Fotball og jus: Hva skal til for å utestenge en trener for «upassende opptreden»?

Mange trenere kan nok kjenne seg igjen i at det kan bli litt vel høy temperatur på sidelinjen i løpet av en kamp. I kampens hete har man kanskje blitt i overkant engasjert, og gjort eller sagt ting som man helst burde latt være. Når en trener opptrer upassende, kan NFF reagere med utestengelse eller andre sanksjoner. Hvor går grensa for hva som er så upassende at det kan gi utestengelse?

Skrevet av Norsk Fotballtrenerforening

28. august 2023

Foto: Ivar Thoresen

Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

NFFs regelverk

I NFFs regelverk^[1] finnes det rettslig grunnlag for å ilegge en trener sanksjon for forskjellige typer uakseptabel opptreden i forbindelse med kamp. I denne artikkelen vil fokus være på handlinger som i NFFs regelverk^[2] sin forstand er «upassende opptreden» mot spillere, dommere, andre trenere, publikum eller andre.

Før hver ny fotballsesong sparkes i gang på norske fotballbaner, fastsetter NFFs forbundsstyre rådgivende retningslinjer for disiplinærsaker. Disse retningslinjene gjelder blant annet utmåling av karantene^[3], for å sikre at like tilfeller blir likt behandlet.

I retningslinjene som gjelder for 2023-sesongen^[4] heter det at upassende opptreden/uttalelser normalt skal resultere i én til tre kampers karantene, og at reaksjonen bør skjerpes ved gjentakelse.

Hvilken sanksjon treneren får for sin upassende opptreden, vil avhenge av hvor kritikkverdig opptreden det er snakk om.

Ifølge retningslinjene^[5] vil utestengelse i èn kamp vanligvis bli gitt til trener eller leder som opptrer på følgende måte:

munnbruk mot dommer,
grov munnbruk^[6] mot med-/motspiller, publikum eller andre,
blir tildelt sin andre advarsel i samme kamp,
kaster/sparker drikkeflasker eller andre gjenstander inn på spillebanen eller mot motstanderlagets tekniske område,
trer inn i motstanderlagets tekniske område på konfronterende måte,
dytter en annen spiller, trener eller leder hvis spillet er avbrutt eller foregår på annet sted på banen eller
bruker ikke-godkjent elektronisk utstyr eller ved bruken av utstyret opptrer på en uakseptabel måte.

Ifølge retningslinjene^[7] vil følgende opptreden av en trener eller leder normalt gi utestengelse i to kamper:

kaste/sparke gjenstander som treffer med-/motspiller, publikum eller andre,
gjentatt eller grov munnbruk mot dommer^[8]
å tre inn på spillebanen for å forstyrre spillet, motstanderlagets spillere eller en i dommerteamet eller
å nekte å oppgi navn eller andre opplysninger som dommer ber om.

Ifølge retningslinjene^[9] vil følgende opptreden av en trener eller leder normalt gi utestengelse i 3 – 6 kamper:

å sparke etter eller slå etter en annen person,
å sparke eller slå en annen person,
å sparke etter eller slå etter dommer,
å spytte på en motspiller eller enhver annen person,
opptreden eller uttalelser som kan anses rasistiske eller diskriminerende eller
voldsom opptreden.

Det er presisert i retningslinjene^[10] at alle uttalelser som er egnet til å så tvil om dommerens integritet/nøytralitet, eller som er egnet til å så tvil om dommerens kunnskap, skal anses som upassende opptreden.

Det er også presisert at grov munnbruk rettet direkte mot medlemmer av dommerteamet, uttalt til medier eller uttrykt på sosiale medier, også skal regnes som upassende opptreden.

Dersom upassende opptreden/uttalelse har kommet etter kraftig provokasjon, kan reaksjonsformen irettesettelse benyttes i stedet for utestengelse^[11].

