Fotball og jus: Hvilke dommerfeil (med eller uten hjelp fra VAR) kan føre til omkamp?

• Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

1. NFFs regelverk

Det klare utgangspunktet er at en fotballkamp er avgjort når dommeren har blåst den av. I noen spesielle tilfeller^[1] vil et kampresultat likevel kunne bli omgjort, for eksempel ved omkamp.

Det skal mye til for at en dommerfeil skal kunne føre til omkamp. I tilfellet må protest være begrunnet med^[2]:

«…grove feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket, men ikke feil i dommerens skjønnsutøvelse…»  

Begrepet «grove feil» tilsier at dommeren må ha gjort en feil av en viss betydning, og at det er en høy terskel for at dette vilkåret skal være oppfylt. Feil i dommerens utøvelse av skjønn^[3] vil det altså ikke føre til noe å protestere mot.

Dersom en dommer har gjort en slik grov feil, skal kampen spilles på nytt dersom det i tillegg er «overveiende sannsynlig at feilen har påvirket kamputfallet». 

I dette vilkåret, ligger det altså krav til mer enn bare alminnelig sannsynlighetsovervekt; det må foreligge en høy grad av sannsynlighet^[4] for at feilen har påvirket kamputfallet. 

Om sannsynlighetskravet er oppfylt, avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering av alle de relevante forholdene i den aktuelle kampen. I denne vurderingen legges det særlig vekt på hvor mye tid av kampen som gjensto og hva stillingen var, da feilen ble begått.

Videoassistert dømming (VAR) ble som kjent tatt inn i regelverket NFFs regelverk^[5] før starten av 2023-sesongen. 

Ifølge regelverket^[6] skal VAR brukes til støtte for kampens dommer, for å unngå klare, åpenbare og alvorlige feil i forbindelse med: 

• vurdering av om det er scoret mål eller ikke,
• vurdering av om det skal dømmes straffespark eller ikke,
• vurdering av om et regelbrudd kvalifiserer til direkte utvisning (og altså ikke advarsel, eller advarsel nr. 2) eller
• vurdering av om feil spiller har blitt gitt advarsel eller utvisning.

VAR skal gi råd til kampens dommer ved å analysere videoreprise av den aktuelle situasjonen, men det er dommeren som tar den endelige avgjørelsen, og som vurderer om han skal se på videoreprisen selv eller ikke. 

Når VAR blir involvert i en dommeravgjørelse, vil det uansett være hoveddommerens beslutning som kan være gjenstand for eventuell protest (som eventuelt kan føre til omkamp). 

For å ha forhåpninger om at en protest på en dommeravgjørelse etter bruk av VAR skal føre fram, må det dermed pekes på en grov feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket. I tillegg må det være overveiende sannsynlig at dommerfeilen har påvirket kamputfallet. 

2. Eksempler på at dommerfeil har gitt omkamp

• 2.1. Rødt kort for tilbakespill i det 53. minutt^[7]

I en kamp mellom Eik Tønsberg og Follo, ble Follo sin målvakt utvist for tilbakespill i det 53. minutt. Stillingen var da 1-0 til Eik Tønsberg. Eik Tønsberg scoret igjen etter 82 minutter, og vant til slutt kampen 2-0. 

Det var ikke grunnlag i regelverket^[8] for å utvise en målvakt for tilbakespill, og utvisningen ble dermed ansett for å være en grov feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket.

Ankeutvalget mente at også det var overveiende sannsynlig at feilen hadde påvirket kamputfallet: 

«Ved en knapp ledelse og nesten en hel omgang igjen å spille vil en feilaktig utvisning fort være en vesentlig faktor som påvirker kamputviklingen. Det mener ankeutvalget klart er tilfellet i foreliggende sak.»

Kampen ble dermed besluttet omberammet og spilt på nytt. Resultatet i omkampen ble 1-1.

• 2.2. Feilaktig direkte rødt kort for hands i det 58. minutt^[9]

Etter en kamp mellom Furuflaten IL og Nordkjosbotn IL, la Furuflaten inn en protest med den begrunnelse at en av deres spillere fikk feilaktig rødt kort. 

