3 (1) bokstav c.
[5] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 5-12, det må i tilfellet vurderes som «overveiende sannsynlig at feilen har påvirket kamputfallet».
• Eksempel 2:
Utestengt i fem måneder for å ha skrevet uriktige opplysninger i kamprapport
Saken gjelder: En trener ble anmeldt for å ha skrevet uriktige opplysninger i en kamprapport. Treneren oppga navnet til spilleren C i kamprapporten, selv om det i realiteten var en annen (ikke-spilleberettiget) spiller som spilte kampen i C sitt navn.
NFFs doms- og sanksjonsutvalg bestemte at treneren skulle tape retten til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv, og til å delta i konkurranser innenfor NFF, for en periode på fem måneder.
Hvorfor treneren ble utestengt:
Å oppgi feil navn på en spiller i kamprapport er brudd på NFFs regelverk[1]. Det er i tillegg et vilkår for å ilegge sanksjon etter NFFs regelverk at det er utvist nødvendig skyld[2].
NFFs doms- og sanksjonsutvalg fant det bevist[3] at treneren hadde skrevet uriktige opplysninger i kamprapporten. I kamprapporten hadde treneren skrevet navnet til en spiller som ikke spilte kampen, og latt en annen, ikke-spilleberettiget spiller spille i hans sted. Treneren hadde handlet forsettlig, og kravet til nødvendig skyld var dermed oppfylt.
I forbindelse med sanksjonsutmålingen uttalte Doms- og sanksjonsutvalget at allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon, og det ble i den forbindelse vist til hensynet til Fair-play og fotballens renommé.
Etter utvalgets oppfatning er det å benytte spiller i kamp under falskt navn, en uakseptabel handling som man ikke ønsker å se i norsk fotball. Fotballen og dens organisering, herunder gjennomføring av seriespill, er avhengig av tillit og at opplysningene som gis er korrekte. Det er derfor viktig at det reageres strengt mot slike overtredelser som anmeldelsen omfatter.
Det ble i skjerpende retning lagt vekt på at det var i egenskap av å være trener at anmeldte hadde gitt uriktige opplysninger i kamprapporten. Utvalget uttalte at det er svært viktig at NFFs kampadministrasjon kan ha tillit til at lagenes trenere og lagledere til enhver tid oppgir korrekte opplysninger til forbundet, i tillegg til at også andre lag og lagledere i serien skal kunne stole på at opplysningene som gis er korrekte.
Utvalget la også i skjerpende retning vekt på at handlingen fremsto som overlagt, og at målet syntes å være oppnåelse av en fordel. Det ble vist til at laget hadde flere innbyttere på benken, og at motstanderlaget hadde blitt ført bak lyset. Det ble også lagt noe vekt på at den ikke-spilleberettigete spilleren ble direkte involvert i seieren og det etterfølgende opprykket.
Normalstraffenivået for denne typen overtredelser, er utestengelse i fire måneder[4].
Utvalget mener det foreligger skjerpende omstendigheter i saken som tilsier en høyere straff enn normalstraffenivået på fire måneder. Det ble vist til graden av skyld, at anmeldte førte motstanderlaget bak lyset ved å si de ikke hadde nok spillere, samt at spilleren som ikke var spilleberettiget fikk en avgjørende rolle i kampen.
Utvalget kom til at tap av rett til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv samt tap av rett til å delta i konkurranser innenfor NFF for en periode på fem måneder, var passende.
Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 05.12.2022, med referanse: NFFD-2022-9D
[1] Jf. NFFs lov § 11-3 (1) bokstav e) hvor det heter at en person kan ilegges straff dersom vedkommende «gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer».
[2] Jf. reaksjonsreglementet § 2-2 (1). Både forsett og uaktsomhet omfattes.
[3] Beviskravet er som i den sivile strafferetten: «utover enhver rimelig tvil»
[4] Jf. ankesak 27/2019.
• Eksempel 3:
Bruk av spiller før spilletillatelsen var klar
Saken gjelder: Bruk av spiller i kamp dagen før spilleren hadde spilletillatelse.
