Den «nye» fem-meteren – easy fix for keeperen?

• Av Kurt Hegre, keeperansvarlig Viking FK
  Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 2/2022

Historikk

Det har tatt lang tid fra fotballen så dagens lys uten keeper, til dagens moderne spill med keeperen i en viktig rolle. I 1871 til 1887 kunne keeperen ta ballen med hendene over hele banen hvis hensikten var å forsvare eget mål. Fra 1887 til 1912 ble dette endret til at keeperen kun fikk lov å ta ballen med hendene på egen banehalvdel. Neste endring i 1912 førte til at keeperens område til å ta ballen med hendene, ble begrenset til å gjelde kun innenfor 16 meter-feltet, slik som i dag. 
  Neste historiske årstall for både fotballen og keeperen er 1992. Tilbakespillsregelen kom som en følge av at lagene drøyde tiden og spillet ble oppfattet som negativt. Keeperen fikk ikke lenger lov til å motta tilbakespill fra føttene med hendene sine. Dette førte til at keeperen ble fotballspiller. I første fase sparket keeperen ballen langt opp i banen, framfor å spille kortere pasninger innen laget. Det ble spilt med null risiko, fordi keeperen ble vurdert  til ikke å ha gode nok ferdigheter til å spille pasninger. Etter hvert ble kravene tydeligere og tøffere og den moderne keeperen så dagens lys. 
  I 2008 kom det en annen regel, 6-sekundersregelen. «Et indirekte frispark tildeles motstander hvis målvakten, innenfor eget straffesparkfelt bruker mer enn seks sekunder når han kontrollerer ballen med hendene før han frigjør den for spill». Denne regelen hverken følges eller håndheves i dag. Den er nærmest død. Men den finnes!

Regel 16

I juni 2019 introduserte The International Football Association Board, IFAB, flere endringer i regelverket. En av reglene som ble endret var regel 16, målsparkregelen. Igjen en regel som endret keeperspillet. Den gjennomgikk en liten, men også stor endring. Endringen sier at: «ballen er i spill med det samme den er sparket og i tydelig bevegelse». Altså treninger ikke ballen lenger å forlate 16 meter-feltet før den er i spill.

  I forklaringen uttalte IFAB at endringen gir mulighet for en hurtigere og mer dynamisk igangsetting av spillet. Det ble også fokusert på at den nye regelen fjernet muligheten lagene hadde hatt til å hale ut tiden ved målspark. 

  Muligheten for uthaling av tiden er like enkel nå som før. For eksempel situasjonen der flere spillere tar oppstilling innen for 16 meter-feltet, for en kort igangsetting. Keeperen står ved ballen og gir signal til spillerne at han i stedet velger en lang løsning. Det tar tid for spillerne å innta nye posisjoner lenger framme i banen. Keeperen venter, og tiden går.

Intensjonen var altså hurtigere igangsetting og mindre tidsbruk, men mulighetene er akkurat like. Selv om dette allikevel kan rettferdiggjøre moderniseringen av regelen, er det kun enkle aksjoner og situasjoner som nå blir forandret for keeperen. Ved første øyekast ser endringene små ut, men gir også store muligheter. Det endrer noe ved basispremissene som nå tvinger lag og trenere til å tenke hvordan de skal forholde seg til det nye.

Muligheter

Noen sesonger etter at regelendringen ble innført er det interessant å se hvordan lagene i Europa har angrepet den. Hvilke muligheter endringen gir offensivt, og hvilke alternativer de forskjellige lagene velger defensivt, for å forsøke å ta bort fordelene til motstanderen. Flere lag benytter seg av muligheten til å starte spillet med en kort pasning. Med dette økes også risikoen. For ved balltap så nær eget mål øker muligheten for at motstanderen spiller seg til sjanser og scoring. Hva keeperen velger er ofte avgjørende.

