Hva er dualmodellen i norsk toppfotball?

Tidligere juridisk rådgiver for NFT og idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner forklarer duelmodellen i denne saken og i You Tube filmen nedenfor. 

Norske klubber, spesielt innen lagidrett, har et kontinuerlig behov for å få tilført kapital, kort og godt fordi inntektene av den sportslige aktiviteten ikke er tilstrekkelig for å kunne konkurrere på et internasjonalt nivå.

Rosenborg BK var den første norske klubben som etablerte samarbeid med et AS i 1987, etterfulgt av Viking FK, Kongsvinger IL i årene deretter. NIF fulgte opp med å lovregulere forholdet, bestemmelser som ble gjort gjeldende for all norsk idrett.

Den norske idrettsmodellen bygger på at alle organisasjonsleddene, klubber, kretser og forbund, skal være foreninger. Klubbene skal bestå av kun personlige medlemmer. Foreninger er selveiende rettssubjekter; de har ikke eiere. Det viser seg ved inn- og utmelding i en klubb og ved oppløsningen av klubber. Ingen som melder seg inn i en klubb behøver å betale en andel av klubbens verdi, og får heller ikke med seg noe av klubbens verdier ved utmelding. Heller ikke ved oppløsning av en klubb får medlemmene noe av verdien. De verdiene som er i klubben ved oppløsning fordeles mellom andre klubber som kan nyttiggjøre seg verdiene.

Den norske dualmodellen – samarbeid mellom klubb og næringslivet – er i dag regulert i NIFs lov kapittel 13. Her settes det klare grenser for hvilke rettigheter klubben kan overdra til det samarbeidende selskapet og begrensninger i hva selskapet kan påvirke og avgjøre i klubben.

En klubb skal alltid:

• Ha kontroll over sin frie stilling
• Være selveiende og frittstående rettssubjekt
• Ha bestemmende myndighet knyttet til medlemskap og den sportslige aktiviteten

En klubb kan overdra til sitt samarbeidende selskap alle eller deler av sine kommersielle rettigheter, som f.eks.:

• Inntekter ved salg/utlån av spillere
• Inntekter ved hjemme- og bortekamper
• Medieavtaler
• Sponsoravtaler
• Utstyrsavtaler
• Kiosksalg

Klubben kan ikke overføre følgende inntekter:

• Fra frivillig arbeid som ikke henger sammen med ovenstående
• Medlemskontingenter i klubben
• Aktivitetsmidler og andre offentlig tilskudd myntet på barne- og ungdomsfotball

Selskapet skal som motytelse dekke avtalte kostnader for driften.

Det følger helt klar av lovverket, NIFs lov kapittel 13 og på særforbundsnivå, f.eks NFFs lov kapittel 14, at alt sportslig arbeid skal ligge i klubben og ikke i selskapet. Det omfatter f.eks.:

• Fastsettelse av sportsplaner og sportslige målsettinger
• Avgjørelser knyttet til salg/utleie av spillere
• Ansettelse av de som jobber med den sportslige virksomheten, herunder trenere
• Fastsettelse av medlemmers og ansattes rettigheter og plikter overfor klubb

Like klart er det at spillere, trenere og sportslig støtteapparat skal være ansatt i klubben.

Realiteten i dagens toppidrett er at en rekke klubber bryter gjeldende regler ved at det samarbeidende selskapet får ikke bare innvirkning på den sportslige driften, men også avgjørende innflytelse på vedtak som fattes, f.eks. med hensyn til ansettelse og avskjedigelse av trenere, spillere og sportslig administrativt personer. Pr. i dag foreligger det ingen empiriske data på regelbruddene. Tiden er overmoden for at NIF som ansvarlig for at idrettens regelverk overholdes, jfr. NIFs lov § 4-4, iverksetter en grundig undersøkelse av regelbruddenes omfang og karakter. På den måte kan norsk idrett fortsette som selvstendige og uavhengige rettssubjekter også i overskuelig fremtid.

Dualmodellen. Hva er det?