Veien til toppen med Jill Ellis

Ingen av de oppunder 180 deltakerne på helgens Seminar cupfinale kvinner reiste hjem uten ny kunnskap, inspirasjon og motivasjon i bagasjen. 
  Fotballpresident Lise Klaveness og daglig leder Hege Jørgensen i Toppfotball Kvinner satte standarden allerede ved åpningen fredag formiddag. Etter det så ingen seg tilbake. Det gikk bare opp og fram.
  – Det er det eneste jeg vil dere skal huske fra det jeg har sagt: Vi skal jakte muligheter, sa Klaveness.
  – Vi er en nasjon som jakter muligheter. Det er oss. Vi kan slå de aller beste, og nå skjer det store endringer i kvinnefotballen. Mye har skjedd bare siden i fjor, og enda mer siden året før. Alt er i spill, og er det et sted man skal være nå, så er det der dere er, fortsatte fotballpresidenten, henvendt til salen. 
  – Vi skal være en liten fisk i et stort vann, som virkelig gyver løs på å dyrke styrkene våre. Vi skal bruke 2024 til å komme skikkelig på offensiven, la kompleksiteten i vårt system bli vår styrke.

Hege Jørgensen fulgte opp med tall som underbygget og pekte på betydningen av å bygge en egen identitet.
  – Vi er ikke som herrefotballen, og vi ønsker heller ikke å være lik herrefotballen, sa Jørgensen.
  Dessuten:
  – Vi er ikke så langt unna som mange kanskje tror. Vi skal fortsette å bygge rollemodeller og ta vare på den kommende generasjonen.

Bedre enn sitt rykte

Europatoppens Øyvind Iversen var på sitt aller beste da han fulgte opp det siste Jørgensen spilte opp.
  – Toppserien er sportslig sett bedre enn sitt rykte og bedre enn UEFA-rankingen viser, var Iversens konklusjon etter en gjennomgang av Europatoppens objektive beregninger.
  Og:
  – Målene vi har satt oss er innen rekkevidde.

Bredden i norsk kvinnefotball er enorm. Iversen forklarte hvorfor det nødvendigvis ikke er et fortrinn på den internasjonale scenen før utdanningskvaliteten for de som skal dit er god nok.
  – Vi forsøker å beskrive verden som den er. Ikke verre. Ikke bedre. For ofte blir det enten svartmalt eller rosemalt, sa Iversen.
  Derfor:
  – Vi må sørge for utviklingsstrukturer som ivaretar treningsprosessen. Ikke nødvendigvis lik den akademistrukturen som er for guttene, men det må være like bra.
  – Jentenes og guttenes drømmer må være like mye verdt. Vi må ha strukturer som er forankret i toppklubbene, og som gir «alle» mulighetene til å realisere drømmene om å bli den beste utgaven av seg sjøl.   

Blant de aller beste

Det er en umulig oppgave å rangere alle de nasjonale og internasjonale trenerkapasitetene som i løpet av de siste 35 åra har besøkt Norge for i forbindelse med Cupfinaleseminaret eller nyvinningen Seminar cupfinale kvinner – arrangert for andre gang fredag og lørdag, med rekorddeltakelse, som opptakt til Cupfinalen for kvinner mellom Vålerenga og Rosenborg på Ullevaal stadion lørdag ettermiddag.
  Men at Jill Ellis er oppe der og nikker med de aller, aller beste, må det ikke være noen tvil om. Det hun brakte til torgs denne lørdagsformiddagen var helt fenomenalt.
 Så tydelig. Så konkret. Så lettfattelig. Så motiverende og gjennomtenkt.

Velg modig

Det var ikke gitt at engelske Jill, som flyttet med familien til USA som 15-åring, skulle bli fotballtrener. Men hun ble fanget av fotballen, og da hun plutselig stod overfor et valg om å gi slipp på en godt betalt jobb til fordel for en langt dårligere lønnet og mer usikker jobb som fotballtrener, lente hun seg nok en gang på faren, som sa:
  – Når du kommer til et veikryss, velg modig. Du er heldig som har valg, og sjøl om du tar en avgjørelse som ikke blir helt som du håpet, vil du alltid lære noe.

Jill valgte modig, og tok oss med på en helt unik reise gjennom sitt trenerliv, med vekt på perioden hun ledet USA – fra 2014 til 2019 – med to VM-gull (2015 og 2019) som førstepremier.
– Jeg vil ikke være trener hvis det er gitt på forhånd at vi skal vinne 3-0. Triggeren er det uvisse, at resultatet aldri er gitt på forhånd, sa Ellis.

Gjøre verdens beste enda bedre

Det var litt slik det var da hun tok over USAs landslag i 2014. Hun skulle gjøre verdens beste kvinnelandslag enda bedre. Samtidig var det 16 år siden de hadde vunnet VM. Det var den krevende bestillinga, og preget også måten Jill Ellis tilnærmet seg oppgaven på. 
  – Når du allerede er best, forbedrer du deg ikke så mye. Det er små steg. En prosent her og en prosent der, på alt som kan forbedres for å påvirke prestasjonene.
  Djevelen ligger i detaljene.
  – Det handler om å kjenne gruppa godt nok til at du kan skape et klima de kan vokse og engasjere seg i. Hele tida jage vekst og utvikling, sier Ellis.