2. Sanksjoner gitt for upassende uttalelser rettet mot dommeren

2.1 En trener fikk karantene i to kamper for upassende rop/uttalelser mot dommeren.^[12]

Situasjonen ble av dommeren beskrevet slik:

«Arendal får et frispark mot seg på overtid i kampen som lederen er sterkt uenig i. Han tildeles først et gult kort for protester. Ved tildeling trer treneren inn på spillebanen (5-6 meter inn på banen) og fortsetter å protestere/gestikulere med arm mot meg som dommer. Han bruker ordene «jævla pissdommer» før han tildeles det røde kortet.»

NFFs ankeutvalg kom til at det ikke var grunnlag for å omgjøre avgjørelsen til NFFs disiplinærutvalg om å utestenge treneren i to kamper.

2.2 En trener fikk karantene i to kamper for upassende rop/uttalelser rettet mot dommeren og dommeravgjørelsene^[13].

Uttalelsene ble av dommeren beskrevet slik:

«Jeg dømte kamp på lørdag. Der henviste jeg treneren til ÅIF, A på tribunen.

Bakgrunnen er at jeg i første omgang ga han tilsnakk etter at han høylytt stilte spørsmål ved dommertrioens kvalifikasjoner og var selvfølgelig uenig i våre avgjørelser.

Etter flere negative tilrop utover i kampen, fikk han i 2. omgang beskjed om å sette seg på tribunen. Det gjorde han, men fortsatte likevel med sin lagledelse fra den posisjonen.

Etter kampen kom to av ÅIFs spillere, deriblant lagets kaptein og takket for kampen. De gratulerte oss med god dømming, og ba oss ikke bry oss om lagets trener.»

NFFs ankeutvalg kom til at karantene i to kamper var en passende reaksjon for en slik opptreden.

Ankeutvalget la i skjerpende retning vekt på at det var tale om en voksen trener, og at det må forutsettes at trenere/lagledere er godt kjent med regelverket og reglene om fair play, samt at trenere/lagledere forutsettes å være gode forbilder for øvrige aktører på banen.

Det ble også lagt skjerpende vekt på at treneren tidligere hadde fått bot for tilsvarende episode i samme sesong.

2.3 En trener ble utestengt i to kamper for upassende oppførsel etter uttalelser til dommer i og etter kamp^[14].

Dommeren beskrev i sin rapport hendelsene slik:

«Etter et frispark som dømmes til motstanderen, kommer voldsomme utbrudd fra lagleder. Jeg løper bort for å roe han ned og han får siste advarsel. Etter kampens slutt kommer han bort til meg og kommer med samme utbrudd og han gir seg ikke. Dette i påhør av spillere, trenere og publikum. Hans oppførsel smitter over på hans spillere under spillets gang, dette gir utslag i 4. stk. gule kort til hans lag. Jeg sier han til slutt at jeg vil sende inn rapport på han, og dette skjedde på spillebanen rett etter kampslutt. Slike lagledere med sånn oppførsel bør slås hardt ned på, og de bør lære seg FAIR PLAY.»

NFFs ankeutvalg konkluderte med at treneren ikke hadde blitt bortvist under kampen, men at dommeren hadde rapportert forholdet først i etterkant av kampen. Siden treneren ikke var gjort kjent med anmeldelsen og gitt en rimelig frist for svar, var dette en saksbehandlingsfeil fra kretsens side. Kretsen hadde også unnlatt å sørge for at saken var «forsvarlig opplyst» før avgjørelse ble tatt.

Saken ble returnert til kretsen for ny behandling.

2.4 En trener ble ilagt karantene i èn kamp etter å ha blitt utvist som følge av upassende rop rettet mot dommer^[15].

Dommeren beskrev uttalelsene slik:

«Trener til Rosendal står å skjeller dommer ut gjentatte ganger etter advarsel. Bruker trusler som «han dommeren skal få 1 stjerne» «du dømmer heilt ubrukelig, da syns eg virkelig» forlot til slutt området etter uenighet med dommer, stod heile kampen å klagde generelt på alle avgjørelser dommer gjorde.»

Slik ankeutvalget vurderte de aktuelle uttalelsene, var trenerens munnbruk ikke alvorlig nok til å kunne betegnes som «grov». Like fullt mente ankeutvalget at dette var en type munnbruk mot dommer som ga grunnlag for utestengelse i èn kamp.

