• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 3/2022

Karl Marius Aksum:

Trenere må avslutte sin rondo-forelskelse

Da jeg forsvarte doktorgraden min i november 2021, så fikk jeg en oppgave av komiteen som het «Why football coaches need to fall out of love with Rondos in practice: A scientific and theoretical rationale». Jeg valgte å angripe oppgaven med fokus på, treningsprinsipper fra constraints-led approach (CLA), kreativitet, spesifisitet, læringsoverføring, spillprinsipper, og søk. Jeg vil i denne artikkelen presentere noen av drøftingene jeg hadde, og forhåpentligvis bidra til å starte en diskusjon som ender med at vi alle sammen blir mer kritiske til hva vi bruker vår verdifulle treningstid til. Målet med denne artikkelen er ikke at du kaster vekk firkanten for alltid, men heller at du tenker mer kritisk gjennom alle øvelser du bruker i løpet av treningsuken.

Hva er rondos?

Først av alt, hva er en rondo? Ifølge Dr. James Vaughan, som i 2021 skrev sin doktorgrad om spansk fotballfilosofi, og som nå jobber som en av de utviklingsansvarlige i AIK-akademiet, kan en rondo defineres som «et øvelsesdesign der det ene laget er i overtall (f.eks. 3, 4, 5, 6, etc.) og der målet med øvelsen er å holde ballen innad i laget mot et visst antall spillere i undertall (f.eks. 1, 2, 3, 4, etc.), som forsøker å ta (takle eller bryte pasninger) ballen fra motstanderne» (Vaughan, 2021). 
  Videre, så har rondo aldri mål, og det er heller aldri en fastsatt retning i spillet, selv om endespillere kan brukes til å simulere retning. I tillegg spilles ofte rondos på relativt små områder, og den kan kalles posisjonell ved at man kan plassere spillere i tenkte posisjoner i forhold til hverandre (for eksempel ved å plassere midtbanespillere inne i banen) (Vaughan, 2019). Med andre ord, hvis du tilfører mål eller en endesone av noe slag, så er ikke øvelsen lenger en rondo. Det mest kjente eksempelet på en rondo i Norge er den tradisjonelle firkanten 4 mot 2.

Alle elsker rondos 

Gå på hvilken som helst økt, i hvilket som helst årskull, i hvilken som helst norsk eliteklubb eller breddeklubb, og jeg vil påstå at sannsynligheten for at en stor del av treningen vil være en eller annen form for rondo vil være svært høy. Populariteten av denne øvelsen har blitt gigantisk. 
  Legenden Johan Cruyff er sitert på følgende om Rondos: «Everything that goes in a match, except shooting, you can do in a rondo. The competitive aspect, fighting to make space, what to do when in possession and what to do when you haven’t got the ball, how to play one touch football, how to counteract the tight marking and how to win the ball back» (SoccerTutor.com, 2019, s. 87). Ifølge legenden Cruyff er altså rondos nesten identisk med selve fotballkampen, og øvelsen kan brukes til å trene alt utenom avslutninger. La oss nå undersøke dette litt nærmere ved bruk av teori og forskning.

