Fotball og jus: Nye eksempler fra fotballhverdagen

Advokat Torbjørn Evjenth presenterer nye eksempler på saker fra fotballhverdagen, som er behandlet av NFFs doms- og sanksjonsutvalget og NFFs ankeutvalg. Denne gangen handler det både om utvisning av trener, som ble omgjort, en trener som ble utestengt for å ha ført opp uriktige opplysninger i kamprapporter, lagleder som ble utestengt for kjønnsdiskriminerende uttalelser og adgangen til å trekke seg fra påbegynt kamp.

Skrevet av Ivar Thoresen
29. desember 2023
OMGJORT: En trener som ble utvist i dommergarderoben etter kampen, fikk avgjørelsen omgjort. Illustrasjonsfoto – bildet har ingenting med de omtalte sakene å gjøre. Foto: NTB
  • Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

1. Utvisning av trener omgjort – hendelsen skjedde etter at kampen var avsluttet

Saken gjelder: Hjemmelaget sin trener ble utvist i kampen mellom Holmestrand og Tønsberg FK. Treneren fikk det andre gule kortet etter å ha oppsøkt dommerne i dommergarderoben etter kampen. Utvisningen ble strøket siden dommeren ikke hadde myndighet til å dele ut det andre gule kortet. 

Hvorfor utvisningen ble omgjort:  

De overtredelsene av NFFs regelverk som det kan gi sanksjon(er) for, finnes i NFFs lov § 11-5. Her finnes det en regel[1] som gir grunnlag for å ilegge sanksjon ved overtredelse av «spillereglene»[2]. 

I den aktuelle saken hadde treneren fått to gule kort, og dermed blitt utvist[3]. 

Dommeren beskrev situasjonene som ga kort slik: 

Får sitt første gule ved å dytte egen spiller. Kommer inn i dommergarderoben etter kampen og er veldig ensidig usportslig. Gir seg ikke før jeg ber han gå, men er ufin igjen og får derfor sitt andre gule og dermed rødt.

Den andre advarselen ble altså gitt i dommergarderoben. 

Det følger imidlertid av spilleregel 12.3: 

«Dommeren har myndighet til å ilegge disiplinære reaksjoner fra det øyeblikk dommeren trer inn på spillebanen for å inspisere denne før kamp, til dommeren forlater spillebanen etter at kampen er avsluttet, eller at straffesparkkonkurransen er ferdig»

Dommeren hadde følgelig ikke myndighet til dele ut det siste gule kortet. Dette førte til at utvisningen ble strøket. 

Dersom forholdet skulle medført en form for reaksjon måtte dommeren ha utarbeidet en egen rapport som følge av situasjonen[4], og kretsen måtte deretter vurdert om det var grunnlag for å opprette en sanksjonssak basert på hendelsen. 

Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 30.10.2023, med referanse: NFFA-2023-33

[1] Jf. NFFs lov § 11-5 (1).

[2] NFFs Spilleregler for voksen- og toppfotballen

[3] Jf. spilleregel 12.3 Disiplinære reaksjoner – Brudd på spillereglene som medfører utvisning

[4] Hvis dommeren mente det var begått brudd for eksempel upassende opptreden mot dommere, jf. NFFs lov § 11-5 (5) bokstav a. 

2. Trener utestengt i seks måneder for blant annet å ha oppført uriktige opplysninger i kamprapportene

Saken gjelder: En trener og klubbleder ble anmeldt for å ha handlet i strid med NFFs regelverk i sin rolle som klubbleder, trener menn senior og klubbens FIKS[1]-ansvarlig. Han hadde – blant annet – ført opp uriktige opplysninger på kamprapportene for flere av seniorlagets kamper.

Hvorfor treneren ble utestengt i seks måneder:  

Ifølge NFFs regelverk[2] kan personer som gir uriktige eller villedende opplysninger eller forklaringer bli ilagt straff eller andre sanksjoner. 

