Cupeventyret på Oslos tak – hvordan er det mulig?

• Artikkelen er en del av en større reportasje om Kjelsås i Fotballtreneren nr. 3/2023

I 1976 slo Sogndal ut topplagene Viking, HamKam og Start på veien til semifinalen. De ga seg ikke med det. Borte mot Steinkjer i semifinalen vant sogningene 3-1, og spilte seg til en historisk finale mot Brann. En finale de tapte 1-2. Bjørn Tronstad avgjorde for Brann tre minutter før slutt.
  Det var en historisk og heroisk prestasjon fra Sogndal den gang. Det er kanskje enda større nå, at et lag fra 2. divisjon kan kjempe om en Cupfinalebillett – 47 år siden forrige gang det skjedde. 

– Hvordan er det mulig?
  – Hadde vi visst det, hadde vi nok gjort det oftere, smiler Eivind Kampen, som har trent Kjelsås mer eller mindre på heltid de siste 12 åra. 
  – Det handler nok litt om både flaks og flyt. Samtidig er det kanskje et bilde på at nivået i PostNord-ligaen er blitt bedre, legger han til.

«Det viktigste med Molde-kampen er at den blir en fest for klubben, for spillerne og lokalmiljøet»

Kjelsås-trener Eivind Kampen

Flaks og flyt

Flaks og flyt handler helt sikkert litt om den marginale borteseieren mot Follo etter straffesparkkonkurranse i 1. ordinære NM-runde.
  Det handler helt sikkert også litt om fire NM-kamper på hjemmebane på rad etter det – Grefsen stadion er en bane ingen andre enn Kjelsås elsker å spille på. Det har flere fått kjenne på gjennom sommeren.

• Eliteserielaget Stabæk ble slått 3-1 i andre runde.
• Jerv fra OBOS-ligaen ble slått 2-1 i tredje runde.
• Bykollega KFUM Oslo, også hjemmehørende i divisjonen over – i OBOS-ligaen – fikk se 2-0 til Kjelsås på tavla da de dro hjem den korte turen fra Grefsen stadion etter den fjerde NM-runden.
• Også den tredje motstanderen fra OBOS-ligaen, Raufoss, måtte reise skuffet hjem fra taket av Oslo. Kjelsås vant 2-1 i kvartfinalen.

Nå, drøyt to måneder senere venter den ultimate testen på det utslitte og utskjelte kunstgresset på Grefsen. Molde kommer på besøk i NM-semifinalen. Som store favoritter. Det plager ikke Kjelsås. For dem er det en bonuskamp uansett. De har alt å vinne, ingenting å tape.
  – Cupen er ikke noe mål i seg sjøl for oss. Klubben budsjetterer med 1. runde i cupen, så vi er fornøyd uansett. Vi har lite å tape, og kjenner egentlig bare på takknemlighet for at det har gått så bra og for at vi har kommet så langt som vi har gjort, sier Eivind Kampen.

Noen knepp opp

Han erkjenner at Molde i semifinalen er noen knepp opp sammenlignet med reisen de har vært med på så langt. Mer enn det har han ikke tenkt på den kampen. Foreløpig.
  – Det viktigste med Molde-kampen er at den blir en fest for klubben, for spillerne og lokalmiljøet. En skikkelig gulrot for høstsesongen, og en kamp vi går inn i med null press på oss.  

Funnet toppnivået

Samtidig som cupen har vært et eventyr for Kjelsås i år, har de ikke opplevd samme flyt i serien. Der ser kampen om et mulig opprykk ut til å være kjørt – selv om opprykk heller ikke var et definert mål før sesongen. 
  Det kan åpenbart være sammenhenger mellom positive cupopplevelser og mer ustabile prestasjoner i serien.

– Det morsomme er at vi har funnet toppnivået vårt i cupkampene. Vi har vunnet fortjent og bevist at vi har et godt lag. Gjennom det har vi også funnet ei ny list for hva vi kan kreve av hverandre i hverdagen, mener Eivind Kampen.
  Samtidig har det gitt noen nye utfordringer.
  – Vi har hatt mange fine opplevelser å fordøye. Men suksess i cupen har også gitt oss et tett kampprogram. Vi har sett en mental slitasje som har gjort det vanskeligere for oss. Likevel har vi spilt på oss viktig sjøltillit gjennom cuprundene. Til en slik grad at vi mot Raufoss for første gang kunne forvente at seier var pari. 

