Fotball og jus: Trenersaker fra NFFs ankeutvalg

Advokat Torbjørn Evjenth følger i denne artikkelen opp med flere nye konkrete og aktuelle saker fra NFFs ankeutvalg, som kan være relevante for fotballtrenere å kjenne til.

Skrevet av Ivar Thoresen
28. april 2023
Foto: Ivar Thoresen
  • Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

Hensikten er å skrive kort og ukomplisert om avgjørelser i NFFs ankeutvalg,  som tar opp problemstillinger knyttet til regelverket som går igjen, og som derfor er nyttig å lese litt om for trenere.

• Eksempel 1:

Trener fikk medhold i anke, og slapp utestengelse for «upassende opptreden»

Saken gjelder:      En trener ble ilagt en kamps karantene, og klubben ble ilagt bot stor kr. 1 000 etter at treneren utviste «upassende opptreden» i en kamp i 5.divisjon. Treneren anket avgjørelsen, og NFFs ankeutvalg kom til at beslutningen om utestengelse og bot, ble opphevet. 

Hvorfor treneren slapp utestengelse:

NFFs regelverk[1] gir anledning til å sanksjonere «upassende opptreden» mot spillere, dommere, trenere, publikum eller andre. Hvilken sanksjon en trener kan få for upassende opptreden, avhenger av hvor alvorlig overtredelse det er snakk om, men for mindre alvorlige hendelser kan irettesettelse[2] eller karantene[3] være aktuelt. 

I etterkant av en kamp mellom Furuset Fotball IL og Heggedal, beskrev kampens dommer oppførselen til Furuset sin trener slik: 

«Heggedal hadde nylig fått en spiller utvist. På vei vekk fra banen opptrådte han provoserende ovenfor Furuset-benken. Hva som spesifikt ble sagt, fikk jeg ikke med meg, men Furusets trener (A) ble aggressiv mot motstanders benk som følge av hendelsen, og måtte holdes tilbake av noen av spillerne. Treneren opptrådte ikke aggressivt/provosert ovenfor undertegnede. Forlot banen uten protester.»

Som følge av dommerens rapport, besluttet Oslo Fotballkrets[4] å utestenge treneren i en kamp, og å ilegge klubben bot stor kr. 1 000.

Treneren anket beslutningen om utestengelse, og stilte seg helt uforstående til at han skulle ha blitt bortvist av kampens dommer. Treneren hevdet at han verken hadde blitt bortvist eller blitt bedt om å forlate banen. 

I forbindelse med anken uttalte dommeren at han oppfattet det at spillerne måtte holde igjen treneren som aggressiv oppførsel, og at han sa til treneren at han derfor måtte bortvise vedkommende. Furusets styreformann uttalte også at hun mente treneren ikke hadde blitt bortvist.

Ankeutvalget viste til at i henhold til gjeldende regelverk[5] må en bortvist trener som ønsker å gi sin forklaring, uoppfordret gi denne innen 24 timer etter kampens slutt. I de tilfellene dette ikke gjøres, har kretsen anledning til å fatte sin beslutning på grunnlag av dommerens rapport alene. Treneren sendte ikke slik forklaring, og anførte i forbindelse med anken at han ikke hadde blitt bortvist. 

Ankeutvalget konstaterte dermed at uttalelsene fra dommeren og de som hadde uttalt seg fra Furuset Fotball IL, var motstridende, og viste til at kampens offisielle dokument er kamprapporten[6]. I kamprapporten sto det ikke noe om at treneren hadde blitt bortvist fra kampen, og ankeutvalget la derfor avgjørende vekt på dette. 

Ankeutvalget pekte på at informasjon om at det faktisk er gitt en bortvisning, er avgjørende for at spillere/trenere eller andre skal gis muligheten til kontradiksjon og gi redegjørelse i samsvar med egen oppfatning av situasjonen. 