Det sentrale spørsmålet i saken var om A hadde handlet i strid med denne regelen da han registrerte opplysninger i kamprapporter. Saken dreide seg om kamprapportering i tre kamper for menn senior høsten 2022.

I den første kampen fikk B – spiller nr. 10 – gult kort. Umiddelbart etter dette ble draktnummeret til B endret fra 10 til 34 i kamprapporten via FIKS. Før denne kampen hadde B tre gule kort, og endringen i kamprapporten førte til at det gule kortet dermed ikke ble registrert på B.

I den andre kampen ble det registrert et spillemål etter tretten minutter på spiller nr. 10 (B). Samme spiller fikk gult kort etter 42 minutter. Like etterpå ble B sitt draktnummer i kamprapporten endret fra nr. 10 til nr. 29 via FIKS. I etterkant av kampen var dommeren helt tydelig på at det var B som fikk gult kort i kampen. Dommerens oppfatning – som kampleder og nøytral part – ble tillagt stor vekt i saken.

I samme kamp ble det registrert et mål på spiller nr. 9 (C) etter 47 minutter. Samme spiller fikk gult kort etter 80 minutter. Like etterpå ble C sitt draktnummer endret fra 9 til 19 i FIKS.

I en tredje kamp hadde B vært oppført med drakt nr. 10, og blitt tildelt gult kort ved kampslutt. Kamprapporten ble endret i FIKS etter kampslutt, slik at draktnummeret til B ble byttet til nr. 3. I forbindelse med protestsak erkjente klubben at det var B som hadde fått gult kort ved kampslutt.

NFFs doms- og sanksjonsutvalg (Utvalget) fant det bevist utover enhver rimelig tvil at A hadde forholdt seg som beskrevet ovenfor. Det ble dermed lagt til grunn at A, eller en med tilgang til hans ID i FIKS, oppførte uriktige opplysninger på kamprapporten i forbindelse med tre kamper. Dette var gjort ved å endre navn og nummer på spillere i FIKS underveis i kampene.

Utvalget konkluderte med at dette objektivt sett var et brudd på NFFs lov § 11-3 (1) bokstav e.

For å straffedømme er det i tillegg et vilkår at det er blitt utvist skyld[3].

A innrømmet å ha utført endringer i kamprapporten, og at han hadde latt andre bruke hans bruker-ID i FIKS. A opplyste at det var litt kaotisk i noen av kampene på grunn av bytte av drakter og numre rett før kamp. A mente han ikke hadde gitt feil opplysninger bevisst.

Utvalget la til grunn at A hadde gitt sin personlige bruker-ID til andre personer på laget, og at han også selv bevisst hadde endret draktnummer i kamprapportene på spillere underveis i kampene. Dette innebar at A hadde gitt uriktige opplysninger i kamprapporten, og at han hadde handlet forsettlig. 

I forbindelse med sanksjonsutmålingen, mente Utvalget at allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsa en streng reaksjon. Det ble vist til hensynet til Fair-play og til fotballens renommé.

Etter Utvalgets vurdering var det å gi uriktige opplysninger i kamprapporter en uakseptabel handling som man ikke ønsker å se i norsk fotball. Fotballen og dens organisering – herunder gjennomføring av seriespill – er avhengig av tillit og av at opplysningene som gis er korrekte. Det er derfor viktig å reagere strengt mot denne typen overtredelser.

I skjerpende retning la Utvalget vekt på at det var i egenskap av å være leder og trener at A hadde gitt uriktige opplysninger i kamprapporten. Dersom det skulle legges til grunn at han selv ikke hadde oppført feil opplysninger, hadde han uansett i samme rolle gitt andre tilgang til sin FIKS-bruker. Det følger av reaksjonsreglementet § 2-7 at medvirkning skal straffes på samme måte. 

Utvalget viste til at A også hadde vært dommer, og derfor burde være godt kjent med regelverket. Det ble særlig ansett som skjerpende at det ved gjentatte anledninger var utført endringer i FIKS underveis i og etter kampene, og at dette ved flere anledninger hadde tilført kamprapporten uriktige eller villedende opplysninger.

