Hvordan ta det neste steget?

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 4/2023

Fotballtreneren traff både Erling Moe (53) og Per-Mathias Høgmo (63) før de møttes i Europaligaen på Aker stadion sent i oktober. To ydmyke og ambisiøse trenere med stor respekt for hverandre. Begge også med en sterk drivkraft til å utvikle sine regjerende mesterklubber videre.
  – Jeg husker godt hvor vi var da vi spilte vårt første gruppespill i Europaligaen i 2012, sier Erling Moe og mener det har skjedd mye positivt etter det.
  – Norske lag er blitt mer spillsterke, fortsetter Moe og peker på ferske kamper for Molde mot Galatasaray og Bayer Leverkusen. 
  – Vi spiller jevnt mot de beste, kan til og med dominere banespillet i perioder. Likevel er det ikke riktig godt nok. Vi taper ofte, sier Molde-treneren og viser til at litt av det samme gjelder for A- og U21-landslaget.
  Sånn sett kan det være verdt en større diskusjon. 

Balanse vs. risiko

I Molde jobber de hver dag for å ta det neste steget. Hvordan bikke de jevne kampene mot de store lagene til seier i stedet for knepent tap? Mange vurderinger gjøres. Å ha balanse i laget og samtidig gå for gull er et element. Graden av risiko i eget spill et annet. 
  – Vi må bli vanskeligere å skape sjanser mot, fastslår Erling Moe. Så er det veien dit da.

Moe minner om at norsk fotball har tatt store steg. Vi har jevnlig to lag i gruppespill i Europa og får fram stadig flere gode spillere som spiller fast i de store ligaene ute. 
  – Men vi kan ikke være fornøyd med bare å delta, og med å være jevnbyrdige i banespill med de store. Neste steg må være å vinne. Vi må se trender, ta læring og diskutere hva som skal til for å få det til, sier Moe.

Driv i norsk fotball

Per-Mathias Høgmo følger Erling Moes resonnement og viser til UEFAs klubbranking som et objektivt mål på hvordan det står til. Danmark på 14. plass er fortsatt best i Norden, men pustes i nakken av Norge på 16. plass, mens Sverige er ranket som 23. beste nasjon.
  – Det er større driv i norsk fotball enn tilfellet har vært i Sverige de siste åra, sier Høgmo. 
  – Det har vært sterkt fokus på utvikling. Det er tilført mye ressurser og har vært en råere og mer målrettet satsing på utvikling av unge spillere, mye takket være at mediepenger har blitt øremerket til utviklingsarbeid, påpeker Häcken-treneren.
  Han mener forskjellen mellom Norge og Sverige blant annet handler om at Norge ikke har spilt et internasjonalt mesterskap for A-herrer på over 20 år. Sverige har vært med hver eneste gang, og har kanskje sovnet litt i timen.
  – I Norge har vi hatt en debatt i mange år, og nå ser vi resultatene av den. Den debatten har vært fraværende i Sverige, men etter at de nå mister sitt andre mesterskap på rad begynner det å skje noe der også.

Fokus på forsvar

– Det er for enkelt å avfeie det med at vi har for dårlige spillere, som gjør enkle defensive feil, fortsetter Erling Moe i sin refleksjon rundt hvordan ta neste steg.
  – Sannheten er at vi hevder oss på veldig mange parametere, selv mot det aller beste.
  – Norsk fotball blomstrer. Vi får frem veldig mange unge med spesielt gode individuelle ferdigheter, som virkelig gjør seg bemerket og hevder seg i store ligaer. Det betyr at vi gjør mye rett, mener Moe og understreker at fotball er et spill uten noen klar fasit. Det finnes mange ulike stiler. Ingen av dem trenger å være feil.

I jakten på svar spoler han tilbake til «spillestilsopprøret» rundt Drillo-tida og ropene etter bedre individuelle ferdigheter og mer spillsterke lag. Med Bodø/Glimt og Molde jevnlig i Europa de siste åra og gode aldersbestemte landslag, mener Moe ingen kan si det har vært feil å gå i den retningen. Vi er mye mer konkurransedyktige med ballen enn vi var før.
  – Så er spørsmålet om pendelen har svingt for langt. Om det er har gått på bekostning av det gode forsvarsspillet og trøkket i lagene defensivt. Konkluderer vi med at vi ikke har gode nok ferdigheter bakover, må vi korrigere oss ut fra det, mener Erling Moe. 
  – Er det kanskje slik at vi forsvarer oss for dårlig mot de beste fordi vi spiller så mye på kuntsgress? Vi har trolig verdens beste forsvarsspillere på kunstgress, for ingen spiller så mye på det som oss. Men har vi neglisjert helheten i forsvarsspillet? 

