Vi må ta et oppgjør med «bruk og kast»-mentaliteten

• TEDDYS CORNER. Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2022

Jeg er ingen motstander av dette, og jeg heier på alle gode initiativ som kan bidra til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Men da må ledere, trenere og spillere også ta konsekvensene av at man ønsker å forplikte seg til noen eller alle de 17 målene som FN har nedfelt. 

Disse er (greit å repetere disse):

• Mål 1: Utrydde fattigdom
• Mål 2: Utrydde sult
• Mål 3: God helse
• Mål 4: God utdanning
• Mål 5: Likestilling mellom kjønnene
• Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold
• Mål 7: Ren energi for alle
• Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• Mål 9: Innovasjon og infrastruktur
• Mål 10: Mindre ulikhet
• Mål 11: Bærekraftig byer og samfunn
• Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
• Mål 13: Stoppe klimaendringene
• Mål 14: Livet under vann
• Mål 15: Livet på land
• Mål 16: Fred og rettferdighet
• Mål 17: Samarbeid for å nå målene

Når ledere forteller at deres klubb skal forplikte sin virksomhet til å ta inn over seg alle de 17 målene, blir jeg oppgitt. Vet de hva de snakker om?

Idrettens formål

Er det riktig at vi skal forvente norske fotballklubber bør omfavne alle bærekraftsmålene for så å sette allerede begrensede ressurser inn for å nå mange av disse?

  Definitivt ikke. Det er en grei påminnelse om at norsk fotball er en del av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. NIF er det øverste organ i Norges største folkebevegelse, med cirka 1,9 millioner medlemskap fordelt på omlag 9 500 idrettslag. NIFs visjon er «idrettsglede for alle».

På NIFs hjemmeside står det:

«NIF sitt formål er å arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling.

  Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet.

  Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.»

Dette er hva alle involverte under NIF og NFF-fanen er forpliktet til å jobbe for. Og for de fleste som leder dette, er det svært mye som tangerer bærekreftsmålene her, om man sørger for å ha dette som ledetråd i sitt virke i klubbene.

Hva kan vi gjøre konkret?

Det er naivt å tro at de fleste fotballklubber de neste årene kan organisere seg på en slik måte at de kan gi et synlig og varig bidrag til å styrke opp om de 17 bærekraftsmålene. 

  Men å velge ut noen områder å satse på, for så å operasjonalisere disse inn i klubbhverdagen, er mulig. Med gode planer og manualer på hvordan man skal jobbe med disse, kan det skapes både engasjement og en bedre praksis. 

Vi har sett de siste årene hvordan NFF, interesseorganisasjoner og klubbens selv har satt mål 5 (Likestilling mellom kjønnene) på agendaen med gode resultater. Dog er det fortsatt en stor jobb med å gjøre fotball like tilgjengelig for jenter som gutter. Dette går rett inn i arbeidet med bærekraft.

Ta vare på menneskene

For meg er det viktigste en fotballklubb kan gjøre å ta vare på sine medlemmer (spillere, trenere, ledere, tillitsvalgte og ansatte). Sørge for at de trives, at de får utfordringer, hjelp når de behøver det, og respekt. Det er bærekraft for meg!

  Derfor blir jeg oppgitt, trist og forbannet når jeg i min jobb i NFT, og også som medlem og tillitsvalgt, opplever at mange fotballklubber ikke alltid har dette fokuset. I stedet for å verne om idrettens verdier, stå opp for kolleger og ikke minst sikre at man er opptatt av å utvikle gode mennesker, ser jeg en fotballbransje som forsterker en «bruk og kast»-mentalitet i omgangen med spillere, trenere og ledere. 

  Det er slett ikke bærekraftig!

Trenere må gå foran

Vår oppgave som fotballtrenere er å forsterke en kultur som ønsker å ta vare på folk. Å ta vare på, utvikle og løfte frem fotballspillere i alle aldre. 

  I mange miljøer seg jeg fotballtrenere som er mer opptatt av å identifisere og rekruttere unge spillere fra andre klubber, i stedet for å utvikle og ta vare på de spillerne man allerede har i klubben. Det gir «overganger» som kan bidra til å skape en ubalanse i fotball-økosystemet som gir en rekke negative innslag som svekker fotballens kraft som samfunnsbygger. 

Ja, vi skal utvikle gode fotballspillere og gode fotballag, men ikke for enhver pris. Norsk fotball kan ikke leve over tid med at unge spillere i en breddeklubb (gjerne med hjelp av ambisiøse foreldre), flyttes over i den lokale toppklubben fordi noen mener det er avgjørende for spiller, klubb og landets fotballfremtid!

  Dette er ikke bærekraftig, og det er en konkret problemstilling i fotballen. Det er et ansvar vi som fotballtrenere må påta oss å drøfte og finne gode løsninger på. 

  Og heller bruke mindre fokus på en rekke av de andre 17 bærekreftsmålene til FN. Vi må prioritere hva som er viktig for fotballen selv. Dette er ikke egoistisk, det er å ta ansvar!