Utvalget la også – i skjerpende retning – vekt på at endringer av opplysninger i kamprapporten hadde hatt som konsekvens at spillere ikke hadde sonet karantene på riktig tidspunkt.

I formildende retning la Utvalget noe vekt på at det hadde tatt lang tid å behandle saken, og at dette ikke kunne tilskrives A.

Normalstraffenivået i tilsvarende saker lå tidligere på åtte måneders utestengelse for vedkommende trener/lagleder som hadde utført handlingen(e). I 2019 kom imidlertid ankeutvalget[4] til at dette normalstraffenivået hadde ligget uforholdsmessig høyt sammenlignet med andre typer saker. Det nye normalstraffenivået ble derfor satt til fire måneder. 

Utvalget kom til at mengden av endringer i kamprapportene, og at det i tillegg var gitt FIKS-tilgang til noen som ikke skulle ha det, tilsa en høyere straff enn normalstraffenivået på fire måneder.

Utvalget kom til at det var passende å gi A tap av rett til å delta i konkurranser og til å ha valgte eller oppnevnte tillitsverv innenfor NFF for en periode på seks måneder.

Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 01.06.2023, med referanse: NFFD-2022-14D

[1] Fotballens Informasjons- og KommunikasjonsSystem.

[2] Jf. NFFs lov § 11-3 (1) bokstav e. 

[3] Jf. NFFs reaksjonsreglementet § 2-2 (1). Både forsett og uaktsomhet omfattes.

[4] Jf. NFFs ankeutvalg sin sak med referanse NFFA-2019-27.

3. Adgangen til å trekke seg fra påbegynt kamp

Saken gjelder: Strømmen og Eidsvold Turn spilte G16-kamp den 18. juni 2023. Tretten minutter før slutt valgte Eidsvold Turn å forlate banen, på stillingen 3–0 til Strømmen. Begrunnelsen for dette var svært grov språkbruk fra spillere, lagledere og tilhengere. Saken reiste spørsmål om et lags adgang til å trekke seg fra en allerede påbegynt kamp på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. NFFs ankeutvalg kom til at Eidsvoll Turn ikke hadde anledning til å trekke seg fra kampen. Strømmen ble tilkjent tre poeng, og kampresultatet ble satt til 3–0. 

Hvorfor Eidsvold Turn ikke hadde anledning til å trekke seg fra kampen:

I breddefotballen[1] kan avgjørelser i enkeltsaker som er fattet av fotballkrets eller av forbundsstyret ankes bare hvis det har «vesentlig betydning for klubben å få endret avgjørelsen»[2]. Begrunnelsen for denne regelen er at ankeinstansen ikke skal brukes for å få omgjort avgjørelser som ikke har en viss betydning[3]. Anken i denne saken ble tillatt fremmet, siden NFFs ankeutvalg fant det utvilsomt at en omgjøring ville ha vesentlig betydning for Eidsvold Turn.

Det klare utgangspunktet når et lag trekker seg fra en påbegynt kamp, er at spørsmålet om hvilke følger det fører til behandles på samme måte som om laget hadde uteblitt fra kampen[4].

En forutsetning for at motstanderlaget skal tilkjennes seieren på grunn av uteblivelse, er imidlertid at uteblivelsen skjedde «uten gyldig grunn»[5]. Det sentrale spørsmålet i denne saken var derfor om Eidsvold Turn hadde «gyldig grunn» til å forlate banen før kampen var ferdig.

I denne saken kunne en slik gyldig grunn eventuelt være at avbrytelse av kampen var nødvendig på grunn av sikkerhetsmessige årsaker[6]. 