Salg som påvirker

Per-Mathias Høgmo peker på at annet element som påvirker konkurransekraften og gjør det enda mer utfordrende å ta det neste steget. Nemlig spillersalg. Spesielt i sommervinduet. Og det gjelder for Molde så vel som for Häcken. For alle svenske og norske toppklubber for den saks skyld.

  – Det er nødvendig for å få hjula til å gå rundt økonomisk. Samtidig er det åpenbart at vi hadde hatt større sjanser til å gå videre i Europa om vi kunne beholdt den troppen vi hadde ved starten av sesongen, sier Høgmo.
  Häcken solgte fire spillere for til sammen 150 millioner svenske kroner i sommer. 
  – Samtidig handler det å ta det siste steget også om erfaring. Om å spille mest mulig på høyest mulig nivå. 

Europa er avgjørende

Det siste er Erling Moe hundre prosent enig i.
  – Det går nesten ikke an å sette ord på hvor viktig det er for oss å spille i Europa.
– Spill i Europa er for øyeblikket den viktigste faktoren for å utvikle hele klubben videre. Det går på alt fra klubbdrift og arrangement til det sportslige. Vi tjener mer penger, får vist oss fram, selger spillere dyrere, får gode referanser og skaffer oss erfaringer for å ta nye steg, sier Erling Moe.
  Jevnlige kamper i Europa gjør også Molde mer attraktive for spillerne. Som en utviklingsarena med gode muligheter for å vise seg fram for et internasjonalt marked. Viktig for en klubb fra en by med bare 26 000 innbyggere, og med det et utgangspunkt som egentlig gjør det helt naturstridig at de skal konkurrere på den internasjonale arenaen år etter år. 

Gjenskape og videreutvikle

Häcken og Molde har det til felles at de er regjerende seriemestre. Begge er også i Europaligaens gruppespill. Häcken er fersk cupmester, Molde spiller cupfinale i desember. For Häcken er i tillegg gullkampen i serien fortsatt levende. For Molde har det toget gått, og noen hevder med det at sesongen har vært en fiasko. Det er i beste fall ute av kontekst. 
  – Fotball er fullt av følelser, og slik skal det være. Det er det siste resultatet folk husker, sier Erling Moe og peker på at Molde fikk en forferdelig vanskelig inngang på sesongen, kom bakpå i serien og har måttet jage toppen hele veien. 
  En annen faktor er at der Molde i fjor hadde rollespillere å putte rett inn da nøkkelspillere ble skadet, har de år vært nødt til å rotere mer, og bruke flere spillere i ulike roller, blant annet på grunn av spillersalg.
  – Det har ikke gitt den trygghet som skaper stabilitet i resultatene.

Samtidig minner han om:

  – Siden jeg overtok i 2018 og fram til og med i fjor har vi ikke vært dårligere enn nummer to. Så kan du si at det har vært et lite tilbakeslag i serien i år. Det må vi være rustet til å håndtere. Vi må evaluere hvorfor det har skjedd og hvordan vi kan unngå at det skjer igjen. Akkurat nå er vi ikke fornøyd med jevnheten i serien. Men vi er i cupfinalen. Vi er i Europa. Det er viktig å se helheten. Slik norsk fotball er blitt, må du nesten ha en prikkfri sesong for å vinne noe. De siste åra har det meste handlet om Bodø/Glimt og oss. Nå har både Viking, Brann og Tromsø meldt seg på. Det er gledelig for norsk fotball.

For Häckens del startet sesongen som tittelforsvarer som en drøm. Reisen fra Per-Mathias kom inn og forvandlet et lag som lå sist i Allsvenskan i 2021 til seriemester i 2022, bare fortsatte. 
  – Vi beholdt troppen vi satte sammen for å spille offensiv, sjanseskapende og direkte fotball basert på en tydelig idé. Vi var knallgode i cupen på våren og i starten av Allsvenskan, sier Høgmo.
  Så kom sommervinduet og viktige spillersalg. Samtidig kom skadene. Det gikk litt tråere en periode, men raknet aldri. Häcken har slått tilbake. Gullkampen lever. Høgmo snakker igjen om jakten på utvikling.
  – Fra meg og nedover handler det om at alle i organisasjonen går på jobb hver dag for å bli litt bedre i morgen. Det å ha energi til videreutvikling er nøkkelen til å skape en kultur basert på en tydelig idé og gode relasjoner. Der har jeg hentet mye inspirasjon fra Nils Arne Eggen, sier Per-Mathias Høgmo. 