Klubben ble fratatt to poeng, og ilagt bot på kr. 1 500 for bruk av ikke-spilleberettiget spiller.
Hvorfor klubbens anke ikke ble tatt til følge:
For å være spilleberettiget til kamper og konkurranser som organiseres av NFF, må spilleren blant annet ha spilletillatelse[1] etter bestemmelsene i NFFs overgangsreglement[2].
Den aktuelle overgangen ble registrert hos NFF 09.04.2022. Fra dette tidspunktet kunne spilleren iht. overgangsreglementet[3] delta i privatkamp og trening. Spilletillatelse i obligatorisk kamp for ny klubb, foreligger først fra den dato som er opplyst i skriftlig melding fra NFF[4]. Datoen som fremgikk av den skriftlige meldingen fra NFF Vestfold, var 22.04.2022. Likevel deltok spilleren i kamp den 21.04.2022.
Klubben anførte at selv om spilleren var oppført i kamprapporten 21.04.22, var han ikke direkte involvert i situasjoner som utløste mål.
I forbindelse med dette, uttalte NFFs ankeutvalg:
«Kamprapporten er «det offisielle dokument om kampen, og opplysningene der legges til grunn ved utarbeidelse av tabell, for karantener etter kort og i alle andre sammenhenger»… Kamprapporter bidrar til å sikre notoritet over sentrale, objektive forhold i fotballkamper, slik som kampresultatet, benyttede spillere og eventuelle advarsler og utvisninger. Det gjør det mulig for forbundet, kretser, lagene selv og deres motstandere å blant annet kartlegge hvilke spillere som er spilleberettiget…Siden kamprapporters opplysninger står sentralt, er det viktig at lagene etter kamper kontrollerer og eventuelt oppdaterer kamprapporten.
Dette innebærer at kamprapportens opplysninger skal legges til grunn, også hvis klubbene selv ikke har korrigert eventuelle feil i kamprapporten. Når klubber selv bærer risikoen for å ikke ha korrigert eventuelle feil i kamprapporten, hjelper det ikke å komme i ettertid med opplysninger som skal motstride kamprapporten når det etter reglementet er kamprapportens opplysninger som skal legges til grunn…»
Ifølge kamprapporten hadde A spilt kampen, og han er dessuten oppført i startoppstillingen.
Bruken av A i kampen innebar brudd på breddereglementet § 2-1 og overgangsreglementet § 1-3.
For å kunne sanksjonere klubben, må i tillegg noen som har handlet på vegne av klubben, utvist nødvendig skyld[5].
Klubben anførte at klubben handlet i god tro siden spilleren sto oppført i FIKS, og dermed kunne legges til i kamprapporten.
Ifølge ankeutvalget er det slik, at selv om en spiller står oppført i FIKS og kan legges til i kamprapporten, betyr ikke det nødvendigvis at spilleren er spilleberettiget. Også spillere som har karantene eller er utestengt, kan legges til i en kamprapport. Den trolige årsaken til at A kunne oppføres i kamprapporten 21.04.22, var at spilleren fikk gyldig forsikring denne dagen, og derfor ble aktivert i FIKS. Gyldig forsikring er likevel kun én av flere betingelser for å være spilleberettiget[6]. Klubber må derfor forsikre seg om at samtlige krav for spilleberettigelse er oppfylt, selv om spilleren er tilgjengelig i FIKS.
Ifølge ankeutvalget hadde lagets kamprapporteringsansvarlig handlet uaktsomt ved å oppføre A i kamprapporten, selv om han ikke hadde spilletillatelse. På tidspunktet det ble gjort, var klubben informert om at spilletillatelse ikke forelå før dagen etter kampen. Spilleren var i tillegg en ny signering for klubben, noe som innebærer at klubben burde vært ekstra oppmerksom på at overgangen var i orden før spilleren kunne benyttes. Ifølge ankeutvalget må det forventes av alle klubber at de setter seg inn i det til enhver tid gjeldende reglement, og at alle spilleroverganger gjennomføres korrekt. Dette er et strengt ansvar[7].
