Nå må vi passe oss!
Vi ser en trend i internasjonal fotball hvor tålmodigheten med treneren blir mindre, i takt med at arbeidsgivere er under mer press enn noen gang når resultatene uteblir. Min bekymring er at denne «ukulturen» gradvis vil infiltrere norsk fotball i årene som kommer og dermed svekke stillingsvernet til fotballtrenere her hjemme.
- Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2023
Heldigvis skiller norsk fotball seg fra de fleste nasjoner i Europa når det kommer til «sparking» av fotballtrenere. I 2022 var det kun én trener som måtte gå i Eliteserien (Jan Frode Nornes fra Odd BK), og det skjedde ved oppstarten av sesongen, og mer som et uttrykk for arbeidsgivers misnøye knyttet til 2021-sesongen.
I OBOS-ligaen måtte dog fem trenere forlate jobben i løpet av sesongen – Kjønø i Stabæk, Hansen i Mjøndalen, Johansen i FFK og Nilsen i Grorud, samt Hugo Pereira sin avgang fra Ranheim i januar, som i stor grad kom som følge av misnøye i 2022-sesongen.
Verre i Sverige og Danmark
Til sammenlikning måtte hele fem hovedtrenere i Allsvenskan i Sverige og sju i Superettan (nivå 2) forlate sine jobber underveis i fjorårssesongen. Uten at det ga noen nevneverdige positive endringer på resultatene.
Også i Danmark har det vært en langt høyere andel av trener-sparkinger enn i Norge. Følgende uttalelse fra NFT-medlem og trener i Sarpsborg 08, Stefan Billborn, kan si noe om forskjellene mellom norsk og svensk toppfotball. Billborn var tidligere trenere i Hammarby:
– Det hadde aldri skjedd at jeg hadde fått fortsette i Hammarby hvis vi hadde tapt sju kamper på rad, sa han til SA.no etter å ha ledet klubben til sju tap på rad i Eliteserien.
Hvorfor skjer sparkinger sjeldnere i norsk toppfotball?
Min hypotese er at følgende faktorer har bidratt positiv til at trenere her hjemme har et sterkere vern enn i andre nasjoner.
- Stillingsvernet til ansatte, gitt gjennom Arbeidsmiljøloven
- En sterk interesseforening for fotballtrenere i NFT
- Svakere økonomi i norsk toppfotball
- Mer bevisstgjøring blant ledere om at sparking har en rekke «bi-effekter»
Det er ikke en nyhet at fotballtrenere i toppklubber løper større risiko enn andre ledere i næringslivet for å miste jobben før kontraktstidens utløp. Det ligger i spillets natur at trenerposisjoner i toppidrett er sårbare for svake resultater.
Hva jeg er bekymret for er at klubbledere i Norge i større grad skal la seg påvirke av «strømningene» fra Europa. Hvor klubbene forventer at resultatkravene innfris på kortere tid enn tidligere.
Og i en kultur hvor klubblederne vurderer i mindre grad andre årsaker til de svake resultatene enn trenerprestasjonen. Et bilde som media og det såkalte «eksperter» i stor grad er med på å forsterke.
Aksepterer de risikoen?
Som generalsekretær og daglig leder i Norsk Fotballtrenerforening siden 1998, har jeg tilegnet meg et godt innblikk i hvordan klubbenes kultur oppleves for trenerne selv. Sett utenfra er det lett å tenke at dette er spillereglene trenere forholder seg til, og at det ved undertegning av trenerkontrakten aksepteres risiko for oppsigelse etter kort tid. Min erfaring er at det ikke er slik.
Oppsagte trenere reagerer i de aller fleste tilfeller like sterkt som andre arbeidstakere som blir sagt opp. I mange tilfeller også sterkere, ettersom oppsigelsen ofte skjer i full offentlighet.
I tillegg involverer en trenerjobb ofte store oppbrudd og tilpasninger for treneren og hans/hennes familie ved at trenerjobben i mange tilfeller betyr at man må flytte til et nytt sted.
En oppsigelse medfører derfor at trenere i større grad enn de fleste andre arbeidstakere opplever at hele livet blir snudd på hodet i det sportssjef eller daglig leder innkaller til «en liten prat» etter søndagens pinlige tap.
Kontinuitet gir større sjanse for suksess
Erfaring tilsier at det er større sjanse for suksess ved kontinuitet, enn ved å stadig jakte på grønnere gress. Da er det verdt å spørre:
Skal norsk fotball akseptere en kultur hvor flere trenere må gå av så tidlig? Fordi det er slik man gjør det i andre fotball-nasjoner.
Og hva er konsekvensene for norsk toppfotball ved å gå ned denne veien?
La oss stå imot strømningene
Det er naivt å tro at ikke klubbene vil oppleve et større endringspress fra omgivelsene når de ikke innfrir forventningene til fansen og media. Begge målgrupper får stadig mer innflytelse i styrerommene i klubbene våre – spesielt på steder med svake ledere og mangelfull kompetanse.
Derfor er det viktig å sørge for et godt og bredt samarbeid i norsk fotball, mellom NFF og de ulike interesseorganisasjonene, hvor man lager en god beredskap og ikke minst sørger for å bygge god nok kompetanse og trygghet i klubbens lederskap.
Hvorfor skal norsk toppfotball «kopiere» mekanismene fra utlandet, som vi allerede vet ikke gagner god klubbdrift, og som definitivt har en negativ effekt på treneres arbeidsforhold og trygghet?