Repetisjon uten repetisjon og representativt læringsdesign

To viktige prinsipper når man designer en treningsøvelse, ifølge CLA, er repetisjon uten repetisjon og representativt læringsdesign. Repetisjon uten repetisjon omhandler hvor mye variasjon du som trener designer inn i øvelsen (Chow et al., 2016). Siden forskningen gjentatte ganger har vist at det er praktisk umulig å gjennomføre selv de enkleste bevegelser helt identisk fra gang til gang, så bør spillerne i treningssituasjon få anledning til å gjennomføre mange ulike repetisjoner, hvor de får øvd på det samme utfallet (f.eks. frispilling), men på mange ulike måter (Button et al., 2021). Med bakgrunn i dette, så bør trening gi spillere massevis av muligheter til å spille pasninger over ulike distanser, på ulike måter, i ulike hastigheter, til ulike lagkamerater, til ulike steder for mottakeren (Renshaw et al., 2019, s. 81). 
  Spørsmålet er da om rondo gir disse ulike mulighetene, eller er variasjonen i denne øvelsen for liten? Representativt læringsdesign er muligens det viktigste prinsippet for øktplanlegging, og omhandler hvorvidt øvelsen man benytter seg av ligner på det man møter i konkurransesituasjonen (11 mot 11-kampen). Vi som trenere må sikre oss at de bevegelsesløsningene som spillerne gjennomfører på trening er effektive når de overføres til kampsituasjonen (Renshaw et al., 2019). Målet med enhver øvelse må være at spillere hører, ser, og føler det samme som de gjør i en kampsituasjon (Button et al., 2021). En høy overføringsverdi fra trening til kamp vil derfor kun være mulig hvis treningsdesignet er svært representativt til kampen (Button et al., 2021). Tilfredsstiller rondos dette kriteriet, eller er rondos såpass forskjellig fra selve fotballkampen at overføringsverdien av treningen er mindre effektiv?

Skaper Rondos kreative spillere?

For å utvikle kreativitet hos fotballspillere, så må fire treningskomponenter være til stede. Øvelsen må gi mulighet til å: 1) utføre så mange ulike effektive bevegelsesløsninger som mulig, 2) utføre aksjoner som er uventet, 3) skape nye og unike aksjoner som andre spillere sannsynligvis ikke utfører, og 4) utføre så mange forskjellige aksjoner som mulig (for eksempel ulike typer pasninger og driblinger) (Santos et al., 2016). Kreativitet har størst sjanse til å blomstre gjennom spillaktiviteter hvor spillerne får mulighet til å oppleve ulike aksjoner og taktiske variasjoner (Santos et al., 2016). Siden rondos alltid inneholder et overtall for det laget som har ballen, så betyr det at det alltid vil være en fri spiller å passe til. Som en konsekvens av dette, så er behovet for å drible og å føre ballen i en rondo så godt som borte, og dermed fjernes en stor del av de fotballaksjonene som faktisk inntreffer i kampen. Er rondos da med på å øke eller minske muligheten for kreativitet?

Er rondos spesifikke nok?

Et konsept som ligner veldig på representativt læringsdesign er det generelle prinsippet om spesifisitet. Spesifisitetsprinsippet omhandler hvorvidt treningen er lagt opp på en sånn måte at den tilfredsstiller kravene til prestasjonskonteksten (11 mot 11-kampen). Mer spesifikt, så vil det si at treningen bør ha samme intensitetsnivå, konsentrasjonsnivå, og besluttsomhetsnivå som selve kampen (Gjerset et al., 2008, Bush et al., 2015). For å undersøke hvorvidt rondos oppfyller disse kriteriene, så inviterer jeg deg til å søke opp «FC Barcelona amazing training 2014» på YouTube. Et annet spørsmål som gjelder spesifisitet, er om rondos er posisjonsspesifikke nok? I en studie av Bush og kollegaer fra 2015 fant de at en midtstopper i Premier League kun gjennomførte 4,5 pasninger på under 10 meter i snitt pr. kamp. Altså utføres nesten ingen pasninger på under 10 meter i kamp. Hvor lange er pasningene man slår i en 4 v 2-rondo? Hva er det egentlig vi øver på?

Hvordan er overførbarheten fra rondos til selve kampen?