2.5 En trener som kom med upassende uttalelser mot dommeren ble gitt fem kampers karantene. I tillegg ble klubben ilagt bot stor kr. 3000^[16].

I rapporten til dommeren ble situasjonen beskrevet slik:

«Jeg opplevde at Grand-treneren kjeftet mye, bantes og klaget på dømmingen. Han klaget også hver gang en av hans spillere falt uansett om der var frispark eller ikke. Han plystret også så høyt så det hørtes ut som jeg blåste og forstyrret spillet. Jeg synes dette var en litt ekkel opplevelse. Grand-treneren ba om unnskyldning etter kampen, men jeg tror det var etter tilsnakk av treneren på motsatt lag.

Jeg synes ikke dette var en grei kamp å dømme.»

Forklaringene fra partene i saken var svært motstridende, men NFFs ankeutvalg la dommerens forklaring til grunn, med henvisning særlig til dommerens rolle som en objektiv og nøytral aktør i kamp.

Ankeutvalget kom til at forholdet «helt klart» var sanskjonerbart, og at det etter omstendighetene ikke var grunn til å omgjøre kretsens sanksjonsutmåling for treneren.

I skjerpende retning ble det særlig lagt vekt på at slike uttalelser mot en så ung dommer (dommeren var 14 år) kan demotivere en så ung dommer og i verste fall innebære at denne mister motivasjonen til å fortsette dommergjerningen.

2.6 En trener/lagleder som hadde utvist upassende oppførsel overfor en dommer i forbindelse med en G19-kamp, ble sanksjonert med irettesettelse.^[17]

Kampens dommer beskrev den aktuelle situasjonen slik:

«Dommeren skriver at han fulgte spillet, men fikk så beskjed om at en spiller lå skadet. Det var B. Dommeren stoppet spillet og løp mot situasjonen, konstaterte at det var alvorlig og tilkalte hjelp. Da lagleder A kom til, begynte han å kjefte på dommeren. Dommeren skriver at både foreldre og tilskuere reagerte på As oppførsel og at han la skylden på dommeren fordi spilleren var blitt skadet. Det ble fremsatt både muntlig og på kamprapporten, at protest ville bli sendt.

Dommeren skriver videre at han mener A viste dårlig sportsånd og at hans atferd vil kunne bidra til problemer med å rekruttere nye dommere.» Fra trenerens klubb ble det i forbindelse med anken uttalt at «[d]ommers forklaring er grei nok den…»

NFFs ankeutvalg konkluderte med at treneren hadde opptrådt upassende overfor dommeren i den aktuelle kampen.

Ankeutvalget var enig med treneren i at det var en formildende omstendighet at det oppsto en uoversiktlig og stressende situasjon på grunn av en alvorlig skadet spiller. Selv om dette ble regnet som en formildende omstendighet, forelå det likevel en upassende opptreden fra treneren ved at det ble klaget og «slengt» skjellsord mot dommeren. Ankeutvalget uttalte at det må reageres mot slik atferd.

Treneren hadde i anken sin også hevdet at en dommer må regne med slike reaksjoner når han tar skjønnsmessige avgjørelser som spillere og trenere mener er feil. Ankeutvalget uttalte at denne anførselen klart er uholdbar. Ankeutvalget pekte på at det kan og bør reageres med sanksjoner når det utvises slik atferd som i denne saken, uansett om dommerens skjønnsmessige avgjørelser eventuelt blir oppfattet som uriktige.

Etter NFFs ankeutvalg sin vurdering var irettesettelse (som er den mildeste formen for sanksjon som kan ilegges^[18]) passende i denne saken.

3. Sanksjoner gitt for annen upassende opptreden overfor dommeren

3.1 En trener fikk tre kampers karantene for voldsom opptreden (slag eller spark). ^[19]

Dommeren beskrev den aktuelle situasjonen slik:

«Etter å ha blåst av kampen kommer trener mot oss meget aggressiv. Planter pekefinger med stor kraft midt i brystet på dommer 2–3 ganger, før han gjør det samme på AD2, for igjen å gjøre det på dommer igjen. Får tildelt det røde kortet, men fjerner seg ikke og fortsetter å være meget aggressiv. Blir til slutt tatt vekk av sine egne og grorud sine vakter. Oppsøker oss også inne i gangen på vei til garderobene og er fortsatt like aggressiv. Forlanger å ta en prat med oss, men dette er vi ikke interessert i og det gir vi beskjed om.»