Den aktuelle spilleren hadde fått direkte rødt kort for i motstanderens straffesparkfelt å ha vippet ballen mot mål med hånden. Det var ifølge NFFs ankeutvalg klart at forseelsen ikke var av en slik karakter at det skulle reageres med rødt kort. Det var derfor en grov feil ved dommerens forståelse av regelverket å gi rødt kort. 

Furuflatens spiller ble utvist etter 58 minutter. Dermed måtte laget spille 32 minutter og eventuell tilleggstid med én mann mindre enn det skulle ha gjort. Da utvisningen fant sted, var stillingen 0-1. Kort tid etter utvisningen økte Nordkjosbotn til 0-2. Deretter reduserte Furuflaten til 1-2, før Nordkjosbotn fastsatte sluttresultatet til 1-3 rett før slutt.

Etter Ankeutvalgets oppfatning tilsa dette kampbildet at kampen må sies å ha vært uavklart da spilleren ble utvist, og frem til helt på tampen av kampen. Utvisningen var derfor noe som sannsynligvis påvirket kamputviklingen, siden Furuflaten måtte spille såpass lenge med en spiller utvist.

Ankeutvalget viste også til at både dommeren og dommerveilederen i sine uttalelser syntes mene at feilen hadde påvirket kamputfallet.

Ankeutvalget kom derfor, under tvil, til at sannsynlighetsvilkåret var oppfylt, slik at kampen skulle spilles på nytt.

• 2.3 Rødt kort for hands etter 18 minutter selv om ballen gikk i mål og det ble dømt mål^[10]

Etter en kamp mellom Alvdal og Tiller i 3. divisjon la Tiller inn protest og hevdet at en av deres spillere hadde fått feilaktig rødt kort. Spilleren hadde stoppet ballen med hånden, før ballen gikk i mål. 

Ankeutvalget fant at det var gjort en grov feil av dommeren da han ga spilleren rødt kort, og samtidig godkjente målet.

Tiller sin spiller ble utvist etter 18 minutter. Dermed måtte laget spille mer enn 72 minutter med én mann mindre enn de skulle ha gjort. Alvdal vant kampen 3-1. Ankeutvalget fant at det var overveiende sannsynlig at feilen hadde påvirket kamputfallet, og at kampen derfor skulle spilles på nytt. 

• 2.4. Spiller fikk to gule kort uten å bli utvist^[11]

Etter en kamp mellom Tønsberg og Fram, la Tønsberg inn en protest begrunnet med at en av Frams spillere fikk to gule kort under kampen uten å bli utvist. 

NFFs ankeutvalg kom i utgangspunktet til at dommeren ikke hadde misforstått regelverket, siden det ikke var grunn til å anta at dommeren ikke visste at en spiller som hadde fått sitt andre gule kort, skulle utvises. Dommeren hadde gjort en feil ved ikke å oppfatte at spilleren allerede hadde et gult kort fra før da han ila spilleren det andre gule kortet. 

Selv om det ikke var tale om feil forståelse av regelverket, fant Ankeutvalget likevel at det ut fra regelens hensikt var grunn til å tolke bestemmelsens ordlyd noe utvidende slik at den aktuelle bestemmelsen likevel kom til anvendelse på dette tilfelle. 

Det forelå dessuten «andre vesentlige forhold som har ledet til at kampen ikke ble avviklet på sportslige vilkår», som er et eget grunnlag for protest^[12].

Ankeutvalget la også vekt på at feilen ikke ble forhindret av spilleren selv og lagledelsen, slik de kunne og burde gjort. 

Det var i utgangspunktet dommeren som gjorde selve feilen som medførte at Fram spilte med én spiller mer enn de skulle ha gjort i nesten en hel omgang. Både spilleren selv og lagledelsen hadde imidlertid skyld i at kampen ikke ble avviklet på sportslige vilkår. Da spilleren ble forespurt om det første gule kortet, benektet han at han hadde fått gult kort. 

Spilleren skulle etter Ankeutvalgets oppfatning ha besvart dommerens spørsmål sannferdig. Videre skulle Frams lagledelse ha reagert og gjort dommeren oppmerksom på feilen. 