«Når du allerede er best, forbedrer du deg ikke så mye. Det er små steg. En prosent her og en prosent der, på alt som kan forbedres for å påvirke prestasjonene.»

Jill Ellis

«Start fast, finish strong»
  Det var mantraet Jill Ellis prentet inn i sine spillere fram mot VM i 2015. USA skulle ta pusten fra motstanderne. Og det var akkurat hva de gjorde. Hele veien. I finalen mot Japan ledet USA 4-0 etter 16 minutter. 

Takle press

Jill Ellis fikk suksess umiddelbart, men hun fikk også raskt kjenne på den andre sida av det å være fotballtrener. Da USA mislyktes i OL 2016 kom både kritikken og presset. Og verre skulle det bli.
  Det var da hun støttet seg på basketballtreneren John Wooden, som hun møtte under sin tid på UCLA. Han hadde kloke ord på lager:
  – Det er lett å være undervurdert. Da kan du overraske. Det er vanskeligere når det er forventninger. Men, husk: Når det er press, betyr det at du har oppnådd noe som har skapt forventninger. Det er positivt. Bygg på det, og vær glad for det. 
  Det er et privilegium, og så handler det om at lysten til å oppnå mer må være sterkere enn frykten for å miste det du har oppnådd.

– Min far sa: Du er ikke trener før du har fått sparken. Ikke vær trener for å beholde jobben, vær trener for det du tror på.
  Faren minnet henne også om at hun hadde erfaringen, hadde gjort alt. Forskjellen var bare at scenen var større. 

Må elske de tøffeste øyeblikkene

Jill Ellis fikk ikke sparken. I stedet startet hun jobben med å bygge et amerikansk landslag som skulle gå for nytt VM-gull i 2019. Uten at verken press eller forventninger forstyrret hennes faste blikk mot målet. Veien dit krevde mange tøffe avgjørelser og satte Jill Ellis´ lederskap på store tester.
  – Press er et privilegium. Det handler om å ta ansvar for avgjørelsene. Jeg sov godt om natta, fordi jeg vet at hvis jeg er forberedt, er jeg sjølsikker. Det gir sjøltillit.
  – Jeg trenger ikke lese i sosiale media hvor godt eller dårlig vi spiller. Jeg sitter på første rad og ser det godt med egne øyne, sier Ellis.

Det var store avgjørelser som måtte tas. Jill Ellis ønsket mer dybde i troppen og et mer taktisk fleksibelt lag. 2017 ble et utviklingsår – hun testet 45 nye spillere og tapte tre kamper i løpet av året. Det er mye for et lag som hadde tapt fem kamper på fem år før det.
  – Jeg måtte virkelig slåss for det, sier Ellis.

Det innebar blant annet at noen av lagets største stjerner ble utfordret. 
  – Som trener må du respektere at det betyr noe for de som vrakes. Jeg møtte dem og sa at jeg forstod skuffelsen. Hvis dere kan bringe mer inn i laget enn dere tar ut, kan vi fortsette. Hvis ikke må dere ut. Det er ikke personlig, det er profesjonelt, var beskjeden fra landslagstreneren.
  De tok utfordringen. Og historien er kjent. USA vant VM i 2019.

– Du må elske både de høye toppene og de djupe dalene for å lykkes i denne bransjen, og det er de tøffeste øyeblikkene som lærer deg mest, understreker Jill Ellis.
  – Ta de avgjørelsene som er best for laget, sjøl når du leder superstjerner. Du må stole på deg sjøl når du setter de beste på benken, og vær forberedt på at du må ta avgjørelser som gjør at nære forhold blir mer profesjonelle.

«Ta de avgjørelsene som er best for laget, sjøl når du leder superstjerner. Du må stole på deg sjøl når du setter de beste på benken, og vær forberedt på at du må ta avgjørelser som gjør at nære forhold blir mer profesjonelle.»

Jill Ellis

Korsbåndskader

Så var seminaret enda mye mer enn dette. Blant annet sju ulike tre-timers workshoper fredag ettermiddag, med stor faglig spennvidde.
  Og ikke minst en svært konkret og informativ seanse om korsbåndskader i fotball, ledet av idrettsfysioterapeut PhD Håvard Moksnes, som både innledet og snakket om erfaringene med de to korsbåndskadde Lyn-jentene Maria Fink og Josefine Birkelund, og trener Ole Johan Aas.

  Før et verdig punktum ble satt med Jill Ellis og Lise Klaveness i samtale med Gro Tvedt Andersen med overskriften «Jenter i vinden globalt og våre muligheter for (igjen) å juble på den internasjonale scenen».

• Les også: Historisk trenermøte på Nadderud