Kampens dommer har anledning til å avbryte en kamp hvis det er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. NFFs ankeutvalg (Ankeutvalget) la til grunn at det sjeldent vil være en gyldig grunn for et lag til å trekke seg fra kampen hvis dommeren vurderer situasjonen slik at det er forsvarlig å fortsette kampen[7]. Ankeutvalget la til at det kunne tenkes unntak, hvis det var klart at det av sikkerhetsmessige grunner ville være uforsvarlig å fortsette kampen – og dommeren dermed hadde utøvd et uforsvarlig skjønn ved å la kampen fortsette.

Terskelen for dette er imidlertid høy. Av direkte sammenlignbar praksis kunne Ankeutvalget kun se én sak[8], hvor en spiller ble utvist for å ha slått en motspiller, og noen spillere måtte løpe unna den utviste spilleren. Motstanderlaget valgte å avbryte kampen, men Ankeutvalgets flertall fant at laget ikke hadde gyldig grunn:

«(…) Hvis et lag frykter for sin egen sikkerhet, bør kaptein eller lagleder ta dette opp med dommeren, men det må normalt være opp til dommeren å vurdere om det er forsvarlig å fortsette kampen. Selv om det var kaos en periode, roet situasjonen seg gradvis ned, og den spilleren som hadde slått og etterpå hadde en stein i hånden, hadde forlatt banen og var i garderoben. Spillerne gikk på banen for å spille kampen ferdig, før Åfoss sin trener valgte å ta laget av banen. Flertallet mener at det ikke forelå «gyldig grunn» for Åfoss til å forlate banen før kampen var ferdigspilt, og at kretsens beslutning derfor må stadfestes.»

Eidsvold Turn oppga svært grov språkbruk og gjentatte rasistiske uttalelser fra Strømmens spillere og lagledere som begrunnelse for å avbryte kampen. Det ble også vist til at laget tok dette opp med dommeren, men at det ikke førte til bedring. Dommeren bekreftet konkrete, grove rasistiske kommentarer fra begge lag, og at det ikke hjalp å kalle til seg kapteinene for å få en slutt på dette.

Ankeutvalget kom til at Eidsvold Turn ikke hadde «gyldig grunn» til å avbryte kampen. Selv om situasjonen var urovekkende, var det slik at dommeren vurderte det som forsvarlig å fortsette kampen. Slik Ankeutvalget vurderte det, hadde det ikke fremkommet informasjon som tilsa at dommeren utøvde et uforsvarlig skjønn. Ankeutvalget så ikke grunn for Eidsvoll Turn til å frykte for egen sikkerhet på en slik måte at laget var berettiget til å avbryte kampen. 

Ankeutvalget så samtidig grunn til å understreke at oppførselen som var beskrevet i redegjørelsene var fullstendig uakseptabel og at enkelte av kommentarene – slik de var beskrevet i dommerrapporten og i partenes redegjørelser – var hatefulle ytringer og uttrykk for grov rasisme. Siden det er nulltorelanse for rasisme i norsk fotball[9], var det svært viktig at dette ble slått hardt ned på. 

Ankeutvalgets konklusjon ble at Eidsvold Turn hadde trukket seg fra den påbegynte kampen mot Strømmen uten gyldig grunn. Dette innebar at Strømmen ble tilkjent tre poeng og at kampresultatet ble satt til 3–0.

Beslutning fra NFFs ankeutvalg, datert 12.07.2023, med referanse: NFFA-2023-24

[1] Dvs. seniorklassene 4. og lavere divisjoner menn, 3. og lavere divisjoner kvinner og aldersbestemte klasser unntatt norgesmesterskap, jf. NFFs breddereglement § 1-1. 

[2] Jf. breddereglementet § 10-3. 

[3]Jf. uttalelse fra NFFs ankeutvalg i sak med referanse NFFA-2023-2.

[4] Se breddereglementet § 9-2 (3). I kamper om poeng, tilkjennes motstanderen tre poeng og kampresultatet settes til 3–0. Dersom motstanderen ledet kampen med tre mål eller mer, opprettholdes resultatet.