Slik Ankeutvalget så det var dette vesentlige forhold som medførte at kampen ikke ble avviklet på sportslige vilkår, og disse forholdene skyldtes Fram. 

Ankeutvalget fant derfor at kampen skulle spilles på nytt^[13] dersom Ankeutvalget kom til at det var sannsynlig at forholdet har påvirket kamputfallet. 

Ankeutvalget tok ved denne vurderingen utgangspunkt i hensynet bak regelen: kamper som er spilt, skal som den klare hovedregel være endelige. En mulighet for at kamputfallet ble påvirket, skal ikke være tilstrekkelig. På den annen side er det ikke mulig å fastslå med stor grad av sikkerhet at en manglende utvisning har påvirket kamputfallet. Det kan imidlertid ikke innebære at det aldri kan føre til at kampen skal spilles på nytt, at et lag spiller med en spiller for mye. 

Basert på de foreliggende opplysningene i saken fant Ankeutvalget at det var tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for at det har påvirket kamputfallet at et lag spilte med en spiller for mye nesten en hel omgang, og at kampen følgelig skulle spilles på nytt.

• 2.5. Keeper fikk feilaktig kort for hands^[14]

Etter en kamp mellom Egersund og Riska^[15], la Riska inn protest med den begrunnelse at lagets målvakt fikk feilaktig gult kort og dermed en tidsbestemt utvisning. 

Riskas målmann hadde hatt kontroll på ballen innenfor 16-meteren. Selv om han tok med seg ballen utenfor 16-meteren fratok han ikke motparten noen målsjanse. Dermed var det ikke grunnlag i regelverket for å gi kort, og dermed tidsbegrenset utvisning. 

Det forelå dermed en grov feil ved dommerens forståelse av regelverket.

NFFs ankeutvalg uttalte at det normalt ikke er mulig å fastslå med sikkerhet at en dommerfeil som medfører en tidsbegrenset utvisning på 5 minutter, faktisk har påvirket kamputfallet. Ifølge ankeutvalget kunne dette imidlertid ikke innebære at en slik feil aldri kunne føre til at kampen skal spilles på nytt. 

Egersund hadde scoret to mål i løpet av den femminuttersperioden Riska feilaktig hadde fått sin keeper utvist. På bakgrunn av de forklaringene og opplysningene som var gitt i saken, fant Ankeutvalget at det var overveiende sannsynlig at den feilaktige utvisningen har påvirket kamputfallet. 

Kampen skulle derfor spilles på nytt. 

3. Eksempler på at protest har blitt avvist

• 3.1. Dommerens skjønnsutøvelse kunne ikke protesteres på^[16]

LSK Kvinner innga protest etter en Toppserie-kamp som Avaldsnes hadde vunnet 2-1. Den avgjørende problemstillingen var om keeperen hadde plukket opp ballen med hendene utenfor straffeområdet, og dermed fratatt motstanderlaget en åpenbar scoringsmulighet^[17] i det 87. minutt, da stillingen var 1-1. LSK mente at ballen ble plukket opp innenfor straffeområdet, og at keeperen uansett ikke fratok motstanderlaget en åpenbar scoringsmulighet. 

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt ballen var innenfor eller utenfor straffeområdet, bemerket NFFs doms- og sanksjonsutvalg at dommerteamet hadde foretatt en vurdering basert på deres umiddelbare oppfatning av situasjonen. Denne vurderingen bygde på dommerteamets skjønnsutøvelse, og var derfor ikke et forhold som kunne danne grunnlag for protest. 

Også spørsmålet om hvorvidt Avaldsnes ble fratatt en «åpenbar scoringsmulighet», er et spørsmål som beror på dommerens skjønnsutøvelse. Derfor var heller ikke dette noe det var rettslig anledning til å overprøve.

Det forelå dermed ikke protestgrunnlag. 

• 3.2. Dommerens vurdering var skjønnsutøvelse, ikke regelforståelse^[18]

Storelva Allidrettslag vant en kamp mot IL Ulfstind 4-2. Etter kampen la Ulfstind inn en protest med den begrunnelse at Storelva feilaktig ble tildelt et straffespark. 

NFFs ankeutvalg kom til at dommeren ikke hadde utvist feil forståelse av regelverket, og således at protesten ikke kunne tas til følge.