Treneren var uenig i dommerens beskrivelse, men NFFs ankeutvalg fant ikke grunnlag for å omgjøre disiplinærutvalgets beslutning om å gi treneren karantene i tre kamper.

3.2 En trener ble utestengt i tre kamper for upassende opptreden overfor dommeren^[20].

Utdrag fra dommerens beskrivelse av situasjonen:

«Røas trener (A) starter allerede etter 1 minutts spill å motsette seg reglementet for teknisk sone, hvor han begynner å skyve på kjeglene som markerer teknisk sone. Får gjentatte beskjeder fra 4dommer underveis i spillet om å respektere teknisk sone og respektere dommerkvartetten. Responderer dårlig på dette. Får deretter tydelig tilsnakk ved stopp i spillet, og blir bedt om å roe seg ned i midten av første omgang. I det 58 minutt protesterer han voldsomt på straffesituasjon. Først ovenfor 4dommer, deretter ovenfor dommer og tilslutt mot assistentdommer. Han får deretter enda et tydelig tilsnakk ved neste stopp i spillet.

Når han blir bedt om å komme til 4dommer, så velger han å gå helt inntil 4dommers ansikt. Får deretter beskjed om å skape avstand, hvor han da tydelig trekker seg unna og lager en scene ut av dette. Får så tydelig beskjed om at han har gått langt over streken, og at dette er absolutt siste sjanse. A velger da å gå mot benken, og slår kraftig til benkveggen i protest. 4dommer tilkaller dommer, som deretter sender A på tribunen.

A forlater benken uten protest, men resterende apparat protesterer kraftig. Etterhvert settes spillet igang igjen, og benkene forholder seg rolig resten av kampen. A derimot velger å stelle seg rett bak benken på tribunen, og leder laget videre gjennom kampen og samtaler med assitentrener både direkte og via telefon, samtidig som han tydelig og høylytt protesterer videre på dommeravgjørelser resten av kampen. Måten dette blir gjort på er respektløs ovenfor dommerkvartetten, og ved gjentatt anledninger slår han kraftig i benktaket i protest.»

NFFs ankeutvalg kom til at det ikke var grunnlag for å omgjøre avgjørelsen til NFFs disiplinærutvalg om å utestenge treneren i tre kamper.

3.3 En spiller som hadde sendt en dommer melding på snapchat etter en kamp, ble av kretsen ilagt karantene i èn kamp for upassende opptreden. Etter at spilleren anket, ble karantenen omgjort slik at spilleren likevel ikke bli ilagt noen sanksjon.^[21]

Fra kretsen sin saksbeskrivelse:

«NFF Sogn og Fjordane mottok tilbakemelding frå assistentdommar B, etter kamp i 3.divisjon kvinner, Balestrand – Sandane.

I tilbakemelding frå B står det at det var ein situasjon på overtid i 2.omgang, der B vinkar for hands og straffespark etter at ballen treff handa til ein spelar på Balestrand. Spelarens namn er A.

I ettertid av kampen fekk B ein melding via sosiale media av A, med følgande tekst, sitat: «Vil berre informere deg om at den situasjonen du dømte hands på førte til at eg fekk hjernerystelse. Så du kan spør deg sjølv om det va riktig dømt», sitat slutt.

I tilsvar frå Balestrand IL står det at dei beklagar reaksjonen frå spelaren, og at dette er noko klubben og damelaget ikkje ønskjer at spelarar skal gjere.»

Meldingen som ble sendt i Snapchat fra A i etterkant av kampen, ble kun sendt til assistentdommer B. Meldingen ble således sendt i privat «chat».