Når vi lager/velger en øvelse så bør et av de første spørsmålene vi stiller oss være: Hvordan er overførbarheten av læring fra denne øvelsen, til den mest funksjonelle øvelsen vi har, nemlig kampen? Høykvalitetsøkter kan ses på som høykvalitetssimuleringer av hvordan spilleren ønsker å prestere i kampsituasjonen (Button et al., 2021, s. 224). Det har blitt argumentert at lengre perioder med trening, under forenklede øvelser (for eksempel uten retning og mål), vil føre til ustabile og upålitelige persepsjons-aksjonskoblinger (oppfatte-velge-utføre), siden spillerne i disse øvelsene lærer å stole på uspesifikk informasjon (Broadbent et al., 2014). Mer spesifikt, så bør pasninger øves på under mer spesifikke treningsmiljøer, for eksempel under press av forsvarere og under forhold som simulerer viktige aspekter ved kampen, for eksempel banelinjer og målområder (Button et al., 2021). Oppsummert så kan man si at jo mer likhet mellom trening og kamp, jo høyere sannsynlighet er det for at fotballaksjonene (persepsjons-aksjons-koblingene) man trener på vil bli overført til selve kampen.

Inneholder rondos de viktigste spillprinsippene?

I alle lagspill finnes det en rekke universelle spillprinsipper for angrep og forsvar. Disse prinsippene kan være enten fundamentale eller situasjonelle (Connolly, 2017). I angrep kan det for eksempel være; å drible, å tilby støtte, angripe motstanders mål, spille sammen, skape overtall, utnytte luker, holde ballen i laget, skape og utnytte rom, bevegelse, gjennombrudd, skape bredde, skape dybde. I forsvar kan det for eksempel være; forsvare målet, forsvare angripende spillere, vinne ballen, forsvare rom, sette press, sikre, forsinke (Connolly, 2017).  Jeg vil argumentere for at rondos kan trene de uthevede prinsippene, men ikke de andre. Hovedgrunnen til dette er mangelen på retning og mål i en rondo. Når man fjerner hovedmålet i angrep (score mål) og forsvar (hindre mål) i en øvelse, og i tillegg fjerner retningen, så er konsekvensen at funksjonaliteten faller voldsomt og spillet blir annerledes.

Rondos trener ikke søk

I en 4 v 2-firkant så søker spillerne så godt som aldri. Dette er fordi man til enhver tid vet hvor alle medspillere og motspillere er, og man behøver kun å bruke det perifere synet for å oppdage små justeringer hos de andre spillerne. Dette er blitt forsket på av en nederlandsk forskningsgruppe (de Vries et al., upub.). Det er færre søk i en 4 v 2-rondo, enn i en pasningsøvelse uten motstand. Hvis man da velger å bruke 20 minutter hver økt på en sånn type øvelse, der det gjennomføres hundrevis av pasninger pr. spiller, så er konsekvensen at spillerne gjennomfører pasninger på en «feil» (uten søk før mottak) måte flere ganger enn de gjennomfører pasninger på en «riktig» (med søk før mottak) måte. I moderne fotball så er tendensen at så godt som alle gjennomfører minst ett søk før hvert mottak når ballen er på vei til dem. Dette skjer altså aldri i en rondo. Derfor er spørsmålet ikke lenger om trening av pasningsferdighet i en rondo kan gjøres mer funksjonell, men i stedet om trening av pasninger i rondos er ren feillæring?

Konklusjon – Trenere må avslutte sin rondo-forelskelse

Rondos er designet på en sånn måte at det begrenser overførbarheten av læring til selve kampen. Rondos mangler vesentlig representativ informasjon fra selve kampen (for eksempel ulike typer bevegelser og retning). Rondos tilrettelegger for en pasningsatferd som er svært ulik selve kampen (ulik lengde på pasningene og ulik teknikk). Rondos setter høyest verdi på pasningen, og mindre verdi på forsvarsspillet og driblingen, og devaluerer dermed kreativitet. Rondos inneholder kun et fåtall av fotballspillets viktigste spillprinsipper. Det er så godt som aldri søk forut for mottak i rondos.

For å konkludere. Ingen av pasningene du gjør i en rondo er lik de pasningene du gjør i en kamp. Massiv bruk av rondos kan føre til en læring av pasningsferdigheter som er skadelig for fotballutvikling og prestasjon i kamp. Derfor bør fotballtrenere avslutte sin rondo-forelskelse.