Siden treneren ikke formelt sett hadde blitt utvist, var det derfor heller ikke aktuelt for ham å inngi forklaring vedrørende hendelsen, slik han ellers hadde hatt rett til. I denne saken fremgikk det av sakens dokumenter at det forelå klare provokasjoner før hendelsen, og som det ville vært naturlig å ta høyde for ved kretsens vurdering av om det skulle ilegges sanksjon eller ikke. Ankeutvalget fant derfor at det var en saksbehandlingsfeil av kretsen å behandle saken kun ut ifra dommerrapporten, uten treneren sin forklaring[7].

Oslo Fotballkrets sin avgjørelse ble opphevet, og saken ble sendt tilbake til kretsen for ny behandling. 

• Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 15.11.2017, med referanse: NFFA-2017-40

[1] Jf. NFFs lov § 11-5 (5) bokstav a. 

[2] Jf. NFFs lov § 11-6 (1) bokstav a.

[3] Jf. NFFs lov § 11-6 (1) bokstav d.

[4] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-22 (2) (som hadde samme innhold som dagens § 4-23 (2))

[5] Jf. NFFs Reaksjonsreglement § 4-22 (2) (som hadde samme innhold som dagens § 4-23 (2))

[6] Jf. NFFs Reaksjonsreglement § 4-11 (1) (som hadde samme innhold som dagens § 4-12 (1))

[7] Jf. også NFFs ankeutvalg sin avgjørelse med referanse NFFA-2017-26.

 

• Eksempel 2:

Trener ble utestengt i to kamper etter upassende uttalelser til media

Saken gjelder:      En trener ble ilagt to kampers karantene etter uttalelser til en avis i etterkant av en 1. divisjonskamp mellom Grand Bodø og Fortuna Ålesund. Uttalelsene gjenga trenerens vurdering av dommernes prestasjoner, og ble vurdert som et brudd på forbudet mot «upassende opptreden».

Hvorfor treneren ble utestengt i to kamper:  

NFFs regelverk[1] inneholder en mulighet til å sanksjonere ved «upassende opptreden» rettet mot spillere, dommere, trenere, publikum eller andre. Uttalelser til media i tilknytning til kamp, kan være slik upassende opptreden som gir en trener utestengelse. 

Etter den aktuelle kampen, hvor Grand Bodø slo Fortuna Ålesund 3-1, var treneren sitert slik i en avis: 

  • Jeg er så drittlei kvinnelige fotballdommere som ikke tør ta tøffe avgjørelser. I dag skulle Grand ha hatt to røde kort, de fikk ikke gult engang, sa en oppgitt A til Sunnmørsposten.

Han mener at mannlige dommere klart er å foretrekke også i damekampene.

  • Da er det aldri noe problem, mener han.

Uttalelsene ble ansett for å være klart upassende, og ble rammet av gjeldende regelverk[2]. Det ble vist til at klubber, deres ansatte og andre offisielle representanter skal bidra til å bekjempe enhver form for diskriminering på grunnlag blant annet av kjønn. NFFs disiplinærutvalg ila dermed treneren to kampers karantene. 

Treneren anket avgjørelsen, og viste til at uttalelsene hans var tatt ut av sin sammenheng. Han var enig i at han hadde uttalt at han var «drittlei kvinnelege fotballdommarar som ikkje tør å ta tøffe avgjerdslar», men han mente han aldri hadde uttalt at det aldri er noe problem med mannlige fotballdommere, og at de er å foretrekke. Han var enig i at han kunne formulert seg annerledes, men mente det var helt uforståelig at hans uttalelser ble kalt kvinnediskriminerende. 

Ankeutvalget kom til at disiplinærutvalget ikke hadde tolket noen av de aktuelle reglene feil, og at det heller ikke hadde fremkommet noen opplysninger som tilsa at det var begått saksbehandlingsfeil. 

