– Avgjørende at barn og unge har et smil om munnen og at de er glade når de spiller fotball

– Det er avgjørende at barn og unge har et smil om munnen og at de er glade når de spiller fotball. Det er den aller, aller viktigste faktoren for å få til utvikling. At de er ivrige på trening og i kamp og liker fotball. Hvis du lykkes med å skape et slikt miljø blir spillerne mer åpne for læring og coaching, og mer villige til å utvikle seg, sier Quique Setién til Fotballtreneren.

TA VARE PÅ LEKEN: – Også ungdomsspillere må elske sin fotball og like spillet og være villige og mottakelige for å forbedre seg. De må også forstå at resultatene helt og holdent er av sekundær betydning, sier Quique Setién. Foto: Ivar Thoresen
  • Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2024
INTERVJU: Fotballtrenerens redaktør Ivar Thoresn fikk et eget intervju med Quique Setién under Cupfinaleseminaret. Foto: Privat

Han har vært manager i Barcelona, Villarreal, Real Betis, Las Palmas, Lugo og Racing Santander, for å nevne noen. Quique Setién (65) er en internasjonal trenerkapasitet helt i toppklasse, og under Cupfinaleseminaret fortalte han om sin karriere, filosofi og sitt trenerliv i flere omganger.
  I dette eksklusive intervjuet med Fotballtreneren går den spanske treneren enda litt dypere.

– Du har sagt i dine presentasjoner at formasjon er mindre viktig enn spillestilkonseptene. Kan du utdype denne refleksjonen?

–   Det viktigste er utvilsomt spillernes forståelse av laget og spillet. Dette er mye viktigere enn formasjonen. Konseptene og forståelsen av spillet er det viktigste for å få suksess.

Alle gjør feil, ingen er perfekt

– Når motstanderen presser høyt, og du fortsetter å forsøke og spille av presset deres, hvordan lærer du spillerne å håndtere det mentalt når ting går galt?

– Å gjøre feil er en del av prosessen. Ingen er perfekt. Alle gjør feil, og i tillegg lærer vi mye av å gjøre feil. Vi har alle gjort feil som har kostet oss mål, eller vi har scoret mål som følge av motstanderens feil. Det viktige er at du lærer av feilene, du forstår det og jobber med det slik at det kommer grunnleggende utvikling ut av det. Det er det samme som trener. Du må ha den personligheten som skal til for å jobbe med de feilene du gjør, lære av dem og komme sterkere tilbake. Det gjelder ikke bare i fotball, men i livet ellers også.

Glade barn spiller best

– Hvilket råd har du til trenere som jobber med spillerutvikling for aldersgruppa 6-12 år?

– Det er essensielt at barna har et smil om munnen og at de er glade når de spiller fotball. Det er den aller, aller viktigste faktoren for å få til utvikling. At de er ivrige på trening og i kamp og liker fotball. Hvis du lykkes med å skape et slikt miljø blir spillerne mer åpne for læring og coaching, og mer villige til å utvikle seg. Det vil gjenspeile seg i treningene.

– Hvilket råd har du til trenere som jobber med spillerutvikling for aldersgruppa 12-18 år?

– For disse aldersgruppene er det viktig å bygge videre på den samme filosofien som de yngre spillerne. Også spillerne i denne gruppa må elske sin fotball, like spillet og være villige og mottakelige for å forbedre seg. De må også forstå at resultatene helt og holdent er av sekundær betydning. Det er mye viktigere og avgjørende enn resultatet at de lærer seg spillet, forstår det, forbedrer seg og lærer hvordan de kan bli en god lagkamearet.  

