Veiledning i fotballens læringsarena

• Av Reidar Schjei

Derfor kan det være et skritt på veien for alle grasrottrenere å kunne sette seg litt inn i hva prinsippet veiledning innbærer som et supplement til begrepet instruksjon, som det er mye av på grasrotnivået.

For å underbygge dette så er veiledning som pedagogisk tilnærming en viktig del av trenerens hverdag uansett nivå. For å bildegjøre dette er vel det kjente sitatet av filosofen Søren Kierkegaard en form for hjelpekunst greit å benytte i dette tilfelle. 

En mer beskrivende definisjon av «bildet» for en grasrottrener  finner vi i en presentasjon (fra 2008) av førstelektor Knut-Rune Olsen med tittelen «Litt om veiledning»:
 
«Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne mennesket der det er og begynne akkurat der.
For å hjelpe noen, må jeg selv forstå mer enn den jeg vil hjelpe. Men jeg må også forstå det samme som den jeg vil hjelpe forstår.
Om jeg ikke kan det
–  a hjelper det ikke om jeg kan eller vet mer.
Om det er viktigere for meg å vise hvor mye jeg selv kan så beror det på at jeg er hovmodig, og egentlig ønsker å bli beundret
 – i stedet for å hjelpe.
All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet mot den jeg vil hjelpe.
Å hjelpe er å tjene – ikke herske.
Kan jeg ikke oppfylle disse krav, kan jeg heller ikke hjelpe noen.»

«Bildet» i overført betydning inn fotballens læringsarena?

Overført til fotballen må målet med veiledningen i en praksis økt være å hjelpe den som skal veiledes (spilleren)  for å bygge bro mellom teori og praksis. En måte å lære på – oftest med referanse til noe som har skjedd eller som kan skje i spillets gang.
Veiledning handler om å skape refleksjon og bevisstgjøring av egen handling for spillere som vil bli veiledet.
I veilederrollen trenger du ikke kunne alt, men ha evnen til å stimulere til problemløsning og læring.
En god veileder må være i besittelse av ulike kvaliteter, for eksempel gode kommunikasjonsevner, faglig god, etisk atferd og evne til å vurdere å gjenkjenne faglige gode fotballferdigheter på treningsfeltet.
Veilederrollen er mangfoldig og inkluderer aktiviteter som planlegging, forberedelser av treningsøkter og ikke minst i evaluering og tilbakemeldinger innad i trenerteamet.

– Veileders kompetanse og erfaring sammen med og i samspill med kompetansen og erfaringen til den som skal veiledes ufarliggjør selve læringssituasjon som igjen vil skape trygghet og tro på egen dyktighet hos den som veiledes, har den kjente treneren Reidar Vågnes klokt sagt.
Veilederen skal også skape motivasjon, stille gode spørsmål, gi ærlige, klare og tydelige tilbakemeldinger samt være en god rollemodell utfra sitt eget verdigrunnlag.

Pedagogisk tilnærming/formidling

Dette er et av de viktigste hovedområdene på utviklingsveien for å bli en dyktig veileder som grasrottrener.
  – Den viktigste kunnskapen for en fotballtrener er å kunne «formidlingens kunst», har Nils Arne Eggen sagt til fotballtreneren.no, og han legger ofte til: «Du kain itj lær bort noe du itj kain, da sjø.»

Dette krever at man har en pedagogisk tilnærming og er i stand til å formidle dette gjennom åpne positive spørsmål som fremtvinger bevisstgjøring og refleksjon blant spillerne.
Nå må det fremheves at veilderrollen ut fra situasjonen kan være både rådgivende, veiledende og instruerende når det er nødvendig.  
En hver treners tilnærming på «utviklingsveien» handler om å skape entusiasme, engasjement, tryghet, rettferdighet, ydmykhet og selvtillit.

Spørrende tilnærming og innvolvering

Spørrende tilnærming har til hensikt  å skape god kommunikasjon, innvolvering og positiv utvikling og gode resultater. Treneren i veilederrolle skal kunne innta en positiv tilnærming til sine spillere som bevisstgjør dem til å ta selvstendige og egne valg i treningsøktene. Da handler det ført og fremst å stille konstruktive spørsmål som er målrettet mot de ferdigheter du ønsker å oppnå i treningen. Da opplever spillerne at de blir sett og hørt – at du som trener bryr deg om dem.

Åpne, lukkede spørsmål

Da er såkalte åpne spørsmål, som skaper, tenking, utfordring, refleksjon over egen prestasjon/handling viktig. All trening handler om å oppnå mestringsfølelse og få ros eller konstruktive og rettferdige tilbakemeldinger.
Innledningsspørsmål (åpne) som starter med hvordan, hva, hvilke, hva skal til, når og hva hvis…… er gode i denne sammenheng.

Det motsatte er lukkede spørsmål som vi i alt for stor grad benytter.
Har du tenkt på……? Kunne du gjort dette på en annen måte? Har du noe å tilføye…? Har du problemer/utfordringer med..? Hvorfor har du…..? – Denne måten har lett for å hindre en god dialog og ofte gir sånne svar; ja, nei, de vet ikke, eller du får en forsvarstale.

Utfordinger og mestring

Ettersom all trening handler om at utfordringer sett opp mot mestring kan man dele inn de åpne spørsmålene i to deler:

Utfordrende refleksjonsspørsmål som eksempel:

• Hvordan kan dette løses på best mulig måte?
• Hva kreves for å oppnå en god pasning?
• Hva vil du gjøre fo å få dette til?
• Hvorfor vil du velge denne løsningen?
• Hvordan kan du best forberede deg til dette?
• Hvordan kan du være så sikker?
• Kan det være riktig at dette er den eneste mulige framgangsmåten?

Mestringspørsmål eksempel:

• Hva gjorde du for å lykkes såpass godt?
• Hva skal til for at du skal få gjentatt dette?
• Hva er det som gjorde at du klarte dette?

Anbefaling

Etter lang erfaring med gjennomøring av Grasrottrenerkurs (over 40 år) og UEFA B-kurs ( 16 år) har jeg en klar anbefaling at her kan man øve og forberede seg allerede i planleggingen av treningsøkta hvilke spørsmål man vil stille.
Alle treningsøkter består av ulike temaer med læringsmomenter, her kan  man sette spørsmålene inn i treningsøkta målrettet mot de enkelte læringsmomenter.
Etter hvert blir man vant til å stille gode åpne spørsmål, som alltid handler  om spesifisitetsprinsippet, « det du vil bli god på må du øve mye på»

Skaff deg selv en mentor/veileder 

NFF har i flere år satt fokus på veilederrollen på UEFA B-lisenskurset, som er meget godt mottatt av trenerne først og fremst gjennom gruppeveilederne sin rolle som «eksemplets makt». Her utdannes det ca.  150 trenere hvert  år, og om ikke klubben deres så langt ikke har en utdannet Trenerveileder så bør alle disse UEFA B-trenerne kunne fylle den rollen i klubben inntil videre. Så finnes det en UEFA B-trenere i klubben/naboklubb, skaff deg gjerne han som mentor/veilder.