Ankeutvalget mente at saken var behandlet og vurdert på saklig måte, slik at det heller ikke var grunnlag for å fastslå at avgjørelsen var vilkårlig. Det forelå heller ikke opplysninger om at tilsvarende saker var avgjort annerledes, slik at det kunne være grunnlag for å hevde at avgjørelsen er utslag av usaklig forskjellsbehandling fra Disiplinærutvalgets side.

Et enstemmig ankeutvalg kom dermed til at anken ikke kunne føre frem, og at utestengelsen dermed ble stående. 

• Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 28.06.2012, med referanse: NFFA-2012-11

[1] På tidspunktet for overtredelsen fantes regelen i kortreglementet §5-2 (2). I nåværende regelverk finnes en bestemmelse som rammer tilsvarende handling i NFFs lov § 11-5 (5) bokstav a. 

[2] Jf. Kortreglementet § 5-2 (2). 

• Eksempel 3:

Trener utestengt i tre kamper for «voldsom opptreden»

Saken gjelder:      På tampen av en kamp i OBOS-ligaen, mente Åsane sin trener seg snytt for straffe i den 92. minutt på stillingen 3-2 til Grorud. Nettavisens live-sending beskrev situasjonen slik: «Geirald Meyer drar i trøya i egen boks. Åsane skriker etter straffe, men får det ikke! Den ser fryktelig interessant ut.» Trenerens opptreden overfor dommeren etter at kampen ble blåst av, førte til at treneren ble utvist og ilagt tre kampers karantene for «voldsom opptreden». 

                                    Treneren anket avgjørelsen, men anken ble ikke tatt til følge av NFFs ankeutvalg.

Hvorfor treneren ble straffet:  

I NFFs regelverk[1] finnes det retningslinjer[2] som sier noe om hvilke sanksjoner som skal gis som følge av utvisning.

«Voldsom opptreden», kan ifølge disse retningslinjene gi karantene i 3 – 6 kamper[3]. Det er ikke nærmere definert i retningslinjene hva som er å anse som «voldsom opptreden», men siden det gir like lang utestengelse som hvis man sparker etter slår etter annen person[4], sparker eller slår annen person[5], sparker etter eller slår etter dommer[6], spytter på motspiller eller enhver annen person[7], opptrer eller uttaler seg rasistisk eller diskriminerende[8], så må den voldsomme opptredenen være av en viss alvorlighetsgrad for å bli omfattet.

Dommeren beskrev trenerens opptreden slik: 

«Etter å ha blåst av kampen kommer trener mot oss meget aggressiv. Planter pekefinger med stor kraft midt i brystet på dommer 2–3 ganger, før han gjør det samme på AD2, for igjen å gjøre det på dommer igjen. Får tildelt det røde kortet, men fjerner seg ikke og fortsetter å være meget aggressiv. Blir til slutt tatt vekk av sine egne og Grorud sine vakter. Oppsøker oss også inne i gangen på vei til garderobene og er fortsatt like aggressiv. Forlanger å ta en prat med oss, men dette er vi ikke interessert i og det gir vi beskjed om.»

En utvist spiller, trener eller leder som ønsker å gi sin forklaring, må i tilfellet gjøre det uoppfordret innen 24 timer etter kampens slutt. Dersom slik forklaring ikke gis, kan det bli fattet beslutning av NFFs disiplinærutvalg på grunnlag av dommerens rapport alene[9].

Åsanes trener innga ikke slik forklaring, og NFFs disiplinærutvalg besluttet derfor å ilegge treneren tre kampers karantene for «voldsom opptreden».

Åsane anket beslutningen til NFFs ankeutvalg, og uttalte i den forbindelse blant annet følgende: 

«Åsane Fotball stiller seg uforstående til dommerens beskrivelse av hendelsen, især at hendelsen karakteriseres som «slag eller spark».

Det medfører riktighet at A klapper dommeren 2 ganger på skulderen og pekte mot dommeren og sa at «du bommet på den siste der»; en referanse til straffesituasjonen i kampens 92. minutt. Dommeren trakk deretter frem det røde kortet og sa til A at «du tar ikke på meg».