Det fremkom av sakens dokumenter at spiller A og assistentdommer B hadde kjent hverandre i flere år og at kommunikasjonen i Snapchat ikke var begrenset til denne ene meldingen som ble sendt med referanse til kampen. Kontakten mellom A og B måtte derfor i utgangspunktet karakteriseres som privat.

Ankeutvalget uttalte at kommunikasjon med dommer om hendelser på banen ikke skal foregå i sosiale medier, og at dette gjelder i alle sammenhenger, også der spillere og dommere har en privat forbindelse. Det kunne derfor rettes kritikk mot A for at hun ikke hadde klart å skille mellom det som skjedde på banen og sin private forbindelse med B.

Etter en konkret vurdering av meldingen som ble sendt, sakens dokumenter og forholdene for øvrig i saken, fant NFFs ankeutvalg at forholdet var kritikkverdig. Ankeutvalget fant imidlertid at vilkårene for «upassende opptreden» og sanksjon i henhold til NFFs regelverk, ikke var oppfylt.

Ankeutvalget pekte på at selv om forholdet var kritikkverdig, så var verken tekst, bilde eller meldingen som helhet, av en slik kompromitterende art at den i oppfylte vilkårene for sanksjon. Ankeutvalget la vekt på at A og B benyttet Snapchat til å kommunisere privat, at meldingen inngikk i en pågående kommunikasjon og at de har kjent hverandre i flere år.

4. Sanksjoner gitt for annen upassende opptreden fra trener

4.1 En trener fikk to kampers karantene fordi han nektet å forlate banen etter å ha fått rødt kort.^[22]

Hendelsen ble av dommeren beskrevet slik:

«Kampen ble avbrutt 7 minutter ut i andre omgang (42. spilleminutt). Årsaken var at trener/lagleder til Drafn 2 nektet å forlate banen til tross for at jeg hadde gitt han rødt kort. Stillingen på tidspunktet var 2-1 til Sande 2.

Andre omgang startet uten noen spesielle situasjoner. Eter et resultatløst angrep fra Drafn, syv minutter ut i omgangen, begynner plutselig treneren for Drafn å rope mot meg at jeg må dømme begge veier. Han fortsetter med å gjenta en setning fire til fem ganger, «du må huske på at det er to lag på banen, dommer».

Jeg stopper spillet (før keeper skal ta målspark) og går bort til han. På vei bort, og mens jeg prøver å snakke til han, gjentas den samme setningen flere ganger. Jeg tar opp det gule kortet fra lomma, men gir det ikke direkte. Jeg prøver å komme til det, med at «nå holder det». Men han fortsetter med samme setningen. Jeg gir da gult kort.

Han stopper ikke, til tross for at jeg gir han beskjed om at nå er det nok, og at hvis han fortsetter så må jeg vise han bort fra banen. Jeg tar opp det røde kortet fra lomma, men holder det i handa mens jeg prøver å få han til å roe seg ned. Han sier ingenting truende, men fortsetter med at jeg må huske på at det er to lag på banen. Siden jeg ikke kommer noen vei med han ser jeg meg nødt til å gi det røde kortet, og ber han om å forlate banen.

Dette endrer på ingenting, og han gjør det helt klart at han har ingen planer om å forlate banen. Etter en stund kommer jeg til ordet, og forklarer at hvis han ikke forlater banen så må kampen avbrytes. Dette endrer heller ingenting. Etter en stund ber jeg om at han lytter på meg i noen sekunder. Da forklarer jeg at det vil bli veldig negativt om kampen må avbrytes, og at det trolig vil få et etterspill fra fotballkretsen. Oppfordrer han en siste gang til å forlate banen, og at noen av foreldrene fra Drafn kan fullføre kampen som lagleder.

Da dette heller ikke endret på noe, så jeg ingen annen løsning enn å avbryte kampen.

