Innkastet – en vesentlig, undervurdert del av fotballkampen

• Av Anders Romsøy Johansson
  Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2024

Omtrent 20 minutter av en fotballkamp på seniornivå brukes på innkast. Eller 22 prosent av ordinær tid, om du vil. Med andre ord er det en betydelig del av fotballkampen. Men hvor mye fokus har lag og trenere på denne delen av spillet? 
  For lite, mener Thomas Grønnemark, innkasttrener og gründeren bak Gronnemark’s Throw-In Academy:

– «Det er jo bare et innkast», sier mange. 

Kanskje er det et par flere norske trenere som har litt mer fokus på det nå, for på Cupfinaleseminaret var nemlig herr Grønnemark en av foredragsholderne. Han introduserte salen for sin filosofi, kalt «The long, fast and clever throw-in». I løpet av tre kvarter på scenen var den energiske dansken gjennom alle de tre grunnpilarene av filosofien. Og hvilket publikum er bedre for dette enn en skokk med fotballtrenere? 

Verdensrekord

Som de fleste foredragsholdere, begynte Grønnemark med å presentere seg selv og deretter sin innholdsrike idrettsbakgrunn – som inneholdt både friidrett (løping), bobsleigh, fotball og verdensrekord i lengste innkast (51,3 meter). For å ikke snakke om treneroppgavene han har hatt etter at han spesialiserte seg innenfor innkast. Deretter viste Grønnemark både hva slags dogmer og tradisjoner han har vært nødt til å slåss med, og hvor stor effekt øving på innkast kan ha på et lag, en kamp og en sesong. 

Hans opplevelse er at mange trenere har oversett og undervurdert innkastets betydning. At det er en situasjon som ikke har så mye å si for den totale fotballkampen, og at man tradisjonelt har sett på innkastet sånn har vært litt for godt innprentet i de aller fleste fotballkulturer.
  – Tradisjon scorer ikke noen mål, var et av sitatene han trakk frem på scenen, og spurte salen om man ville gitt vekk ballen like enkelt og like ofte i resten av fotballkampen som man gjør på kast.

Stor forbedring – flere muligheter

Så var det dags for å gå i detalj. Først ut: Lange kast. Grønnemark har – åpenbart – hjulpet mange spillere å forlenge distansen de klarer å kaste. Det mest ekstreme eksempelet var den danske spilleren Andreas Poulsen. Gjennom Grønnemarks hjelpende, langkastende hender, forbedret den nåværende Silkeborg-spilleren distansen sin fra 24,25m til 37,90m – hele 13,65m forskjell. En ting som er lett å glemme – og som også er overførbart til hvordan distansen på pasningsrekkevidden påvirkes av antallet meter du kan sparke ballen – er hvor mange kvadratmeter dette tilsvarer. I Poulsens tilfelle kunne han til slutt treffe en halvsirkel (fra sidelinja) som tilsvarer et areal på 2256 kvadratmeter. Dette er en forbedring på hele 1333 kvadratmeter. Enkelt forklart hadde spillerne ganske mange flere alternativer fra innkast etter tiden med spesifikk øving enn før. 

Hvem tar kastet?

Lange kast har fått en slags renessanse i norsk fotball, da særlig på herresiden hvor både Hødd og Levanger har rykket opp fra PostNord-ligaen med dette som et dødelig våpen i arsenalet. 
  Raske kast, derimot, er det ikke like mye snakk om. Dette er ifølge Grønnemark både det beste du kan gjøre og det verste du kan gjøre – avhengig av situasjonen.
  – Det handler om å skanne – og lese – situasjonen riktig. Det dummeste man gjør er å kaste raskt hvis man bare kaster seg inn i et pressøyeblikk, sa han. 

På den andre siden kan man nettopp unngå pressøyeblikk og pressmuligheter for motstanderen om man er rask i disse situasjonene; kaster man før motstanderen har organisert seg klar til å presse, kan man enklere unnslippe. Som trener må man da spørre seg om det alltid skal være «backen kaster» som er gjeldende regel, eller om det ofte vil være bedre å bare få tak i ballen. 

Hold avstand

Siste måte for å øke sannsynligheten for å lykkes med innkast, var såkalte «clever throw-ins». Eller smarte kast. Igjen tok Grønnemark et oppgjør med stadfestede sannheter, og da særlig dette med å kaste langs sidelinja. Ofte leder dette til en vanskelig situasjon for angripende lag, blant annet fordi man er på vei mot sidelinja og fordi forsvarende lag ofte har skjøvet såpass langt over at de kan skape en overtallssituasjon der. Her også poengterte han at det er situasjonsavhengig og ikke alltid dumt å kaste nedover linja – men det er ikke alltid et «clever throw-in», heller. 

Et annet problem mange lag får når de skal kaste, er at spillerne rundt ballen kommer altfor nære.
  – Forsvarende lag vil ofte prøve å gjøre området rundt ballen lite, for å gjøre det enklere å vinne den tilbake, poengterte Grønnemark, og forklarte at det da er dumt om laget med kast også gjør det samme og dermed forenkler motstanderens oppgaver. 

Han fortsatte med å vise noen klipp av hvordan man kan løse situasjonene, og ofte var det Liverpool som sto for de gode eksemplene. 
  – Det er tusenvis av mulige løsninger på kast. Liverpool ble så gode til dette at de kunne løse mye selv, sa Grønnemark. 

Må øves på – på riktig måte

Summa summarum koker lagets overordnede evne til å lykkes med kast ned til om spillerne klarer å lese – og velge – i spillsituasjonene på en hensiktsmessig måte. Som ellers. Dermed må mye av øvingen og læringen skje i spillkontekst.
  – Hvor ofte spiller man med innkast på trening?, var et av spørsmålene Grønnemark hadde til salen. 

Grønnemark tok seminardeltakerne med på prosessen han ofte bruker for å øve spillere og lag på innkast. Med både isolert og spillsentrert øving. Han var også gjennom en optimal «prosedyre» ved ethvert kast, som inneholdt alt fra hvordan man forbereder seg på å kunne kaste hurtig, og hva man gjør når man skal sette opp et langt eller smart kast. Alt i alt ble det en lærerik seanse for de fremmøtte. Om et taktisk emne som er ganske lite, men likevel så stort.