Åsane Fotball mener hendelsens alvorlighet ikke utløser 3 kampers karantene, og at reaksjonen anses uforholdsmessig»

Ved anker over beslutninger fattet av NFFs disiplinærutvalg, finnes det klare begrensninger når det gjelder hva ankeutvalget har mulighet til å overprøve[10]. Grunnen til dette er at disiplinærutvalgets avgjørelser i mindre alvorlige sanksjonssaker normalt skal være endelige.  Ankeutvalget kan bare prøve disiplinærutvalgets tolkning av reaksjonsreglementet, disiplinærutvalgets saksbehandling, og om disiplinærutvalgets avgjørelse er vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling.

Åsanes anførsler i anken gjaldt at feil faktum var lagt til grunn. Siden ankeutvalget ikke har adgang til å overprøve det disiplinærutvalget har lagt til grunn med hensyn til sakens faktum eller bevisvurdering, kunne dommerens avgjørelse om å utvise og dommerens beskrivelse av sakens faktum derfor ikke overprøves.

Selv om Åsane ikke benyttet seg av muligheten til å inngi forklaring innen 24 timer etter kampen var avsluttet, kunne det foreligge feil ved saksbehandlingen for eksempel dersom det fremkom bevis som tilsa at den disiplinærutvalget ikke ville ha fattet tilsvarende beslutning[11] dersom saken hadde vært riktig opplyst på i første omgang[12]. 

I så fall måtte det blitt fremlagt bevis som klart viste noe annet enn de faktiske forholdene avgjørelsen bygget på, og som dermed ville hatt avgjørende innvirkning på beslutningen som ble fattet av disiplinærutvalget[13]. Noen slik dokumentasjon var ikke fremlagt. Det var derfor ikke grunnlag for å konstatere noen feil i saksbehandlingen. 

NFFs ankeutvalg fant heller ikke dokumentasjon som tilsa at beslutningen var vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling. Det praktiske utgangspunktet for karanteutmåling for utvisninger etter punkt 3 og 6 i Retningslinjer for disiplinærsaker, er tre kampers karantene[14]. Siden det nettopp var tre kampers karantene som ble ilagt i denne saken, var det ikke grunnlag for at beslutningen var vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling. 

Et enstemmig ankeutvalg kom dermed til at anken ikke kunne føre frem, og utestengelsen ble derfor stående. 

• Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 25.11.2021, med referanse: NFFA-2021-29

[1] NFFs reaksjonsreglement, kapittel 4. 

[2] Retningslinjer for disiplinærsaker, som vedtas av NFFs forbundsstyre før hver ny fotballsesong starter.

[3] Jf. Retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 6 bokstav f. 

[4] Jf. Retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 6 bokstav a.

[5] Jf. Retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 6 bokstav b.

[6] Jf. Retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 6 bokstav c.

[7] Jf. Retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 6 bokstav d.

[8] Jf. Retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 6 bokstav e.

[9] Jf. NFFs Reaksjonsreglement, § 4-28 (1)

[10] Jf. reaksjonsreglementet § 4-29 (1). 

[11] I dette tilfellet NFFs doms- og sanksjonsutvalg sin beslutning om å ilegge tre kampers karantene. 

[12] Jf. NFFs ankeutvalg sin avgjørelse med referanse NFFA-2019-6.

[13] Det vil i tilfellet være snakk om objektive forhold, for eksempel om riktig person er utvist og hvor lang tid som faktisk er brukt dersom tidsmomentet er vektlagt. Mer skjønnsmessige avgjørelser, slik som disiplinærutvalgets forståelse av retningslinjene og dommerens bruk av utvisnings- og bortvisningshjemler i spillereglene, kan ikke overprøves av ankeutvalget som en del av saksbehandlingen.