Kilder: 

• Broadbent, D., Causer, J., Williams, A., & Ford, P. (2014). Perceptual-cognitive skill training and its transfer to expert performance in the field: Future research directions. European Journal of Sport Science, 15(4), 322-331. doi:10.1080/17461391.2014.957727 
• Bush M, Barnes C, Archer DT, Hogg B, Bradley PS. Evolution of match performance parameters for various playing positions in the English Premier League. Hum Mov Sci. 2015 Feb;39:1-11. doi: 10.1016/j.humov.2014.10.003.
• Button, Chris, Ludovic Seifert, Jia Yi Chow, Duarte Araújo, and K. Davids. 2021. Dynamics of skill acquisition: an ecological dynamics approach.
• Chow, J. Y. (2016). Nonlinear pedagogy in skill acquisition: An introduction.
• Connolly, F., White, P., & Harbaugh, J. (2017). Game changer: The art of sports science.
• Renshaw, I., Davids, K., Newcombe, D., & Roberts, W. (2019). The Constraints-Led Approach: Principles for Sports Coaching and Practice Design: Taylor & Francis. 
• Vaughan, J., Mallett, C. J., Davids, K., Potrac, P., & López-Felip, M. A. (2019). Developing Creativity to Enhance Human Potential in Sport: A Wicked Transdisciplinary Challenge. Frontiers in Psychology, 10(2090). doi:10.3389/fpsyg.2019.02090 

FAKTA
KARL MARIUS AKSUM

Dr. Karl Marius Aksum er en verdensledende skikkelse innenfor visuell persepsjon i fotball, med søksatferd som ekspertisefelt. Høsten 2021 forsvarte han sin doktorgrad «Visuell persepsjon i elitefotball» ved Norges Idrettshøgskole. Han har 12 års trenererfaring fra alle ulike aldersgrupper, og jobber for tiden som hovedtrener for Odd Junior Elite. Han fullfører sin UEFA A-lisens i desember.

Per-Einar Gjelsvik:

Er rondos bare noe tull?

Jeg påberoper meg ikke på noen måte å være ekspert på hverken «scanning» eller rondos. Det eneste jeg er sikker på er at hadde jeg visst det jeg vet i dag for 20 år siden hadde jeg både vært en bedre spiller og trener. I november 2022 forsvarte Karl Marius Aksum sin doktoravhandling. Hvis jeg forstår det riktig var tittel på avhandlingen følgende;  «Why football coaches need to fall out of love with Rondos in practice». Jeg er ganske sikker på at forelskelsen er over. Nå er det vel mer kjærlighet. 

Det jeg vet om rondos har jeg stort sett lært ved kurs og studiebesøk i andre land.  Hvis jeg tar utgangspunkt i det Aksum skriver på Twitter, så avslører han til dels store mangler på forståelse om hva en rondo egentlig er. Når jeg leser det som skrives virker det også som om han sammenblander rondos og øvelser i posisjonsspill. Aksum refererer videre til en del nøkkelprinsipper som må være til stede om en øvelse skal gi læring og utvikling. Aksum sin manglende forståelse av hva som foregår i en rondo kommer nok en gang tydelig fram. Nedenfor har Aksum uthevet det han mener vi kan krysse av for når vi spiller rondo.

FIGUR 1

For det første har jeg problemer med at man skal akseptere en definisjon av angrep og forsvar slik uten videre. Jeg er fullstendig klar over at det er en allmenn oppfatning om at har man ballen så er man i angrep. Har man ikke ballen så er man i forsvar. Hvem har eierskapet til en slik definisjon? Undrer bare siden andre land/trenere sier at det ikke er mulig å adskille disse. Dette gjorde meg i starten forvirret. Etter hvert har det bare gitt større forståelse og en dypere mening. Vi klarer også å bruke begrepene forsvar og angrep både om spillere og steder på banen. Er man nærme det målet motstanderen skal score i er man i forsvar. Er man nærme motstanderens mål er man i angrep. Samtidig er det visst noen spillere som kun spiller forsvar eller angrep. Dette kommer tydelig frem når man beskriver spillere som enten forsvarsspillere eller angrepsspillere. Hva skjedde der plutselig med definisjonen av angrep og forsvar? Dette ble visst en digresjon, sikkert litt på siden av rondos, men allikevel. I en rondo kam man arbeide med minst 40 ulike konsepter eller elementer som finnes i det «ferdige» spillet. Men hvis noen mener det er en ubrukelig øvelse lever jeg helt fint med det.

