Fotballsommerferien

• Av Øyvind Larsen, fagutvikler spiller- og trenerutvikling, NFF. 
  Artikkelen er først publisert på tiim

For ca. 2450 år siden sa Sokrates:
  «Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lengre når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere».

Denne plata går fortsatt. Til tross for generasjoner har ført oss videre. Med framskritt på framskritt. Levealder er den beste indikator for levekår. Da Norge blei sjølstendig – og du var av fattigfolk – var du heldig om du nådde 60 år. I dag lever de fleste til de er over 80. Før hadde vanlig folk ikke ferie. Nå har vi lang ferie. Dette skal handle om fotballsommerferien.

Etter hvert.

Var alt bedre før?

«Alt var meget bedre før» – påstanden herjer åsså innen idretten.

«Folk var bedre trent før». Fakta er at de som trente mye før – trener langt mer nå. De som middelhavsfarere i aktivitet før – trener også mer nå. Minuset er de som trente lite før – trener mindre nå. De som trente mindre før, er død. De som er inaktive nå – dør før. Sånn er det.

«Løkkefotballen er død» er en annen påstand.

Da jeg var ung spelte vi på løkka. Fordi det var få anlegg. Prøvde vi oss allikevel på banen – blei jaga vekk. Norge har pr. dato flest kunstgrassbaner i Europa i forhold til folketall.

«Alle» spelte heller ikke på Løkka. Før. Færre spelte fotball. Langt færre. Mange røyka – isteden.

Fotballen favner fler enn før. Før spelte ikke jentene fotball. Nå er de den største jenteidretten i Norge. Norge har flest barne- og ungdomsspillere i Europa i forhold til folketall.

Hvem hadde søkelys på jevnbyrdighet, «å se alle», 2. laget og lik spilletid – før?

«Fotballen som blei spelt – var mye bedre før». Det var den slettes ikke. Bare leit opp gamle VM – finaler – på YouTube. Da falmer gamle helter. Om du ser dem med nåtidas fotballbriller.

Serielengden er lengre enn før. Heldigvis. Vi hadde Europas korteste serieperiode. Nå starter seriene – i de fleste kretser tidligere. Og slutter seinere. Enn før.

Jeg slår fast at det er mye bedre nå – enn før. Så finnes det mange utfordringer. Nå som før. Men det er ikke tema. Her.

Fotballsommerferien er også bedre nå – enn før

Høydepunktet for oss guttunger hjemme – var da «vår» Banemesteren var «og drakk ørret» i Hallingdalselva. Ei uke. I sommerferien. Hvert år. Da var vi på banen 24/7. Og fikk kjeft resten av året. Nå ligger fantastiske anlegg der. Overalt. Til fri benyttelse.

De fleste laga arrangerer fotballskoler – både i starten og slutten av sommerferien. I år er det 67 000 deltakere og over 450 Tine fotballskoler. I tillegg arrangerer mange klubber egne fotballCamper.

Så er det kommersielle aktører som tjener penger på ekstraordinær kvalitet. Som noen biter på.

Så er det Cupene da. Det er som Bygdafestivalene. De popper opp. Overalt. I sommerferien. Norsjø- Cup, Scandia Cup, Lerum Cup, Sør Cup, Bergstadcupen, Gothia Cup, Dana Cup, Norway Cup, Altaturneringen, Fjordkloden Cup, Lyngdal Cup, Bambusa Cup, Nord – Odal turneringen, Salmar Cup, Ål Cup, Skjærgårds Cup, Faabergturneringen, Lindesnes Cup, Nord Ballangen Cup, Lerøy Cup, Larkollen Cup, Små Føtter Cup, Eidsvoll Turn Cup, Melhus Cup, Eide Cup, Hydro Husnes Cup, Fjord Line Cup, Hessa Cup, Grueturneringa. Og mange – mange flere. Dette var bare et lite knippe.

For noen er det så mye fotball at de nesten ikke rekker ferien. Fotballen styrer ferien. Miljø i det.

På og utaforre fotballbanen. For hele familien. Sug på den karamellen – folkens. Snart er det slutt. Og det kommer ikke tilbake.

Cup er også ofte aleine med laget. Et steg mot sjølstendighet. Holde styr på tinga. Holde styr på tia. Holde styr på seg sjøl – i et mylder av liv. På sovesal 9. «Hvor er buksa mi – hvor er skjorta mi – jeg er sikker på jeg hadde den i går». Cup er jo mye mer enn fotballfaglige utfordringer.

Spør folk – med et kort eller langt liv i fotballen – hva husker du best? Overnattingstur med laget, utenlandstur med laget er som oftest svaret.

«Cup er den beste form for forberedelse til voksenlivet og høstsesongen for laget. Fantastisk kombinasjon.»

Cuper er åsså mye bedre nå enn før: Garantert antall kamper, nivåinndelt påmelding og A – og B – sluttspill gir opplevelse av mestring for alle. I den tia – som var mye bedre før – kunne man ryke ut etter en kamp!