To tanker i hodet

– I Norge har det i 2023 vært en massiv økning i antallet saker hvor trenere har fått sparken i sine klubber. Hvor viktig er det for profesjonelle trenere å lære seg hvordan de skal jobbe, ikke bare med spillerne, men også med styret og systemet over seg, slik at de kan stå lenger i jobben sin?
– Mitt første råd til trenere er å virkelig forstå og bli kjent med de som ansetter dem. Skjønne hvordan de jobber, bli kjent med deres personlighet og forstå organisasjonen. Det er et grunnleggende tips. Ofte er det slik at når en klubb sparker en trener, blir ting verre i stedet for bedre. Så vil jeg anbefale at trenerne selv gjør en innsats før de sier ja til en ny jobb. Gjør litt research for å finne ut hvor det passer best å gå. Da har de bedre forutsetninger for å lykkes og overleve i jobben. Ikke minst fordi vi vet at i fotball er det mye som er totalt utenfor vår kontroll. Vi kan ikke kontrollere resultatene, det er alltid noen avgjørende tilfeldigheter. Det eneste vi kan ha kontroll på, er utviklingsprosessen. Det er også viktig at vi som trenere ikke bare fokuserer på den neste kampen. Vi kan ikke bare planlegge kortsiktig, men må ha en visjon om hvor vi skal gå i framtida, se forbi resultatene og jobbe med hvordan vi kan utvikle laget og klubben, sier Setién.
  – I den forbindelse vil jeg nevne et eksempel fra min trenerjobb i Lugo, der jeg var i sju år. I min første sesong hadde vi 37 poeng da serien var halvspilt. Det gikk helt strålende. I sesongens andre halvdel tok vi bare tre poeng på de ti første kampene. Klubbledelsen tok da kontakt – og fornyet min kontrakt. Året etter ble vi nummer én og rykket opp en divisjon. Lugo er en ydmyk klubb og vi klarte å stabilisere dem i 2. divisjon i spansk fotball. Det er et godt eksempel på det å se lenger enn bare til neste kamp.

Må stå i det

– Historien viser at det ikke er slik i alle klubber. Hvor lenge kan du med din filosofi – tillate læring gjennom at spillerne gjør feil – med den konsekvens at laget ditt taper kamp etter kamp, før klubbledelsen mister tålmodigheten og sender deg på dør? 

– Når du taper noen kamper på rad tenker du alltid på hvordan det kan snu, hvordan du kan vinne kamper som kommer. For egen del forsøker jeg alltid å isolere meg fra presset utenfra, fra eiere, klubbledelse og fans. Jeg har alltid en plan fra starten, og den følger jeg. Og så har jeg en plan for hver kamp, hvor vi spiller på samme måte og utvikler vårt konsept fortløpende. Så er det første jeg gjør etter en å kamp å analysere om kampplanen ble implementert godt eller ikke. Du kan vinne eller tape, men det viktigste er om laget har gjort som du ba dem om på riktig måte, om det er å presse høyt, gjenvinne raskt eller spille ut bakfra. Det kan være kamper hvor vi skaper ti målsjanser uten å score, mens motstanderen scorer på en av to kontringer og vinner. Fansen, eierne og media vil alltid fokusere på at vi tapte kampen, men som trener må du se et annet bilde. Det er sant at de hadde to sjanser som kostet oss kampen, men skal jeg som trener endre alt vi har jobbet med på grunn av disse to situasjonene? Endrer jeg alt eller fortsetter jeg å jobbe med det vi har gjort for å utvikle videre det vi allerede har etablert, spør Setién retorisk.

«Overfor spillerne er det naturlig å fokusere på alt det gode vi gjorde i kampen framfor de to feilene vi gjorde»

Quique Setién

Svaret gir seg selv.
  – Overfor spillerne er det naturlig å fokusere på alt det gode vi gjorde i kampen framfor de to feilene vi gjorde. Hvis vi ignorer alle de gode prestasjonene og bare fokuserer på feilene, vil spillerne si det er galskap. De vil forbedre og utvikle seg med utgangspunkt i de gode prestasjonene. Jeg har solgt spesifikke ideer inn til dem allerede fra starten. Vi må stå i det, til tross for noen feil, i stedet for å kaste alt på båten. Hva skal jeg si til spillerne hvis vi plutselig skal begynne å gjøre det motsatte av det vi har trent på, bare fordi vi har tapt en kamp vi fortjente å vinne? Det er åpenbart. Du må ha troen på deg selv, på dine ideer og hva du tror du kan implementere i laget. 
  – Så er det en ting til. Hvis du ser kampen og ingenting av det du har jobbet med, fungerer. Spillerne ser forvirret på hverandre, ingen av dem er glade, ingenting fungerer. Hvem sin feil er det? I hvert fall ikke spillernes. Det er min feil som trener. Selv om vi vinner kampen, er vi ingenting – fordi vi ikke spilte bra og ikke slik vi har trent på. Hvor er da din kredibilitet? Sånn er det bare. Det er hvorfor alt står klart for meg i forhold til min rolle. 