[14] Selv om punktene åpner for tre til seks kamper karantene, jf. NFFA-2021-15

• Eksempel 4:

Klubbens mulighet til å anke når en spiller blir utestengt etter rødt kort 

Saken gjelder:      Saken gjelder anke over disiplinærutvalgets beslutning om å ilegge en Skeid-spiller to kampers karantene, etter en takling i det 25. minutt i kampen mot Sandnes Ulf 10.04.2023. Taklingen ble vurdert som «alvorlig brudd på spillereglene».  

Hvorfor spillerens anke ikke ble tatt til følge:

Når en spiller blir utvist i noen av de fire øverste divisjonene for menn, tre øverste divisjonene for kvinner, eller i NM, blir karantene vurdert av NFFs disiplinærutvalg[1].

Før hver fotballsesong starter, vedtar NFFs forbundsstyre retningslinjer for sanksjoner mot utviste spillere, trenere og leder. De mindre alvorlige utvisningsgrunnene gir karantene i en kamp[2], mens karantene i to kamper[3] normalt gis ved noe grovere forseelser, som blant annet å sparke etter eller slå en annen spiller i kamp om ballen, gjentatt eller grov munnbruk mot dommer, alvorlig brudd på spillereglene, eller for å nekte å oppgi navn eller andre opplysninger som dommer ber om. Karantene i 3 – 6 kamper[4] gis ved grove forseelser, som blant annet spark eller slag etter annen spiller, spark eller slag i kamp om ballen, spark eller slag hvis spillet er avbrutt eller foregår på annet sted, spark eller slag etter dommer, opptreden eller uttalelser som kan anses rasistiske eller diskriminerende, spytting på motspiller eller enhver annen person, eller for voldsom opptreden. 

Når en spiller, trener eller leder blir utvist, har den utviste et eget ansvar for å fremlegge eventuelle relevante bevis for disiplinærutvalget. Dette følger uttrykkelig i retningslinjene for disiplinærsaker[5]:

«Det er fri bevisførsel i norsk fotball. Anmelder og den som kan bli ilagt sanksjon må selv legge frem for avgjørelsesmyndigheten de bevis vedkommende mener er egnet til å belyse saken, herunder eventuelle tilgjengelige TV/video-opptak».

Kampens dommer vurderte den aktuelle taklingen som et alvorlig brudd på spillereglene[6], og beskrev den i sin rapport slik: 

«Takling med stor kraft og fart skrått bakfra. Ingen mulighet til å spille ball.»

Skeid innga ikke forklaring innen 24 timer fra kampslutt[7], slik man kan gjøre for å sikre at den utvistes syn på situasjonen kommer med i vurderingen. Disiplinærutvalget fattet derfor, på grunnlag av dommerens rapport, beslutning om at spilleren skulle utestenges i to kamper. 

Skeid anket beslutningen, og viste til at video fra situasjonen, etter deres oppfatning, dokumenterte at spilleren ikke taklet på en slik måte som dommeren beskrev i sin rapport. Skeid var uenige i vurderingen om rødt kort, men aksepterte dette likevel siden dommeren måtte vurdere ut ifra et øyeblikksbilde. Skeid hevdet at det i denne saken uansett burde holde som reaksjon, at de spilte mesteparten av kampen med en spiller mindre. 

Når beslutninger fattet av NFFs disiplinærutvalg blir anket, er det klare begrensninger for hva ankeutvalget har anledning til å overprøve[8]. Grunnen til dette er at disiplinærutvalgets avgjørelser i mindre alvorlige sanksjonssaker normalt skal være endelige. Ankeutvalget kan bare prøve disiplinærutvalgets tolkning av reaksjonsreglementet, disiplinærutvalgets saksbehandling, og om disiplinærutvalgets avgjørelse er vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling. 

