Skrevet av Norsk Fotballtrenerforening
26. januar 2024
På en dag hvor Jürgen Klopp har annonsert at han gir seg som Liverpool-manager etter sesongen, kan det passe å republisere denne artikkelen, som Reidar Schjei skrev for noen år siden: I trenerutdanningen inngår noen klare pilarer som faglig dyktighet og evnen til pedagogisk tilnærming og formidling. En tredje pilar til vil gjøre fundamentet enda mer stødig: Menneskelige egenskaper i trenerollen.
Men selv om dette er ikke er noe hovedmål for Grasrottrenerkurset er disse tre pilarer helt avgjørende fra starten på trenerutviklingsveien fra Grasrottrenerkurset til det høyeste UEFA PRO-lisens kurset.
Faglig dyktighet er en klar forutsetning for at man som trener skal kunne lære bort noe, eller som Nils Arne Eggen sier:
«Du kain itj lær bort noe du itj` kain da sjø»
Om du ikke er i stand til rent pedagogisk å formidle læringen vil du heller ikke i særlig stor grad lykkes som trener skulle en tro.
Selve mennesket i trenerrollen, hvordan man skal opptre overfor barn, og ungdom og voksne, eller alle andre man omgås til daglig være like viktig i denne sammenhengen. Allerede i barnefotballen ser en eksempler på trenere som ikke i særlig stor grad fyller denne rollen på en god måte, det finnes nok mange caser på dette rundt i klubbene.
Denne egenskapen kommer tydelig frem allerede under grasrottrenerkurset. Har man «unoter» i å behandle spillere allerede på dette nivået, vil man selvsagt dra det med seg videre på trenerutviklingsveien. Jeg tror denne egenskapen bør bevisstgjøres som et utviklingsområde på lik linje som de øvrige, og at den kommer inn i trenerutdanningen så tidlig som mulig.
Om man i utgangspunktet ikke er i stand til å behandle mennesker på en god måte i form av sin væremåte, sitt verdigrunnlag, mangel på empati og så videre vil det bli vanskelig å lykkes som trener uansett nivå.
Derfor vil det kunne være interesant å se hvilke menneskelig egenskaper som er viktige å fremelske i trenerollen.
Nesten hver eneste dag i uka ser og observerer vi topptrenere på TV hvordan de oppførere seg utad i coachingrollen under kampene og i media forøvrig. Her får vi et lite inntrykk av hvilke egenskaper skal til for mennesket i trenerollen.
Men vi skal være varsom å dømme ut fra slike korte innslag på TV, det er lett å bli forutinntatt på de negative sidene og dømme en trener ut fra det uten å kjenne ham. Det er hva du gjør hver eneste dag, i garderoben, på feltet eller i sosial omgang med dine spillere som virkelig teller.
Alle trenere må ha sitt eget verdigrunnlag, det omtales ofte som «gode verdier» som forteller noe om trenerens ønskede adferd og handlemåter i møte med ulike mennesker i trenerrollen. De aller beste utøver dette langt utover sin arena med spillere og innad i klubben. De berører alle de har omgang med, supportere, media, ja, nasjonen eller sågar verden rundt seg.
Våre verdier er de vi «styrer etter» og at de er moralsk riktig ut fra gjeldende normer i samfunnet rundt oss.
En fotballtrener bør være en «en moralsk og etisk veiviser» overfor alle sine spillere, sitt trenerteam og klubben for øvrig. Verdigrunnlaget kan omhandle mange områder, men særlig områder du selv mener er viktig for deg. Fra toppen bygger man på NFF sitt verdigrunnlag, deretter kommer klubben sitt, til slutt må hver enkelt trener bygge sitt eget.
Et eksempel på dette er å sette seg ned å skrive opp alle de verdier som kan bety noe for deg som trener. Deretter kan du lage deg en ordsky som fanger dem og blir lagt inn i et bilde hvor du til slutt tar ut de aller viktigste for deg og former dem inn i ditt eget verdigrunnlag.
ORDSKY: Skap ditt eget verdigrunnlag ut fra de egenskaper du selv er mest opptatt av i møte med mennesker: Ordsky av : Reidar Schjei
En fritt sammensatt definisjon av disse utrykkene hentet fra blant annet Wikipedia og er knyttet mot trenerrollen:
Du som trener bør ha evnen til oppfatte og forstå egne og andres følelser. Ha evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv, lese og forstå og håndtere deres følelsesliv både i trening, kamp og utenfor fotballbanen. Man trenger ikke være psykolog for å klare dette, men være oppmerksom på at vi alle har et følelsesliv. Det finnes gode eksempler på trenere som viser følelser og empati og det motsatte.
Et godt bilde som handler om å «bry seg om» sine spillere og alle rundt seg er Liverpool-trener Jürgen Klopp, som kan være en kontrast til andre trenere sin opptreden i kamparenaen, media eller utenfor fotballarenaen.
I en artikkel i aftenposten.no/100% sport kommer det frem flere eksempler om Klopp, som vi gjengir her og som viser noe av «the big man» sitt verdigrunnlag.
• Klikk på bildet for å se video.
KLEM TIL ALLE: Liverpooltrener Jürgen Klopp er raus med klemmer til alle han møter.Foto: You tube skjermdump.
«Klopp bryr seg. På banen. I garderoben. Og privat.
Han snakker et språk alle forstår.
Han lar Salah få dra til prisutdelinger og mottagelser, selv om det er en risiko for at spilleren blir tappet for krefter, både fysisk og mentalt. Klopp gjør det fordi han vil se en glad Salah.
Han har ofte grått når spillere er blitt solgt fra hans klubb.
Som i mai 2013 da Bayern München utløste Mario Götzes utkjøpsklausul med Borussia Dortmund.
Dagen etter at Dortmund hadde slått ut Malaga i Champions League-kvartfinalen, fikk han nyheten på sportsdirektørens kontor. Klopp ble lei seg. Han dro hjem. Kona Ulla hadde invitasjon til premièren på en film regissert av en venn. Men Klopp sa at han ikke kunne bli med. Han var for trist, han klarte ikke å se andre mennesker i øynene.
Klopp ble hjemme. Han ringte rundt til 6–7 av Dortmund-spillerne. De gråt, de snakket, ble enige om at de måtte stå sammen – det var derfor de hadde kommet så langt. De skulle vinne sammen.
Klopp er trivselsmanageren som har ført spillere og støttespillerne på tribunen sammen. Eller som han sier til Raphael Honigstein som skrev Klopp-biografien Bring the noise:
– Å skape en situasjon der alle føler seg like viktige, er fornøyde med seg selv, kan jobbene sine og føler seg respektert – det er slik livet bør være.»
• Les også: «En gang satte han seg selv foran familien. Den vonde opplevelsen formet Jürgen Klopps trenerkarriere» (Artikkel fra Aftenposten/100% sport. krever abonnement)
Kan Jürgen Klopp være et godt eksempel på en «etisk moralsk veiviser» for oss trenere og som eksempel kunne legges inn i vårt eget verdigrunnlag til etterfølgelse?
NB! Men det er ikke nok å lage seg et verdigrunnlag, du skal følge det også.
Til slutt tar vi med NFT egne etiske rettningslinjer som forventes av av alle våre medlemmer:
Lykke til som et «godt menneske» på trenerutviklingsveien.