Prosess foran resultat

– Med tanke på utvikling – og ut fra det du har sagt – er det din oppfatning at vi for tidlig blir for opptatt av resultater og at det går på bekostning av god, langsiktig spillerutvikling?

– Jeg har alltid vært mer prosessdrevet enn resultatdrevet. Jeg er veldig opptatt av dette når det gjelder unge spillere. Hvis vi tar et eksempel: Gå ut fra at Norges beste klubb har de beste unge spillerne i landet. Du kan være en talentfull i en slik gruppe. Kontrollere ballen, drible, skyte i krysset og ha gode ballferdigheter. Men forstår du spillet? Det hjelper ikke bare med gode ferdigheter, som disse unge spillerne ofte har. De må også ha forståelsen av spillet. For å maksimere sitt potensial må spillerne ha evnen til å jobbe kollektivt i laget og skjønne gruppens konsepter. Det er viktig med utviklingsfokus på en måte som gjør at spillernes individuelle tekniske ferdigheter blir brukt til fordel for hele laget. Hvis en trener ikke klarer å lære spillerne dette, er det stor risiko for at spillerne aldri når sitt potensial. Som trenere må vi ha fokus på hvordan vi kan forbedre spillerne. Lære dem når de skal sette fart, når roe ned, når drible, når bruke en berøring og alt det der. Djevelen ligger i detaljene. Vi må lære spillerne å tenke og forstå. De er selv ansvarlige for å absorbere læringen. 

– Jeg har hatt mange trenere som bare har fokusert på resultat. Mange av dem lærte meg ingenting. Den treneren som lærte meg mest hadde jeg da jeg var 32 år. Jeg følte og forstod ting da som gjorde det lettere for meg å utvikle meg videre. Jeg må innrømme at det gikk noen tanker til de mange dårlige trenerne jeg hadde hatt før da.  Jeg var en talentfull spiller som var besatt av ballen, men detaljene og helheten i spillet forstod jeg først som 32-åring. Jeg lærte så mye av den treneren. Jeg begynte å elske fotball på en ny måte.

Inspirert av Cruyff

En annen som har inspirert Cuique Setién er spiller og trenerlegenden Johan Cruyff. Han innrømmer det var en selsom oppleve å møte Cruyffs Barcelona.
  – Du innser at de har ballen 80 minutter av kampen. Selv om du ønsker å ha ballen, er det umulig å få tak i den. Jeg var tidlig i 20-årene den gangen og lurte på: Hva er dette? Vi måtte løpe over alt etter ballen, men kom alltid for sent. Jeg hadde aldri sett lignende, men tenkte at dette er noe jeg liker.
  – Så da jeg senere møtte Cruyff en dag etter at min egen spillerkarriere var over, sa jeg til ham at jeg hadde gitt bort lillefingeren for å ha fått spille i hans system og stil. Så lærte jeg mer om systemet og fikk se at spillere som ikke var så gode, ble gode gjennom dette systemet, som egentlig har sin basis i kontroll-pasning, kontroll-pasning hele veien.

FAKTA
QUIQUE SETIÉN
Født: 27. september 1958
Profesjonell spillerkarriere:
• Racing Santander (1977-1985)
• Atlético Madrid (1985-1988)
• Logroñés (1988-1992)
• Racing Santander (1992-1996)
• Levante (1996)
Karriere som manager:
• Racing Santander (2001-2002)
• Poli Ejido (2003)
• Ekvatorial Guinea (2006)
• Logroñés (2007-2008)
• Lugo (2009-2015)
• Las Palmas (2015-2017)
• Real Betis (2017-2019)
• Barcelona (2020)
• Villarreal (2022-2023)

DÅRLIGE TRENERE: – Jeg har hatt mange trenere som bare har fokusert på resultat. Mange av dem lærte meg ingenting. Den treneren som lærte meg mest hadde jeg da jeg var 32 år. Jeg følte og forstod ting da som gjorde det lettere for meg å utvikle meg videre. Jeg må innrømme at det gikk noen tanker til de mange dårlige trenerne jeg hadde hatt før da., sier Quique Setién. Foto: Ivar Thoresen