  Med den gamle regelen kunne motstanderen hindre kort igangsetting ved å plassere noen spillere høyt rundt 16 meter-feltet. Nå har alltid keeperen et kort alternativ, og laget kan starte angrepet innenfor 16 meter-feltet. Spilleflaten er større, noe som igjen har ført til at antallet korte igangsettinger er blitt flere. Og den korte pasningen kommer ikke lenger alltid fra keeperen. Flere lag velger å starte fra en annen spiller. Pasning nummer to kommer da gjerne fra keeperen. Et bevis på at regelen har ført til taktiske endringer. Keeperen er viktig i frispillingsfasen.

  Etter en tid med regelendringen ser vi en trend. Ved å se hvor mange igangsettinger som spilles på lagenes første tredjedel i stedet for bare kort i 16 meter-feltet, vil vi få et mer nøyaktig bilde over hvor mange ganger lagene starter med en kort pasning.

  Jeg har tall fra Viking FK i Eliteserien. Keeper Patrik Gunnarsson har 32 distribusjoner (kast eller pasning) i snitt pr kamp. 25% av disse er igangsetting fra 5 meter, som blir 8 stk. 62% av disse er korte pasninger innen 16 m feltet og de resterende 38% er lange pasninger opp i banen (lenger enn 40m). Ikke et stort tall, er det da viktig? Det blir 250 igangsettinger pr. sesong. Da blir det viktigere, fordi timingen, valget, utførelse og relasjonene med de øvrige spillerne er avgjørende for om en lykkes eller ikke.

Status

Spørsmålet er også hvor mye keeperrollen har forandret seg med fokus kun på igangsettingen fra 5 meter. Keeperen setter gjerne i gang spillet der treneren ønsker at laget skal starte, og etter hvordan de skal opptre i disse situasjonene. Keeperens pasningsdata forteller mye om lagets spillestil, identitet og strategi. En undersøkelse etter regelendringen fra de store ligaene i Europa viser faktisk store endringer, men også forskjeller. Keeperrollen har påvirket dette.

• Bundesliga har økt fra 37,7% korte pasninger til 50,7%.
• Premier League fra 28,3% korte pasninger til 40,3%.
• La Liga fra 26,6% korte pasninger til 31,9%.
• Serie A fra 40,1% korte pasninger til 58,2%.
• Ligue 1 fra 35,6% korte pasninger til 40,3%.

Presisjonen på disse korte pasningene er i snitt 97,7% (pasninger spilt kortere enn 40 m) og presisjonen på lange pasninger er i snitt 41,3% (pasninger spilt lenger enn 40 m). Tallene representerer kun keeperen, og tallene er nokså like som hos de øvrige spillerne. Possession er viktig i dagens fotball, å treffe en medspiller er viktig for alle spillere, uansett posisjon og rolle i laget.   

  Ser vi på La Liga og foretar en sammenligning av klubbene Real Madrid og Barcelona et stykke inn i årets sesong ser vi følgende:

• Real Madrid:

Har tatt 157 stk. 5 m med 86,6% treff, 108 av disse er korte med treff 100%, 30 stk. av 5 m er lange med treff 33,3%. Snitt lengde på alle 5 m er 22,36 m.

• Barcelona:

Har tatt 140 stk. 5 m med 82,1% treff, 80 av disse er korte med treff 98,75%, 29 stk. av 5 m er lange med treff 37,9%. Snitt lengde på alle 5 m er 31,52 m.

Sammenligner vi klubbene Arsenal og Manchester United i Premier League ser vi følgende:

• Arsenal:

Har tatt 155 stk. 5 m med 54,19% treff, 54 av disse er korte med treff 100%, 93 stk. av 5 m er lange med treff 26,88%. Snitt lengde på alle 5 m er 59,27 m.

• Manchester United:
  Har tatt 176 stk. 5 m med 69,32% treff, 96 av disse er korte med treff 98,96%, 64 stk. av 5 m er lange med treff 26,56%. Snitt lengde på alle 5 m er 31,1 m.

