Tabeller er selvmål
VG-kommentator Leif Welhaven mener at tabellskrekken varer for lenge i barnefotballen. Anders Jacobsen, fotballtrener og forfatter av boken «HJELP, jeg har blitt fotballtrener» er uenig, og mener tabeller i barnefotballen er selvmål. Vil innføring av tabeller i barnefotballen få Norge til VM? spør Jaocobsen.
Av Anders Jacobsen, fotballtrener, forfatter og tidligere toppspiller
- Dette er et innlegg. Innholdet står for forfatterens regning.
VG-kommentator Leif Welhaven mener at tabellskrekken varer for lenge i barnefotballen. «Før eller senere må man lære seg konsekvensene av konkurranse. Og så farlig er det ikke for en 12-åring å lære seg at det finnes vinnere og tapere i turneringsspill», skiver han.
Å innføre tabeller kan ha noe for seg fordi det kan virke motivere for å vinne serien eller unngå nedrykk. Baksiden av medaljen kan bli at mange trenere vil bli resultatorienterte i stedet for utviklingsorienterte. Tabeller vil øke betydningen av relativ alderseffekt.
Barn som er født sent på året, har fysiske ulemper på grunn av senere modning. Barn som er født etter sommerferien blir fraløpt og mister troen på å komme først i mål. Fordi de blir fraløpt, blir de oversett av treneren og gitt mindre positiv oppmerksomhet, får færre oppgaver og sentrale posisjoner i laget. Barn som er født etter sommerferien kan også spille fotball. Det er flest kretslagsspillere og landslagsspillere som er født tidlig på året. Barn som ikke vil spille fotball, skal få slippe. Barn som er født sent på året, skal vi også se og satse på. Vi har ikke mange nok bananer i Norge til å kaste de grønne. Raske barn er ikke alltid raske voksne, trege barn blir ikke alltid trege voksne. Derfor må du være treg når du skal avgjøre hvem som kommer til å bli et hurtigtog.
Hvis utvikling i idrett var lineær, altså at man etter en viss tid og ved en gitt alder skulle være på et bestemt prestasjonsnivå, ville det være lett å identifisere talenter. Men utvikling er ikke lineær, den følger ikke en tidslinje der man stadig blir bedre. Stig Arve Sæther ved NTNU i Trondheim, forfatteren av boken «De norske fotballtalentene – hvem lykkes og hvorfor», mener det er umulig å forutse hvem som blir gode som seniorspillere før spillerne er godt oppe i tenårene.
For å vinne fotballkamper må man bruke de ferdighetene man har og kamuflere dem man ikke har. I begynnelsen av fotballivet er ferdighetene under utvikling, de er uferdige. Hvis resultatet i kampen er viktigst, vil det medføre at spillerne ikke kan ta risiko med ballen på egen halvdel fordi teknikken ikke tillater det. Hvordan skal man da utvikle teknikken?
Det blir en selvmotsigelse. Den eneste sikre vinneroppskriften i fotball er ferdighetsutvikling. Trenere blir dessverre evaluert på om laget vinner eller taper også av mange i barnefotballen. Den tankegangen må vi til livs. Trenerne må evalueres på om de klarer å skreddersy oppgaver i kamp som passer til den enkelte spillerens utvikling, som tar hensyn til individet.
I Belgia har man innsett dette. Etter å ha blitt slått ut av EM på hjemmebane i 2000 måtte Belgia lære opp sine trenere på nytt, begynne å tenke individ i stedet for lag, tenke utvikling i stedet for resultat. Det har ført landet fra en 30-plass på FIFA-rankingen i år 2000 til første plass i dag. Til orientering var Norge nummer 7 på samme tidspunkt. Nå er vi nummer 45.
Mer interessant enn å diskutere innføring av tabeller er det å diskutere hvilken fotballkultur vi skal utvikle, bør alle klubber gjøre som Bodø/Glimt og dyrke sin egen kultur og holde faste ved den også i motgang, hvilke ferdigheter bør prioriteres i barnefotballen, hvordan skal treneren bygge gode bygge relasjoner til spillerne?
Idrettsutøvere som er veldig gode, har drevet med veldig mye idrett. De har holdt på i tusenvis av timer. Formålet var å ha det gøy. Formålet var ikke å nå et mål, enten det var Eliteserien eller Champions League. For å få koblet sammen nervecellene som styrer en fysisk bevegelse, må bevegelsen gjentas tusenvis av ganger. For å motivere barna til å gjøre dette må fotball være gøy, det må være rollelek. Lek er motivasjon til å holde ut alle repetisjonene nervesystemet behøver for å fungere. Lek, læring, utvikling og fotballglede henger sammen.
Skal du lage gode utøvere, må spillerne se på treningen som en lek i barneårene, for å kunne spille i Champions League som voksen må man leke at man gjør det som barn.
Fotball er en sport. Det er et spill. Det er konkurranseidrett. Man må akseptere premissene også i fotball. Målet er alltid å score minst et mål mer enn det andre laget. Men for å bli i stand til det vil en for tidlig innføring av tabeller være et selvmål.
Virkemiddelet må være å dyrke fram en idrettsglede som tenner en indre flamme hos barna. Glede er en utømmelig og fornybar ressurs, det er barnefotballens valuta. Fotball må bli så gøy at barna når de kan velge akkurat hva de ønsker å gjøre, da velger de fotball.
Hvis mange nok gjør det, kan Welhaven studere rutetabellene og bestille flybilletter til VM – om 20 år.