Han våger også påstanden om at Häcken hadde vært i Champions League og på nivå med FC København om de ikke hadde solgt fire av de beste spillerne i sommer. 
  Nå er ikke Europaligaen non dårlig erstatning, og det bidrar til at Häcken når målet om å spille 51 obligatoriske kamper i løpet av sesongen.
  – Det er viktig og gir oss fin erfaring med en kampbelastning på nivå med de beste i Europa.
  – I forlengelsen av det er det mange faktorer som spiller inn for å ta det neste steget. Det går på alt fra spillerlogistikk, til hvordan vi setter sammen ukene, kosthold, søvn, restitusjon, mentale faktorer og fysiske faktorer, sier Høgmo og føyer til:
  – Vi har mindre press på oss utenfra enn for eksempel Malmö FF. Men vi lever med et stort press innenfra. Vi er en stor klubb med en halv milliard kroner i omsetning, også takket være Gothia Cup og et kvinnelag i Champions League. Det er store krav til prestasjoner, men først og fremst til utvikling.

Trenerrolle i endring

Erling Moe og Per-Mathias Høgmos snakker også om sin trenerrole. Heller ikke den er som før. Det er ikke bare spillet og spillerne som har endret seg vesentlig. 
  – Jeg har vært i Molde siden 2002, assistent eller hovedtrener for A-laget siden 2008. Rollen som hovedtrener er nesten ikke sammenlignbar med slik den var da jeg kom inn. Da handlet det meste om treningsplanlegging og -gjennomføring, om forberedelser og gjennomføring av kamper, sammen med en assistenttrener, keepertrener og en fysisk trener på deltid.
  – Nå har personalansvaret blitt mye større, i takt med at støtteapparatet har vokst. Det har blitt et mye større maskineri. Mye handler også om spillerlogistikk, og i sum har det blitt langt mindre tid til å være trener, mener Erling Moe.

Per-Mathias Høgmo betrakter seg også som en arbeidsleder vel så mye som en trener, men mener samtidig at han får satt faget i sentrum og prioritert det. 
  – Jeg brenner for faget. Det står helt sentralt i alt vi gjør. Det er det som er gøy, det som gir energi. Jeg har folk rundt meg med fagkompetanse, vi diskuterer mye og har en kjernetid fra 8-15 hver dag der faget står i fokus, sier Høgmo.
  For ham handler det mye om hvordan han setter opp apparatet rundt seg. Helst med fagfolk han oppfatter som flinkere enn seg sjøl. Som kan stille de kritiske spørsmålene og bidra til de gode læringsprosessene.
  – Både når det gjelder og spillere og trenerapparat handler min jobb om å vise omsorg og skape trygghet. Med det på plass kan vi også utfordre hverandre og skape utvikling, sier Høgmo, med trykk på utvikling.
  Utvikling er nemlig Häckens visjon og en av klubbens tre kjerneverdier, sammen med ungdom og «hållbarhet», eller bærekraft om du vil.

Roser hverandre

Erling Moe og Per-Mathias Høgmo er raus med rosen til hverandre for den jobben de har gjort med hvert sitt mesterlag.
  – Erling har gått veien fra assistent til å bli en respektert hovedtrener. Det er skapt en imponerende kultur i Molde, som er godt ivaretatt og videreutviklet, sier Per-Mathias Høgmo om sin kollega.
  – Artig at vi kan ha to norske trenere i Europaligaen. Det bekrefter at vi har tatt steg, ikke bare når det gjelder spillere, men også blant trenerne. Jeg tror vi har en god standard på trenerne våre, sier Erling Moe. 
  – Så er jeg imponert over det Per-Mathias har fått til i Sverige. Han ble jo kalt Per-Messias for det han utrettet i Djurgården, og det navnet har han virkelig levd opp til i Häcken. Han er en nytenkende og innovativ trener, som i perioder i Norge dessverre ble litt latterliggjort. Da er det bare fantastisk å se hvordan han har reist seg igjen og hva han har oppnådd. Det gleder meg virkelig, sier Erling Moe.