Om kampene kom tett inn mot sommeren, blir det desto lengre å vente på den store kampen – semifinalen mot Molde. Nesten to og en halv måned faktisk. Hvordan håndterer de det i Kjelsås?
  – Vi må bygge videre ut fra den nye lista vi har lagt for oss sjøl, sier Kampen.
  Spillerne får nye muligheter til å vise seg fram på trening hver dag, og i seriekamper hver helg. Vise at de har sjøltillit. At de er modne for større oppgaver og at de kan ta nye steg.
  – Bortekampen mot Vard Haugesund før kvartfinalen mot Raufoss var et bra eksempel. En vanskelig bortekamp, hvor vi både hadde krefter, var mentalt til stede – og vant.

Yngre enn noen gang

Samtidig medgir Eivind Kampen at det er en veldig stor utfordring å holde spillerne på tærne gjennom denne perioden.
  – Vi var veldig spente på hvor vi stod før sesongen. Vi har en yngre tropp enn noen gang og gikk inn i sesongen med et mål om å være det laget som utviklet oss mest. 
  – Vi hadde en bra sesong i fjor, og slikt blir lagt merke til. Dermed mistet vi to spillere til Eliteserien, og det blir hull det er veldig utfordrende å tette. 
  Men, slikt er de vant til på Kjelsås. Det er den slitsomme siden av å drive slik de gjør, men det kompenseres av oppsidene ved å løfte fram og utvikle spillere som vil bli så god at de blir attraktive for klubber på øverste nivå. 
  Dem har det etterhvert blitt mange av de siste åra. Kjelsås har eksportert flere spillere til Eliteserien enn de fleste andre klubber på sitt nivå. Faktisk flere bare det siste året. Rasmus Eggen Vinge ble klar for Stabæk fra 1. august. Victor Emanuel Halvorsen (19) er solgt til Sarpsborg 08, men er lånt tilbake og fullfører sesongen i Kjelsås før han reiser til Østfold foran neste sesong.
  I tillegg gikk Ole Erik Midtskogen til Odd og Yaw Paintsil til Tromsø før sesongen. Begge har lykkes svært godt i sine nye klubber. 

Lager typer

«Vi har en fin treningskultur i klubben og vi lager typer. Det handler om gode arbeidsvaner og ydmykhet»

Eivind Kampen

– Hva gjør dere konkret for å få det til. Stadig eksport, samtidig som dere har et lag i stadig utvikling på rimelig høyt nivå?
  – Vi har en fin treningskultur i klubben og vi lager typer. Det handler om gode arbeidsvaner og ydmykhet. Samtidig blir det noe selvforsterkende ved det at mange ser at Kjelsås er et bra springbrett for de som ønsker å komme seg videre oppover. Vi kan miste en, men det kommer flere nye, sier Eivind Kampen. 
  – Det inspirerer veldig. 

Han peker videre på kontinuitet, gode vaner, en trygg hverdag og rutiner som sentrale nøkkelord for suksessen.
  Blant annet har de fire som jobber tettest på A-laget vært i klubben lenge og jobbet sammen i fire-fem år i sine roller. Sjøl har han vært her i 12 år. Slikt har betydning. 

Ydmykhet og nysgjerrighet er viktige stikkord for typene Kjelsås vil ha når de rekrutterer nye spillere.
  – Vi skal være et utviklingssted, ikke et hobbysted, understreker Eivind Kampen.

Tøff konkurranse

Samtidig er han og klubben fullstendig klar over at de jobber i et tøft og krevende marked. Det er mange klubber i nærområdet. Mange av dem satser både hardt og dyrt. 
  Kjelsås har funnet sin nisje som en klubb uten høye lønninger. Til gjengjeld tilbyr de gode utviklingsmuligheter. Årets cupsuksess og det faktum at mange reiser videre oppover i divisjonene underbygger dette.  

Kultur for kontinuitet

Vi dveler litt mer ved det faktum at Kjelsås har hatt samme hovedtrener i 12 år. Før Eivind Kampen var Stig Mathisen der i 18 år før det, og gjorde Kjelsås både berømt og beryktet for å dyrke en direkte spillestil «mer ekstrem enn Drillo». 
  Det er ikke tradisjon for å bytte trenere i tide og utide i Kjelsås. Det er kultur for kontinuitet.

– Det er et sammensatt bilde, sier Eivind Kampen når han forklarer hvorfor han har sittet i jobben så lenge, og fortsatt synes det er like gøy og utfordrende.
  – Oppgavene har forandret seg, og det har vi som klubb også. Fra å være ganske breddeorientert til å bli ekstremt utviklingsorientert. Vi har vært i PostNord-ligaen alle disse åra, men har hele tida tatt steg, samtidig som divisjonen er blitt betydelig spisset. Og gjennom de spillersalgene vi gjør og har gjort, kan vi fortsette å utvikle oss videre.