Ankeutvalget hadde ingenting å utsette på sanksjonsutmålingen til NFF Vestfold, som var i samsvar med gjeldende praksis[8]. NFF Vestfold sin beslutning om å ilegge bot stor kr. 1 500, og poengtrekk på to poeng, ble dermed stående.
Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 08.06.2022, med referanse: NFFA-2022/11
[1] Jf. NFFs kampreglement og NFFs breddereglement, i begge tilfeller § 2-1 bokstav c.
[2] Se NFFs overgangsreglement, § 1-3 femte til sjuende ledd.
[3] Se NFFs overgangsreglement § 1-3 sjuende ledd.
[4] Denne meldingen gis i brev fra krets eller forbund, se NFFs overgangsreglement § 1-3 sjette ledd.
[5] Dvs. enten forsett eller uaktsomhet, jf. reaksjonsreglementet § 3-2 (1), jf. NFFs lov § 11-8 (2).
[6] Jf. NFFs kampreglement og NFFs breddereglement, i begge tilfeller § 2-1.
[7] Jf. Ankeutvalgets tidligere avgjørelse med referanse NFFA-2019-25.
[8] Jf. punkt 8a og 8b for senior i kretsens gebyr- og bøteliste for 2022-sesongen.
• Eksempel 4:
Drapstrusler fra trener ga utestengelse i ti måneder
Saken gjelder: En trener ble anmeldt etter at han fremsatte flere drapstrusler mot motstanderlagets lagleder, og forsøkte angripe vedkommende fysisk i en G14-kamp i mai 2022.
Treneren fratatt retten til å delta på organisert trening og konkurranser innenfor NFF for en periode på ti måneder.
Hva doms- og sanksjonsutvalget la vekt på:
Doms- og sanksjonsutvalget la størst vekt på dommerveilederens rapport, siden han var nøytral part og var godt plassert og hadde en særlig rolle med å følge med på benken og de involvertes oppførsel. Utvalget fant det bevist[1] at A fremsatte trusler mot motstanderens lagleder, samt forsøkte å gå til fysisk angrep på vedkommende. Utvalget fant det bevist at anmeldte hadde handlet forsettlig.
Trenerens opptreden var brudd på straffebestemmelsen[2] i NFFs regelverk som gir anledning til å ilegge straff dersom en person «..utøver rettsstridig vold eller på annen måte opptrer uredelig eller uhøvisk».
Doms- og sanksjonsutvalget viste til at allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsa en streng reaksjon. Det ble vist til hensynet til Fair-play og fotballens renommé.
I skjerpende retning la utvalget vekt på at A helt fra begynnelsen av kampen opptrådte på en voldsom, truende og uhøvisk måte. Dette selv om begge lagene i forkant av kampstart hadde fått beskjed om at kampens dommer var ung og uerfaren. I en kamp hvor begge lags lagledelse skulle oppføre seg mer vaktsomt, oppførte A seg mer aggressivt.
Det ble også lagt vekt på i skjerpende retning at A var trener for et G14-lag og skulle fremstå som et godt forbilde for yngre spillere. Særlig ble det lagt vekt på at A, ved sin oppførsel, bidro til at konflikten mellom de to lagene eskalerte og endte i det som betegnes av dommerveilederen som en kaotisk sammenstimling mellom de to lagene på banen.
Utvalget anbefalte A å gjennomføre Fair Play-kurs, selv om det ikke er åpning for å pålegge dette etter dagens regelverk
Etter en samlet vurdering av den foreliggende dokumentasjonen og forklaringer, og tidligere praksis, kom doms- og sanksjonsutvalget til at Påtalenemndas innstilling med tap av rett til å delta i organisert trening og konkurranser innenfor NFF for en periode på fem måneder, var for lav. Det ble særlig vist til As ansvar som trener for yngre spillere og den svært aggressive og voldsomme oppførselen hans gjennom store deler av kampen. Utvalget kom til at tap av rett til å delta på organisert trening og konkurranser innenfor NFF for en periode på ti måneder, var en passende reaksjon.
Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 17.08.2022, med referanse: NFFD-2022-2D
[1] Beviskravet er som i den sivile strafferetten: «utover enhver rimelig tvil»
[2] NFFs lov § 11-3 (1) bokstav b.