Disse tallene er også retningsgivende for kravene som stilles til egne lag og til våre keepere. Vi sammenligner oss gjerne med de beste. Det gir inspirasjon og setter standarden.      

  Faren er å se oss blinde på hvorvidt disse lagene starter med korte eller lange pasninger. Kopiering er ingen garantert suksessfaktor. Vi må finne vår egen vei. Hvilke kvaliteter de forskjellige lags spillere har, samt hvilke kvaliteter det er hos motstanderen må også tas med i betraktningen. Mot lag som spiller med et høyt aggressivt press, velger flere lag andre offensive løsninger enn de velger mot lag som spiller med lavt press. Liten eller null risiko er sterkt gjeldende hos topplagene. Hva betyr så dette for keeperen?

Suksessfaktorer

• Suksessfaktor 1: Pasningsferdighet. Rollen er forandret og keeperen er nå viktigere enn tidligere som angrepsspiller. Det offensive spillet og valget er avgjørende.
• Suksessfaktor 2: Samhandling. Keeperen må kjenne til hva som er lagets angrepsstrategi ved igangsetting fra 5 m. 
• Suksessfaktor 3: Presisjon. Keeperen kan spille en kort pasning til en spiller i 16 meter-feltet, en annen mulighet er å spille pasning til en midtbanespiller utenfor feltet. En tredje mulighet er å spille pasning til en spiller lengre framme i banen. Dueller og en mot en-situasjoner vil oppstå som en følge av et treffsikkert langpasningsspill fra keeperen.
• Suksessfaktor 4: Takle feil. Selv om regelendringen har eksistert i noen sesonger vil det fremdeles føre til situasjoner og feil som gir motstanderen både målsjanser og mål. Men feiling gir læring, så feil må vi tåle.
• Suksessfaktor 5: Ballens plassering. Hvor skal keeperen starte spillet fra? Det er viktig at keeperen starter spillet fra et punkt på 5 meteren som laget har avtalt og som situasjonen krever. Som er gjenkjennelig for alle.
• Suksessfaktor 6: Midtbanespillerne. Selv om det handler om keeperens rolle ved igangsetting fra 5-meteren, så er midtbanespillerne nøkkelspillere i det videre spillet. Deres posisjoner og avstander dem imellom vil sterkt avgjøre hvordan laget kan få etablert et possession-spill.
• Suksessfaktor 7: Effektivt pasningsspill. Lagene bruker ballen forskjellig. De beste lagene har ballen mest, men det er hvordan ballen brukes som avgjør graden av suksess. Spillernes bidrag er avgjørende.

Keeperrollen

• Teknisk: Det blir ikke større krav til keeperens teknikk som følge av regelendringen. Det er enkelt å spille en kort pasning på noen meter, og kravene til treffsikkerhet på medium og lange pasninger eksisterer allerede nå. De blir ikke endret av dette.
• Taktisk: Suksessfaktor 8: Valget. Det blir en stor endring for keeperen å spille den rette pasningen i forhold til motstanderens press. Lagene ønsker å oppnå fordel offensivt og få startet spillet etter egne retningslinjer, og har innøvde kombinasjoner uansett hvordan motstanderen setter presset. Keeperen må vurdere og velge kort, medium eller lang pasning i løpet av veldig kort tid. Keeperen må velge riktig, og må ha evne til å tenke likt de andre 10 spillerne!
• Mentalt: Suksessfaktor 9: Kroppsspråk. Her skjer den store endringen. Ved kort igangsetting vil presset på keeperen bli tøffere. Nå oppstår nye situasjoner i området tett foran målet og keeperen må være i stand til å tenke hurtig, raskt og spille pasninger med stor treffsikkerhet. Keeperen må utstråle stor tilstedeværelse, selvsikkerhet, ro og i tillegg vise kontroll over situasjonen. Det blir forventet at keeperen spiller under press fra motstanderen, og tørr å spille med risiko uten å ta risiko!