Rondo har ingen retning!

Jeg hører stadig vekk argumentet med at rondo er en meningsløs øvelse. «Den har ingen retning». Fotball er fremoverrettet og det er spillet i lengderetning som avgjør kamper. Jeg aksepterer helt fint at noen mener at ballen kun skal spilles fremover. Husker selv vi hadde Drillo på Idrettshøgskolen, og betingelsene var 1 touch på ballen og kun lov å spille ballen fremover. Morsomt å teste det ut og det ga god innsikt og refleksjoner. Har fortsatt den dypeste respekt for Drillo og det han har levert til norsk fotball. På samme måte forventer jeg respekt fra alle andre som har et annet syn på spillets finurligheter. Som spillere elsket vi rondos. Mine spillere i dag elsker rondos. Bare det alene er god nok grunn for å bruke øvelsen. Jeg skal prøve meg på en forklaring. Rondoen representerer banen vi spiller på. Spillerne er plassert i sine virkelige posisjoner. Det er både offensive og defensive momenter og den har en RETNING!  Spilleren som har ballen er midtstopperen (nr. 4) og spilleren som er i andre enden er spissen (nr. 9). Målet er å flytte ballen fra nr. 4 til nr. 9 gjennom å bruke konsepter som «løft hodet-lengste fot-bryte presslinjer». De andre offensive spillere gir support og muligheter for så effektivt som mulig flytte ballen fra nr. 4 til nr. 9. Forsvarerne i midten gjør sitt ytterste for å erobre ballen.  Hvor ballen er til enhver tid bestemmer retningen. 

Hva vi trener på

Hva vi trener i en rondo (fritt oversatt etter Albert Puig, tidligere akademidirektør på La Masia, Barcelona):

1. Løft hodet. Må spille med hodet opp slik at man til enhver tid har kontroll på ball medspillere og motspillere.
2. Bryte linje.
3. Spille gjennom pressledd. Åpne pasningslinje mellom ledd.
4. Kontroll med lengste fot i forhold til motspiller.
5. Kontroll forover. Ballen må aldri stoppes. Ballen må kontrolleres bevisst med første berøring.
6. Kommuniser med pasningen. Spiller til medspillers lengste fot når han/hun kan gå fremover. Spiller til nærmeste fot når han/hun er under press og må spille med 1 touch. 
7. Hastighet på ballen. Så harde pasninger som mulig.
8. Forståelse for posisjonene i en rondo. Ballfører er alltid den sentrale spiller bak. Spiller lengst unna er spissen nr. 9. Spillerne på siden er nr. 8 og nr. 10. Dette gir retning.
9. Kroppsstilling. Åpen inn mot midten.
10. Pressløp i en bue, for å manipulere ballfører og gi færre alternativer.
11. Forstå at fotens innside er den sikreste kontaktflaten.
12. Spill kun på 1 TOUCH når presset er tøft.
13. Fritt antall touch når ballfører er alene. Spill for å generere fordeler.  Inviter motspiller og spill. Vi spiller ikke kun for å spille.
14. Kommunikasjon mellom ballfører og medspiller.
15. Spillerne på siden må åpne pasningslinjer på ulike høyder. Nr. 8 og nr. 10 posisjonerer seg diagonalt.
16. 2v1 offensivt. Hvis ballfører har rom, må det tilbys support på samme linje som motstander for å eliminere motstander med første berøringen. Hvis det er risiko for å miste ball, må support være på samme linje som ballfører.
17. Basic offensivt: Ikke mist ballen. Bryt linjer og eller motspillere.
18. Basic defensivt: Ikke bli overspilt. Vinn ballen tilbake. 
19. Spill med intensjon. Få motspiller til å tro du skal gjøre en ting og gjør motsatt.
20. Hurtighet i beslutningsprosessen. Se, analyser, bestem, utfør.
21. Ikke følg ballen etter en pasning. Gi tid og åpne pasningslinje til ballfører. Ballen forflytter seg alltid med press.
22. Den tredje mann.
23. Jobb med soneforsvar. Jobb med sikring av medspiller som presser. Reduser muligheter for fremdrift. Forsvar målet.
24. Lev i kampen. Konstant justeringer som gir support.
25. Vi forsvarer oss med ballen. Behold possession.
26. Kreativitet for å løse kompliserte spillsituasjoner.
27. Spillerne må være på tærne.
28. Avslappet i kroppen ved ballmottak. 
29. Triangel-formasjoner.
30. Omstilling F/A og A/F, hurtig omstillingsmentalitet.
31. Pasningslinje. Forstå hva slags support man tilbyr og hvorfor.
32. Sprint, retardasjon og timing i gjenvinningsfasen.
33. Kroppsspråk.
34. Lateralitet.
35. Bredde og dybde.
36. Skjerme ball.
37. Finte pasning.
38. Finte press.
39. Lese og forutse ballens linje.