Kartlegging av fotballsommerferien

I de få ukene som er igjen av ferien – har mange godt av å gjøre andre ting. For å lege såre bein, strekker og slatters. Bade, bade, bade. Spise is, is, is. Mange er på passe ferie. Passe restitusjonsferie, passe «lade batterier – ferie». Dette er den typiske «bunadsferien» til den norske middelklasse: litt av hvert. Litt sjø, litt fjell. Idrett og fotball i starten og slutten av skoleferien.

Nå er ferie annerledes for mange. «Skilte unger» er ofte på to ferier. Der blir nær sagt – for noen – for mye ferie.

Mange er ikke på ferier. Ferietid speiler «forskjells – Norge». Mange som ikke er på ferie – sier de er på ferie. Og holder seg inne.

En treners jobb er å kartlegge sommerferien til spillerne på laget.

• Hvem er hjemme når?
• Hvem er hjemme hele tia?
• Hvem er borte hele tia?
• Hvem «juger»?

Alt for ofte får spillerne et generelt egentreningsprogram – som verken passer for fugl eller fisk. En kartlegging bør følges opp – på ungdomssia – med en «før sommerferien – spillersamtale». Da kan både vårsesong evalueres og sommerferietrening tilpasses. Og du kan – som trener – komme under huden. På sommerferieplaner. Eller mangel på sådant.

Ulike type spillere – åsså i fotballferien

Laget ditt består av spillere med et mangfold av ferdigheter. En er best som ving, en som back, en som midtstopper, en som midtbanespiller og en er best som spiss. Et like stort mangfold finner man på motivasjonssia. 

Fra spillere med tilstedeværelse hele tia: spillere med en glødende indre motivasjon, via spillere som er med når kamerat er med, til spillere som er med når pappa eller mamma sier de skal være med. 

Disse spillerne trenger ulik tilnærming til sommerferien. Den sjøgående klarer seg sjøl. Eller han eller hun må være «kaptein» og samle gjengen som er hjemme – for spell og sprell på banen. Da får «kaptein» med seg kategori to. Ja, kanskje åsså kategori tre. «Et liv på banen» med kameratene – uten vokseninvolvering – er undervurdert. Det utvikler kameratskap, identitet og egendrive. Så lærer de seg å spise og drikke nok. Hvis ikke – går de på en smell.

Hva skal spillerne holde på med?

Det veit de godt sjøl. Prikkeleiker, skyteleiker er de goe på. Erfaringsmessig spiller de med og mot hverandre for lite. Her må de få seg en motivasjonsdøtt: 1:1, 2:2, 3:3 – vinnerlaget står. 

Hva med uka eller ukene på hytta, i Syden eller i utlandet hos familien? Da spilleren er dønn aleine. Spillere er aldri aleine. Foreldre m.m. må kaste malerkost eller paraplydrinken og delta. Delta i leiken. Det er god investering for framtia: kamerat med sønnen eller dattera di. Det er vel det du ønsker å være?

Dessuten – det finnes alltid en vegg: låvevegg, garasjeport, steingjerde, fjellvegg, svaberg, eller trapp som utmerket godt kan fungere som medspiller. Her kan man oppnå enorm framgang – på kort tid. Framgang med 1. touchen, medtaket og tilslaget.

Jeg slår et slag for Fotballtennis

Fotballtennis 1 mot 1, 2 mot 2, 3 mot 3 eller 4 mot 4 er dønn artig. Og fremmer delferdigheter – over bakkehøyde – i spillsituasjonen».

Fotballtennis har ingen aldersgrense.

Her kan gammel og ung spille sammen. Er dere flere – organiser det som Champions League: Vinner står. Taper rykke rned. Det fremmer jevnbyrdighet.

Rart ikke det arrangeres Klubbesterskap, Kretsmesterskap og NM – i Fotballtennis?

Et kongetips til slutt

Jeg veit ikke hvor mange timer jeg som pappa har utfordret medtaket – med mine – med å variere pasningen: langs ballen, i lufta, hardt, knallhardt, i bue, med skru, langt ifra, nærme. Etter hvert har «mine» ikke ant åssen ballen kommer. Det har vært bevisst «tilfeldig tilnærming». Det har vært bevisst «repetisjon uten gjentakelse». Det har vært «repetisjon uten gjentakelse» så det har monna. Mot de delferdighetene de har vært modne for. En slik tilnærming gir fokus. En slik tilnærming gir variasjon. Variasjon gir motivasjon. En slik måte gir «spill – motspill»-effekt med ballen og medspiller. Å lytte til erfarne fjellfolk ække dumt.

Det er i nuet man skaper framtia.

God fotballsommerferie!

• Med mange års erfaring som fagutvikler spiller- og trenerutvikling i NFF, er Øyvind Larsen en bauta i Norsk fotball. I spalten «Skråblikk» kaster han hver måned sitt blikk på norsk fotball og trenerrollen. Tidligere har han skrevet om «kampen om ballen», «Spillet i endring» og «Hva vi kan lære av gullårganger«.