Han snakker dessuten varmt om klubbkulturen som noe av det viktigste for ham.
  – Den identitetsgreia er noe av det vakreste i fotballen. Lojaliteten til det vi holder på med og gleden ved å få til noe sammen. 

Fikk sjansen

En av dem som har fått til noe sammen med Eivind Kampen er assistenttrener Jørgen Bjørn. Han har vært i Kjelsås i sju år, og er som Kampen heltidsansatt – med oppdrag for aldersbestemte landslag i tillegg.
  – Jeg har hatt en utrolig fin reise i Kjelsås, sier Jørgen Bjørn, med UEFA A-lisens og en master i idrettsvitenskap ved Norges idrettshøgskole som en del av sin bagasje.
  – Jeg kom inn i klubben som ung og uprøvd og har gradvis fått mer og mer ansvar. For meg har det vært en naturlig og fin utviklingstrapp. Jeg ble møtt av åpne dører og korte beslutningsveier. Det er lov å være ung og ny og stille dumme spørsmål, sier den opprinnelige alvdølen. 

Dedikert til nærområdet

Han beskriver Kjelsås som en utypisk bydelsklubb.
  – Det er liksom bygda i byen. Mye handler om å få med seg hele lokalmiljøet, noe som har blitt enda lettere med årets cupsuksess. 

– Kjelsås er en av få klubber jeg kjenner til som virkelig er dedikert til nærområdet og lokalmiljøet. Vi henter ikke spillere ukritisk utenfra, og det er med på å forsterke klubbens identitet. Derfor er vi ekstra stolt av at seks av sju spillere i sentrallinja som avsluttet kvartfinalen mot Raufoss er lokale gutter, sier Jørgen Bjørn.
  – Det er et mål for oss å utvikle de som lever og bor i nærområdet.

«Det er liksom bygda i byen. Mye handler om å få med seg hele lokalmiljøet»

Jørgen Bjørn, assistenttrener Kjelsås

Rett inn på laget

Som andre klubber på dette nivået er Kjelsås likevel avhengig av å hente noen spillere fra andre steder også. Og de som har lyst til å prøve seg i klubben får anledning til å vise seg fram.
  Men klubben henter spillere senere enn mange andre. Og beholder dem ofte lengre.
  – Spenninga for oss handler hvert år om hvor gode de spillerne vi har kan bli, ikke om hvor mange nye vi skal hente. Der tror jeg vi skiller oss litt ut, sier Eivind Kampen.

Kjelsås har ingen akademimodell eller ekstrem toppsatsing i ungdomsfotballen. De har et G16-lag i 3. divisjon, ikke eget G19-lag – men de beste 16- og 19-årsspillerne spiller på Kjelsås 2 i 4. divisjon.
  – Vi har funnet en måte å jobbe på som funker for oss. Vi er fattige og små, og må forholde oss til det. Andre velger sine veier. Det er jo det morsomme med fotball, at forskjellige ting kan funke. 
  – Vi mister noen til Vålerenga på veien. Det er ikke feil det, men vi må det ikke. Og vi stoler på modellen og retningen. Vi har bevist at det går an å bli god og kommer videre sjøl om du er 25 år, og ikke 18. 
  – Det er morsomt å se at spillere midt i 20-åra drar herfra og rett inn i start-11eren i Eliteserieklubber. Det styrker oss i troen på vår modell, sier Eivind Kampen.

  Og beviser at det er flere veier til Rom. 

Attraktive trenere

Når det går så bra som det har gjort for Kjelsås i cupen i år, er det ikke bare spillerne som opplever ekstra trykk og «etterspørsel». Også trenerne får kjenne på det.
  – Om du har ambisjoner er det liten tvil om at det lønner seg å vinne fotballkamper, men det er ikke noe jeg bruker mye energi på, sier Eivind Kampen og billedlegger det ytterligere:
  – Jeg har liten tro på spillere på utgående kontrakt som bare spiller for en ny og bedre kontrakt et annet sted. Jeg har like liten tro på at du som trener jobber for egentlig å dra et annet sted.
  Det handler om å være til stede der du er, og gjøre ditt beste hver dag. Så får du ta stilling til det som måtte dukke opp når det dukker opp.

«Jeg har liten tro på spillere på utgående kontrakt som bare spiller for en ny og bedre kontrakt et annet sted. Jeg har like liten tro på at du som trener jobber for egentlig å dra et annet sted»

Eivind Kampen, Kjelås-trener i 12 år