Dommerens forklaring viste at han var klar over reglene og det er derfor ikke grunn til å anta at dommeren ikke visste at en spiller – etter at straffesparket er tatt – ikke kan berøre ballen igjen før en annen spiller har berørt ballen. Dommeren forklarte at han 

«vet faktisk ikke om keeper reddet i stanga eller om den gikk rett på stanga». 

Dommeren tok dermed en skjønnsmessig avgjørelse da straffesparket ble tatt; at straffesparket og returen var korrekt og han godkjente målet. Dette på tross av at han etter å ha hørt reaksjoner fra spillere i etterkant ble usikker på om han hadde tatt en riktig avgjørelse. Denne tvilen gjaldt imidlertid hans skjønnsutøvelse, og ikke hans forståelse av regelverket eller en eventuell vurdering av de faktiske forhold. 

Siden dommeren hadde gjort en skjønnsmessig vurdering, og ikke gjort feil i forståelsen av regelverket, var det ikke grunnlag for protest. 

• 3.3. Feil i vurdering av hvilken spiller som skulle ha gult kort, var feil ved dommerens skjønnsutøvelse^[19]

Feil spiller hadde fått gult kort, med den følge at han feilaktig ble utvist for sitt andre gule kort.

Ankeutvalget kom til at det i denne saken forelå feil ved dommerens skjønnsutøvelse, og at det dermed ikke var grunnlag for protest i henhold til gjeldende reglement.

Ankeutvalget uttalte at dommerens oppfatning og vurdering av hva som skjer under spillets gang, er en skjønnsutøvelse. Hvis dommeren tildeler en spiller et gult eller rødt kort for en handling som det etter spillereglene ikke kan gis kort for, kan det etter omstendighetene være en grov feil ved dommerens forståelse av regelverket, men hvis dommeren gir en spiller et gult eller rødt kort fordi dommeren mener eller tror at spilleren har begått en forseelse som etter spillereglene kan medføre et slikt kort, er det en skjønnsutøvelse. 

For det første kan dommeren gjøre feil med hensyn til om handlingen i det hele tatt ble begått. Fjernsynsbilder kan bevise at det for eksempel ikke var noen kontakt mellom spillerne, eller at spilleren for eksempel ikke tok ballen med hånden. 

For det andre kan dommeren, som i denne saken, ta feil med hensyn til hvilken spiller det var som begikk handlingen som det gis kort for. Både vurderingen av om handlingen ble begått, og vurderingen av hvilken spiller det var som begikk handlingen, er skjønnsutøvelser der feil ikke kan være et grunnlag for protest.

Dette er skjønnsutøvelser på samme måte som for eksempel vurderingen av om ballen har vært over målstreken eller om et mål skulle vært annullert på grunn av offside, som heller ikke kan være grunnlag for protest selv om det er klart at dommeren gjorde en feil. 

Avgjørelser som gjelder fakta, er endelige^[20] når spillet er gjenopptatt eller kampen avsluttet.

• 3.4. En dommer hadde anledning til å rette opp egen feil, og hadde derfor ikke begått noen grov feil som kunne gi protestgrunnlag^[21]

SK Vard Haugesund innga protest etter å ha tapt 3-0 mot FK Ørn Horten. Protesten ble begrunnet med at dommeren feilaktig skulle ha annullert et Vard-mål på stillingen 0-0. 

I den aktuelle situasjonen hadde dommeren omgjort sin egen beslutning om at Vard Haugesund fikk sette i gang et frispark på midtbanen raskt. Omgjøringen medførte at frisparket måtte tas på nytt, og et mål måtte dermed annulleres.

Ankeutvalget fant at dommeren hadde adgang til dette, og at han dermed forsto og praktiserte regelverket korrekt. Det avgjørende for ankeutvalget var at omgjøringen skjedde før spillet ble gjenopptatt etter scoringen. Hvis spillet hadde blitt gjenopptatt etter scoringen, hadde omgjøringsadgangen vært avskåret^[22]. 