Ankeutvalget har dermed for eksempel ikke mulighet til å overprøve det disiplinærutvalget har lagt til grunn med hensyn til sakens faktum, eller disiplinærutvalgets bevisvurdering[9]. Ankeutvalget kan dermed ikke overprøve dommerens avgjørelse om å utvise eller dommerens beskrivelse av faktum, når disiplinærutvalget har lagt disse vurderingene til grunn[10].

Ankeutvalget konstaterte innledningsvis at disiplinærutvalgets beslutning ikke er i strid med NFFs reaksjonsreglement. 

Neste vurderingstema for ankeutvalget, var disiplinærutvalgets saksbehandling. For at ankeutvalget skal kunne oppheve disiplinærutvalgets beslutning på grunn av saksbehandlingen, må det normalt fremlegges dokumentasjon som påviser brudd på saksbehandlingsreglene. 

For eksempel kan det hende at saksbehandlingen ikke har vært god nok dersom det i forbindelse med anke fremlegges bevis som viser at den forrige instansen ikke ville ha fattet[11] samme beslutning dersom saken hadde vært riktig opplyst til å begynne med[12].  

Etter ankeutvalgets vurdering var det ikke slik at det fremlagte videobeviset klart motbeviste de faktiske forhold som disiplinærutvalgets avgjørelse bygget på. Dermed ville det etter ankeutvalgets syn ikke hatt noen avgjørende innvirkning på avgjørelsen, dersom videobeviset hadde vært en del av disiplinærutvalgets avgjørelsesgrunnlag.

Ankeutvalget pekte i den forbindelse også på at når en klubb velger å ikke sende inn forklaring og eventuelle ytterligere bevis ved en utvisning, tar klubben i utgangspunktet risikoen for at saken kan bli vurdert annerledes enn om den hadde blitt belyst av ytterligere bevis[13].

Etter ankeutvalgets vurdering, heftet det ikke saksbehandlingsfeil ved disiplinærutvalgets beslutning.

Siden det følger av retningslinjene for disiplinærsaker at «alvorlig brudd på spillereglene» normalt skal medføre nettopp to kampers karantene, var det heller ikke grunnlag for å hevde at disiplinærutvalgets beslutning var vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling.

Ankeutvalgets konklusjon ble dermed at disiplinærutvalgets avgjørelse var fattet på et lovmessig grunnlag, og anken ble ikke tatt til følge. Utestengelsen i to kamper ble derfor stående.

• Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 17.04.2023, med referanse: NFFA-2023-8

[1] Jf. NFFs Reaksjonsreglement, § 4-25 (1). 

[2] Jf. NFFs Retningslinjer for disiplinærsaker, pkt. 1.

[3] Jf. NFFs Retningslinjer for disiplinærsaker, pkt. 2.

[4] Jf. NFFs Retningslinjer for disiplinærsaker, pkt. 3.

[5] Pkt. 13 (1). 

[6] Jf. NFFs Retningslinjer for disiplinærsaker, pkt. 2 c.

[7] Jf. NFFs Reaksjonsreglement § 4-28 (1).

[8] Jf. reaksjonsreglementet § 4-29 (1). 

[9] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-29 (1). 

[10] Jf. NFFs ankeutvalg sin avgjørelse med referanse NFFA-2019-11. 

[11] I tilfelle må det foreligge dokumentasjon som klart motstrider de faktiske forhold avgjørelsen bygger på, og som dermed ville hatt avgjørende betydning for avgjørelsen. Det vil typisk dreie seg om objektive forhold, som om riktig person er utvist og hvor lang tid som faktisk er brukt hvis tidsmomentet er vektlagt. Mer skjønnsmessige avgjørelser, slik som disiplinærutvalgets forståelse av retningslinjene og dommerens bruk av utvisnings- og bortvisningshjemler i spillereglene, kan ankeutvalget ikke overprøve som en del av saksbehandlingen.

[12] Jf. NFFs ankeutvalg sin avgjørelse med referanse NFFA-2019-6. 

[13] Jf. NFFs ankeutvalg sin avgjørelse med referanse NFFA-2019-6.