[5] Jf. breddereglementet § 9-2 (2) første punktum

[6] Ifølge breddereglementet § 8-3 (5) er dette et grunnlag for å avbryte en kamp. Følgelig ville dette være en «gyldig grunn» for Eidsvold Turn sin uteblivelse.

[7] Jf. også ankeutvalgets avgjørelse med referanse NFFA-2011-24.

[8] Ankeutvalgets avgjørelse med referanse NFFA-2011-24.

[9] Jf. NFFs lov § 1-6.

4. Lagleder utestengt i seks måneder for kjønnsdiskriminerende uttalelser

Saken gjelder: En lagleder ble anmeldt for å ha fremsatt kjønnsdiskriminerende uttalelser mot to 11 år gamle Ski-spillere under en kamp i juni 2023. Etter NFFs doms- og sanksjonsutvalg sin behandling av saken ble lederen utestengt utestengt i seks måneder.

Hvorfor laglederen ble utestengt:

NFFs regelverk[1] inneholder forbud mot diskriminerende ytringer. NFFs doms- og sanksjonsutvalg (Utvalget) fant ikke grunn til å ta stilling til om uttalelsene var diskriminerende siden Utvalget uansett fant at denne typen uttalelser er å anse om «uhøvisk» opptreden[2] og siden straffeutmålingen ville være den samme[3]. 

Utvalget fant det bevist utover enhver rimelig tvil at lederen – gjentatte ganger og på en aggressiv måte – fremsatte kommentarer rettet mot to elleve år gamle Ski-spilleres kjønn.  Laglederen hadde bestemt hevdet at spillerne var gutter. Dette til tross for at trenerne til Ski ved flere anledninger benektet hennes påstander og gjorde henne oppmerksom på at spillerne var jenter. Hendelsen fant sted på fotballbanen og i nærheten av de aktuelle spillerne og deres lagkamerater.

For å gi straff er det i tillegg et vilkår at det er blitt utvist skyld[4]. Utvalget fant det klart at laglederen hadde utvist skyld, og at opptredenen – helt uavhengig av hva laglederen mente om jentenes kjønn – var klart over grensene for det som kunne godtas.

I forbindelse med vurdering av straffutmålingen uttalte Utvalget at allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsa en streng reaksjon. Det ble i denne sammenheng vist til hensynet til Fair-play og til fotballens renommé.

Utvalget hadde ikke funnet tidligere praksis som var direkte sammenlignbar med saksforholdet i foreliggende sak. Utvalget fant noe veiledning i en mer alvorlig sak hvor en 29 år gammel trener for et G14-lag ble utestengt i ti måneder for å ha drapstruet motstanderens lagleder ved flere anledninger, og forsøkt å gå til fysisk angrep på vedkommende[5]. 

I skjerpende retning la Utvalget vekt på at uttalelsene var rettet mot to unge spillere og at de var ytret i nærvær av de andre spillerne på laget. Uttalelsene var krenkende overfor spillernes identitet og deres rett til å være og se ut som de ønsker.

Det ble – i skjerpende retning – også lagt vekt på at en lagleder for et J11-lag skal fremstå som et godt forbilde for yngre spillere.

Etter en samlet vurdering av den foreliggende saken sammenholdt med tidligere praksis, kom Utvalget til at tap av rett til å delta på organisert trening og konkurranser innenfor NFF for en periode på 6 måneder var en passende reaksjon i denne saken.

Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg, datert 10.11.2023, med referanse: NFFD-2023-11D

[1] NFFs lov § 11-3 (1) bokstav i.

[2] Og dermed uansett et brudd på bestemmelsen i NFFs lov § 11-3 (1) b.

[3] Siden det ikke var noen forskjell i alvorlighetsgrad og virkning på de som var til stede. 

[4] Jf. NFFs reaksjonsreglementet § 2-2 (1). Både forsett og uaktsomhet omfattes.

[5] Se NFFs doms- og sanksjonsutvalg sin avgjørelse med referanse NFFD-2022-2D.