Ettersom spillet ikke var gjenopptatt, kunne dommeren med rette gå tilbake på beslutningen om å la Vard Haugesund sette i gang frisparket raskt, når han senere vurderte at beslutningen var feil. Når dommeren benyttet denne adgangen, var det naturligvis riktig at frisparket skulle tas på nytt og at målet dermed måtte annulleres.

Etter ankeutvalgets syn var dette også i samsvar med «spillets ånd og idealer», og Fair Play. Dommeren måtte ha anledning til å rette opp egne feil, så lenge dette skjedde før spillet er gjenopptatt

NFFs ankeutvalg kom dermed til^[23] at det ikke forelå en grov feil ved dommerens forståelse og praktisering av regelverket.

• 3.5. Mål skulle ikke vært godkjent, men det var ikke overveiende sannsynlig at feilen hadde påvirket kamputfallet^[24]

Etter en kamp mellom Idd SK og FK Sparta Sparpsborg, la Sparta Sarpsborg inn protest med den begrunnelse at dommeren hadde praktisert regelverket feil ved å godkjenne 2–0-målet til Idd SK. Dette ble også sluttresultatet. Fotballkretsen tok protesten til følge med den følge at kampen måtte spilles på nytt. 

NFFs ankeutvalg la dommerens forklaring til grunn. I henhold til denne traff ballen hjulet på FK Sparta Sarpsborgs mål, for så å komme i retur, hvorpå det ble scoret av Idd SK. 

Det fulgte av gjeldende regelverk^[25] at ballen i den aktuelle situasjonen, skulle ha blitt regnet som «å ha gått ut av spill», og det skulle ha vært dømt utspark fra mål eller hjørnespark. Idd SKs mål skulle derfor ikke ha vært godkjent. 

Situasjonen oppsto i det 73. spilleminutt, på stillingen 1-0 til Idd SK. Basert på sakens opplysninger fant Ankeutvalget ikke holdepunkter for at det var «overveiende sannsynlig» at feilen hadde påvirket kamputfallet. Kampen skulle dermed ikke spilles på nytt. 

• 3.6. En spiller ble ikke utvist etter å ha fått gult kort nr. 2, men det var ikke overveiende sannsynlig at feilen hadde påvirket kamputfallet^[26]

I en kamp i 2021, fikk ett av lagene urettmessig spille med én spiller mer i ti-elleve minutter, som følge av at dommeren ikke hadde gitt utvisning da en spiller fikk sitt andre gule kort i løpet av kampen. 

NFF Oslo konkluderte med at dette innebar en grov feil ved dommerens forståelse og praktisering av regelverket som med overveiende sannsynlighet påvirket kamputfallet.

NFFs ankeutvalg var enig i at dette var en grov feil, men ikke at det var overveiende sannsynlig at den hadde påvirket kampresultatet. Det ble vist til at perioden det ene laget skulle spille med én spiller mindre, var relativ kort, og ankeutvalget fant ikke grunnlag for at kamputfallet med «overveiende sannsynlig» hadde vært annerledes hvis laget hadde spilt med én spiller mindre i ti- elleve minutter. At det er en mulighet for at kamputfallet ville blitt annerledes, er ikke tilstrekkelig. 

Det ble også vist til at spillerne var relativt unge. Selv om det ville være en fordel for motstanderen at det ene laget spilte med én spiller mindre i perioden, er det ikke nødvendigvis slik at det andre laget hadde dratt fordel av det.

• 3.7. En spiller ble ikke utvist etter å ha fått gult kort nr. 2, men det var ikke overveiende sannsynlig at feilen hadde påvirket kamputfallet^[27]

Etter en kamp mellom Hallingdal FK og Valdres som endte 1-1, la Valdres inn protest med den begrunnelse at en av Hallingdals spillere fikk sitt andre gule kort under kampen uten å bli utvist umiddelbart.

NFFs ankeutvalg fant ut fra en helhetsvurdering av sakens opplysninger at det ikke var overveiende sannsynlig at den aktuelle feilen hadde påvirket kamputfallet. 

Ankeutvalget la særlig vekt på at det var tale om relativt kort tid hvor spilleren var på banen uberettiget, bare 6-10 minutter. Slik kampen var beskrevet av sakens parter fant ikke Ankeutvalget grunnlag for å legge til grunn at Valdres ville ha vunnet kampen dersom spilleren ikke hadde vært på banen i den aktuelle perioden. 