Keepertrening

• Suksessfaktor 10: Å gi keepertreneren mer ansvar. Keeperen må i enda større grad trene sammen med laget. Hovedtreneren må derfor involvere keepertreneren i enda større grad.
• Suksessfaktor 11: Tålmodighet og investering i tid. Instruksjon, trening og repetisjoner på igangsettingsfasen er viktig, samtidig som samtlige involverte spillere bygger relasjoner og er i stand til å tolke situasjoner likt. De må ha tillit til hverandre! Dette oppnås kun som en følge av mange treningstimer sammen.
• Suksessfaktor 12: Keeperens fotballforståelse. Hva keeperen ser, føler og hans forståelse for når han bør spille en kort pasning eller en lang pasning, vil variere fra keeper til keeper. Det har mye å gjøre med individuelle pasningsferdigheter, men keeperens evne til å være i forkant av situasjonen og kunne se flere alternativer, vil også være med å påvirke det valget som blir tatt.

Utfordringer

Vi ser hver uke at de beste lagene starter angrep fra egen keeper for så å spille seg hurtig frem mellom hvert ledd fram til motstanderens mål. Men vi ser også hver uke eksempler på igangsetting og frispilling som mislykkes og fører til brudd, sjanser imot og scoringer. Frispilling må øves og terpes hver eneste uke på treningsfeltet. Bakdelen med et possession-basert spill er nettopp angrepstart bakfra. Utfordringene er mange:

• Utfordring 1: Å skape den relasjonelle samhandlingen mellom keeper og de øvrige spillerne.
• Utfordring 2: Å få elleve spillere til å tenke likt, lese situasjonene likt og forholde seg lojalt til lagets prinsipper for igangsetting.
• Utfordring 3: Å sette av nok tid på treningsfeltet til perfeksjonering, prøving, retting og feiling. Forskjellen mellom suksess og fiasko er minimal, og feil kan bli kostbart.
• Utfordring 4: Å gi keepertrener og keeperteamet nok tid til å jobbe med andre individuelle ferdigheter. Baklengsmål fører gjerne til tap, redninger fører gjerne til poeng. Kvaliteten på andre ferdigheter er like viktig nå som før regelendringen.
• Utfordring 5: Å kjenne sin egen keeper. De fleste keepere har ikke samme ferdigheter som f.eks. Ederson, mens kravet til vår keeper er lik som for verdens beste. Det blir feil! Å tilpasse seg sin egen keeper og hans faktiske ferdigheter er utfordrende men viktig.
• Utfordring 6: Akademiene. Fokuset hos flere akademier er kort igangsetting og kort frispilling fra keeper. Keeperen blir «robotifisert», dvs. han/hun handler kun etter instrukser fra trenerteamet. Frispilling med korte pasninger er utviklende, men å la keeperen få gjøre egne valg og handle på instinkt ut fra situasjonene og kampklimaet er også utviklende.  Akademikeeperen trenger langpasningsferdigheter i sitt repertoar. Toppfotballen krever keepere som tenker selv. 

Konklusjon

Regelendringen har absolutt endret fotballen, ved at den gir muligheter for nye taktiske løsninger. Ved å ta store sjanser kan en oppnå store fordeler, men det krever at spillerne er nøyaktige. Keeperen er nå en av elleve spillere. Spillere og trenere blir utfordret til å tenke muligheter vs. risiko. Et kort målspark er faktisk komplekst og basert på både høy risiko og stor gevinst hvis en lykkes. Det er ingen tvil at kort igangsetting har sine fordeler, men hvor lang tid tar det før det kommer nye endringer? 

All statistikk viser at keeperens angrepsstart er endret. For å få det beste resultatet ut av en kort 5 m må keeperen ses på som en utespiller. Så kanskje har endringen ført til at vi angriper med elleve spillere og at det blir naturlig for keeperen å ta en større rolle i frispillingsfasen. Ikke bare i forsvarstredjedelen, men lenger opp i banen. Det er flere veier som fører til Rom, og flere veier som fører til suksess. Hver enkelt må ta sitt valg! Framtiden blir spennende.