Det som er ganske sikkert er at rondo ikke er den beste øvelsen om man skal jobbe med spillerne sin evne til å scanne.  Geir Jordet har beskrevet scanning på denne måten.

«En kropps- og/eller hodebevegelse der en spillers ansikt er aktivt og midlertidig rettet bort fra ballen, med den hensikt å lete etter informasjon som er relevant for å utføre en påfølgende handling med ballen». Det sier seg selv at du ikke får store utslag på scanning om du analyserer en rondo basert på en slik definisjon. Årsaken er simpel. Scanning etter denne definisjonen vil være meningsløst i en rondo. En rondo er stort sett aldri et hovedelement i en fotballtrening. Det kommer ofte tidlig i økta og man jobber med de nevnte konseptene. Jeg mener bestemt at rondo er en av de beste aktivitetene i fotballopplæringen av våre barn. Brukt på riktig måte får man jobbet med basis på en måte som er vesentlig mer fotballspesifikk enn mye annet rør som gjøres. At NFF har viet rondo så liten plass og aksept i sine sportsplaner synes jeg er litt trist. En rondo kan organiseres på mange forskjellige måter, med ulikt antall spillere. Det man oftest kan observere er det jeg vill kalle «tull og fjas»-rondo. Da er det ingen bevissthet i forhold til konseptene nevnt over. Ballen flyttes bare rundt uten hensikt eller intensjon. En annen type som også brukes hyppig er det som kalles rekreasjons-rondo. Typisk av innbytterne før en kamp. Eller av flere spillere dagen etter kamp, som første del av en trening.

FIGUR 2

En personlig observasjon jeg har lyst å dele er det jeg kaller «overscanning». Jeg ser mange spillere som søker så mye, hodet går konstant vekk bra ball. Det søkes så mye at når de endelig får ball, er de så svimle at det ofte ender med balltap eller de havner i tidsnød. Den informasjonen som nå kommer frem gjennom ny forskning er ekstremt verdifull. Når vi så får lært spillerne viktigheten av når de skal se på ball og når de skal se vekk, kan vi virkelig får utvikling. 

FAKTA

PER-EINAR GJELSVIK
Artikkelforfatter Per-Einar Gjelsvik har utdanning i trenerrollen fra Norges idrettshøgskole, samt UEFA A-lisens. Jobber i dag som sportslig leder i Sørumsand IF og hovedtrener Skedsmo FK A-lag. Første nordmann som har deltatt på TOVO academy T1/T2 Training course i Barcelona. Trenererfaring fra 6 år til senior. Både topp og bredde. Står bak online-kurset om posisjonsspill på norsk.