• 3.8. Formell protest ble ikke ansett for å være inngitt^[28]

Heimdal J13 vant OBOS-cupkampen over Strindheim 4–2 etter ekstraomganger, uten golden goal. Ifølge turneringsreglementet skulle imidlertid ekstraomgangene ha vært spilt med golden goal. Ved riktig regelhåndhevelse hadde Strindheim altså vunnet 2–1. 

Etter kampen sendte Strindheim en klage til NFF Trøndelag, og kretsen besluttet å korrigere sluttresultatet til 2–1-seier til Strindheim. Heimdal anket avgjørelsen. 

NFFs ankeutvalg kom til at det ikke var lagt inn protest, og at det derfor ikke var grunnlag for å gjøre om sluttresultatet. Klubbens henvendelse til NFF Trøndelag etter kampslutt, kunne etter ankeutvalgets syn ikke anses som en protest.

---

^[1] Protestadgangen i reaksjonsreglementet kapittel 5 er eneste mulighet etter NFFs regelverk til å få et ferdigspilt kampresultat omgjort, jf. NFFA-2022-27. 

^[2] NFFs reaksjonsreglement, § 5-3 bokstav c.

^[3] For eksempel vurderingen av om spilleren var eller ikke var i offsideposisjon, eller om spilleren holdt eller ikke holdt i motstanderens drakt.

^[4] Dvs. at det må vurderes slik at det er en del mer enn 50% sannsynlighet for at feilen har påvirket kamputfallet.

^[5] Jf. Vedlegg 1 til NFFs spilleregler, «Om videoassistert dømming (VAR). 

^[6] Jf. Vedlegg 1 til NFFs spilleregler, «Om videoassistert dømming (VAR) pkt. 2.

^[7] Avgjørelse med referanse NFFA-2022-26

^[8] NFFs spilleregler, regel 12.1

^[9] Avgjørelse med referanse NFFA-2015-10

^[10] Avgjørelse med referanse NFFA-2012-10

^[11] Avgjørelse med referanse NFFA-2016-14

^[12] Jf. reaksjonsreglementet § 5-3 (1) bokstav e)

^[13] Jf. reaksjonsreglementet § 5-11 (1), denne vurderingen avgjøres ut fra en alminnelig sannsynlighetsvurdering uten at det kreves at det er overveiende sannsynlig.

^[14] Avgjørelse med referanse NFFA-2016-1

^[15] Kvalifisering for G16 Elite

^[16] Avgjørelse med referanse NFFD-2022-3P

^[17] Jf. Spillereglene pkt. 12.3.

^[18] Avgjørelse med referanse NFFA-2016-17

^[19] Avgjørelse med referanse NFFA-2016-16

^[20] Jf. spillereglenes regel 5

^[21] Avgjørelse med referanse NFFA-2023-11

^[22] Jf. spillereglene punkt 5.2 fjerde ledd, første kulepunkt

^[23] Jf. NFFs ankeutvalg sin avgjørelse med ref. NFFA-2023-11.

^[24] Avgjørelse med referanse NFFA-2018-22

^[25] Regelen for «Ball som treffer fastmontert gjenstand på utsiden av et mål», er beskrevet i punkt 5 – Fokusområder 2018, innfelt i NFFs Rundskriv – 02/2018

^[26] Avgjørelse med referanse NFFA-2021-13

^[27] Avgjørelse med referanse NFFA-2016-22

^[28]  Avgjørelse med referanse NFFA-2022-27

• Les også: Fotball og jus: Hva skal til for å utestenge en trener for «upassende opptreden»?
• Les også: Fotball og jus: Noen praktiske eksempler fra NFFs ankeutvalg
• Les også: Fotball og jus: Flere praktiske eksempler fra NFFs ankeutvalg
• Les også: Fotball og jus: Nye praktiske eksempler fra NFFs ankeutvalg
• Les også: Fotball og jus: Trenersaken fra NFFs ankeutvalg
• Les også: Fotball og jus: Nye eksempler på trenersaken fra NFFs ankeutvalg