Historisk trenermøte på Nadderud

Bob Bradley var landslagstrener for USA fra 2006 til 2011. Jill Ellis var landslagstrener for USAs kvinnelandslag fra 2014 til 2019. Torsdag møttes de til et hjertelig gjensyn – av alle steder hos Stabæk på Nadderud.

MESTERMØTE: Sjeldent mestermøte på Nadderud tirsdag. To tidligere A-landslagstrenere for USA møttes på norsk jord, Jill Ellis og Bob Bradley. Foto: Ivar Thoresen

Jill Ellis er på Norgesbesøk for å bidra på seminaret som NFF, NFT, Toppfotball Kvinner og Norsk Tipping fredag og lørdag arrangerer i forbindelse med Cupfinalen for kvinner, mens Bob Bradley jobber sokkene av seg for å berge Stabæks plass i Eliteserien, og har ny matchball hjemme mot Sandefjord søndag.
  To av USAs aller, aller største trenerpersonligheter setter med det på hver sine måter et solid preg på norsk fotball denne helga.

Gamle bekjente

Likevel lot de ikke – som gamle bekjente – anledningen gå fra seg til en felles lunsj på Nadderud. For å dele minner og historier siden sist. Og til en god fotballprat.
  – Vi har kjent hverandre i over 20 år, og treffes ikke så ofte. Så det å kunne besøke Bob her og se hvordan han har det og jobber, var hyggelig. Vi er som en familie, så det å kunne treffe Bob er rett og slett en bonus på denne turen, sier Jill Ellis.
  – Sist vi møttes var på et US Pro Course, og det begynner å bli en stund siden, supplerer Bob Bradley, som synes det var stas å være vertskap for sin landskvinne. 

– Litt spesielt at to tidligere landslagstrenere for USA møtes på Nadderud?
– Sånn er fotballen. Du møter mange, og du vet aldri når og hvor du møtes igjen. Men det var artig å kunne treffe Jill her i dag, sier Bob Bradley

Lettelse og tilfredsstillelse

Mens Bob Bradleys hverdag er treningstøy og kampen for viktige poeng, har Jill Ellis for øyeblikket satt trenerkarrieren på vent. 
  Hun er i stedet president og sentral i oppbyggingen av den nye amerikanske klubben San Diego Wave FC, som har eksistert i bare to år. 
  – En helt ny rolle for min del, men noe jeg er stolt over å få muligheten til å ta del i. På det nåværende tidspunkt i min karriere var dette et riktig steg å ta, sier Jill Ellis.

Hun klarte det unike å lede USA til to VM-gull i løpet av sin periode som landslagssjef – fra 2014 til 2019.
  – VM-gullet i 2015 var overraskende etter at jeg tok over laget året før. Å bli verdensmester i 2015 var en lettelse, mens seieren i 2019 mer var en tilfredsstillelse, sier Ellis.

Bob Bradley er full av lovord for Ellis sine meritter.
  – Hun har spilt en stor rolle for kvinnefotballen ved å vinne to VM-gull i løpet av seks år som landslagssjef, og hun har ledet noen av tidenes beste fotballspillere, sier Stabæk-treneren.

Håper Bob lykkes

Jill Ellis medgir at hun sjekker den norske Eliteserietabellen jevnlig for å se hvordan det går med landsmannens Stabæk i en intens bunnstrid i innspurten av Eliteserien.
  – Bob er hentet hit for å utrette et mirakel, og jeg håper han lykkes, sier hun.
  – Det er få trenere som har vært med så lenge med like stor suksess som Bob. Han har brakt utrolig mye til spillet i USA.

Verdensklassespillere

Etterpå snakker Jill Ellis med Fotballtreneren om hva hun tenker må til for at Norge skal kunne slå seg tilbake til kvinnefotballens verdenstopp – et tema som også stod på agendaen da hun tidligere på dagen møtte fotballpresident Lise Klaveness, NFFs generalsekretær Karl-Petter Løken og flere i NFFs sportslige ledelse.

Norge har i dag to spillere helt i den ypperste verdenstoppen – både på dame- og herrelandslaget – Ada Hegerberg/Caroline Graham Hansen og Erling Braut Haaland/Martin Ødegaard.
  Jill Ellis tror ikke det holder.
  – En eller to spillere kan ikke bære et lag.
  – Et landslag som skal hevde seg interasjonalt i dag må ha fire spillere i verdensklasse, og tre spillere på høyt internasjonalt nivå i tillegg, mener hun.

Ulike typer – og de beste må trene sammen

Ellis peker videre på betydningen av å ha spillere på høyt nivå med ulike ferdigheter, som avgjørende i et lag. Det er det som gjør lag komplette. Hun konkretiserer:
  – Da vi møtte Spania i 2019 spilte det for det aller meste foran oss. Det var lettere å forholde seg til. Nå har de andre spillertyper, som også representerer en trussel i bakrom. Da blir det straks mer utfordrende.

Alt som er skrevet i avsnittene over er deler av et svar på spørsmålet om hvordan Norge igjen han bli en nasjon i verdenstoppen i kvinnefotballen – hvis det er mulig.
  Jill Ellis synes spørsmålet er spennende, og gleder seg til helgens Cupfinale for å se nærmere på hvor nivået faktisk ligger. En ting er hun uansett glassklar på:
  – De beste må spille mot gode spillere hver dag for å bli bedre. Gode spillere blir ikke bedre av å trene med middels gode spillere hver dag.

Historie og tradisjon hjelper

Jill Ellis er dessuten tydelig på at tradisjonen og historien som en av verdens ledende nasjoner innen kvinnefotballen er noe som hjelper, og som kan gi Norge et forsprang, om vi evner å utnytte det. 
  Men det kommer ikke av seg sjøl. Spesielt ikke når andre nasjoner satser mer på kvinnefotball enn noensinne. Det betinger at Norge gjør det samme – og samtidig husker hva som gjorde at de ble best i verden.

Seier betyr alt

Samtidig har Ellis et klart poeng – som hun også tydeliggjorde overfor fotballpresident Lise Klaveness:
  For interessen, engasjementet og entusiasmen i en nasjon er det likegyldig om det det er dame- eller herrelandslaget som vinner. Det viktigste er at de vinner. Det viser all erfaring.
  – Seier og suksess skaper utrolig engasjement og entusiasme i folket, uansett om det er kvinner eller menn, sier Ellis. 

– Så er det et uomtvistelig faktum at det er lettere å slå tilbake på kvinnesida, poengterer Ellis.
  – Det taler for at det er lurt med likeverdig satsing på landslagene for kvinner og menn.