Dette gikk rolig for seg, og ingen av spillerne deltok i «diskusjonen». Det var heller ingen av spillerne som hadde noen tilrop eller noe negativt da jeg forlot banen

NFFs ankeutvalg fant det ut fra sakens dokumenter ikke tvilsomt at treneren har opptrådt på en måte som viste manglende respekt for dommeren, og at det dermed var korrekt å reagere med en advarsel. Siden treneren ikke endret atferd, var det riktig å reagere med nok en advarsel, og dermed utvisning. I alle tilfeller var det ifølge ankeutvalget kritikkverdig at treneren heller ikke etter dette valgte å endre opptreden, men nektet å gå av banen slik at dommeren ble nødt til å avbryte kampen.

Som følge av trenerens opptreden mente ankeutvalget at to kampers utestengelse i dette tilfellet var passende, selv om utvisning for to advarsler normalt skal gi karantene i èn kamp.

4.2 En trener fikk karantene i to kamper for upassende uttalelser til en avis i etter en kamp^[23].

Treneren uttalte følgende til Sunnmørsposten:

«Jeg er så drittlei kvinnelige fotballdommere som ikke tør ta tøffe avgjørelser. I dag skulle Grand ha hatt to røde kort, de fikk ikke gult engang, sa en oppgitt A til Sunnmørsposten.

Han mener at mannlige dommere klart er å foretrekke også i damekampene.

– Da er det aldri noe problem, mener han»

NFFs påtalenemnd innstilte på utestengelse i to kamper, og beskrev uttalelsene som «klart upassende», og «diskriminerende» overfor kvinnelige dommere generelt. NFFs disiplinærutvalg var enig i dette, og NFFs ankeutvalg fant ikke grunnlag for å gjøre om utestengelsen. Treneren ble dermed utestengt i to kamper som følge av uttalelsene til Sunnmørsposten.

4.3 En trener fikk én kamps karantene for upassende opptreden. I tillegg ble klubben ilagt bot stor kr. 1 000.^[24]

I dommerens utvisningsrapport ble hendelsen beskrevet slik:

«Heggedal hadde nylig fått en spiller utvist. På vei vekk fra banen opptrådte han provoserende ovenfor Furuset-benken. Hva som spesifikt ble sagt, fikk jeg ikke med meg, men Furusets trener (A) ble aggressiv mot motstanders benk som følge av hendelsen, og måtte holdes tilbake av noen av spillerne…Det er spesielt det at spillerne må holde igjen treneren jeg oppfatter som aggressiv oppførsel…Treneren opptrådte ikke aggressivt/provosert ovenfor undertegnede. Forlot banen uten protester.»

Treneren stilte seg helt uforstående til at han skulle ha blitt bortvist.

NFFs ankeutvalg tok utgangspunkt i kamprapporten, siden dette er kampens offisielle dokument^[25]. I kamprapporten var det ikke skrevet noe om at treneren var bortvist fra kampen. Dette ble det lagt avgjørende vekt på, og ankeutvalget uttalte at det ikke kunne legges til grunn at det ble gitt en slik reaksjon uten at den som ble berørt var klar over dette.

Treneren hadde dermed ingen naturlig foranledning til å uttale seg uoppfordret innen 24 timer^[26]. Det fremgikk klart av sakens dokumenter at det kunne være snakk om provokasjoner før hendelsen. At kretsen ikke hadde vurdert betydningen av eventuell provokasjon i forbindelse med sanksjonen, og hadde behandlet saken uten at treneren hadde fått forklare seg, var en saksbehandlingsfeil.

Karantenen ble derfor omgjort, og saken ble sendt tilbake til kretsen for ny behandling.

^[1] Jf. NFFs lov § 11-5 (5).

^[2] Jf. NFFs lov § 11-5 (5) bokstav a.

^[3] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-14.

^[4] Jf. NFFs retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 11.

^[5] Jf. NFFs retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 4.

^[6] Tilsvarende som «grov munnbruk» regnes her også sjikane, obskøne bevegelser, vise fingeren eller lignende.

^[7] Jf. NFFs retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 5.

^[8] Tilsvarende som «grov munnbruk» regnes her også sjikane, obskøne bevegelser, vise fingeren eller lignende

^[9] Jf. NFFs retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 6.

^[10] Jf. NFFs retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 11.

^[11] Jf. NFFs retningslinjer for disiplinærsaker pkt. 8.