Går det an å måle ballfølelse?

Universitetslektorene Pär Rylander og Konstantin Kourgioumtzis ved Göteborgs Universitet og dosent Magnus Karlsteen ved Chalmers tekniske høgskole står sammen bak forskningsprosjektet «Measuring and Modeling Ball Sense» med det formål å finne ut om det finnes bakenforliggende forklaringer for det vi gjerne omtaler som ballfølelse eller ballsinne.

Utviklet en test

De tre forskerne har utviklet en test med 12 ulike øvelser med ulike bevegelser som involverer hender, føtter, bein og redskaper som racketer, balltre og køller. Testene gjøres med tennisballer, golfballer, volleyballer, bordtennisballer og innebandyballer.
  I flere av redskapene eller utstyret forøvrig har Chalmersstudenter utviklet innebygget teknologi for at målingene skal bli eksakte og ikke påvirkes av menneskelige faktorer.
  De første pilottestene ble gjennomført på 140 studenter i fjor, og det skal nå kjøres en ny testrunde med flere studenter.

Håndtere ball i bevegelse

– En del i prosjektet som har tatt ganske mye tid har vært å definere hva begrepet ballfølelse egentlig innebærer. Det handler for eksempel om å gjøre en distinksjon mot andre nært beslektede egenskaper som «sans for spillet». Men slik vi har valgt å definere ballfølelse så handler det om å kunne behandle baller i bevegelse, sier en av de tre forskerne i prosjektet, Pär Rylander til det svenske magasinet Idrott & Kunskap.
  Han legger til at forskerne underveis har diskutert definisjonen med en rekke trenere fra ulike ballidretter, men at disse har hatt vanskeligheter med å presisere og sette ord på hva ballfølelse egentlig er.

Høna eller egget

Prosjektet har foreløpig ikke kommet så langt at det går an å si noe mer empirisk om ballfølelse handler om noe mer enn bare trening.
  Pär Rylander reflekterer:
  – Det finnes absolutt en sammenheng der mellom hvor bra man presterer i testen og hvor mye man har drevet med ballidretter. Men så vet man jo ikke riktig hva som er høna eller egget. Har man valgt å drive med ballidretter fra starten fordi det viste seg at man var bra på det, eller har man blitt bra på grunn av all treningen?
  Magnus Karlsteen legger til:
  – Vi hadde inne en gutt som var fotballspiller og ikke hadde noen erfaring i det hele tatt med å håndtere en kølle. Men bare på grunn av ballfølelsen var han best av alle med ball og kølle. Klart mye bedre enn for eksempel de ishockeyspillerne vi hadde med i testen, ikke marginalt bedre men overlegent bedre.

Vanskelig

Magnus Karlsteen tror likevel det blir vanskelig å få et vitenskapelig begrunnet svar på hvor mye som er genetikk kontra frivillig trening når det gjelder ballfølelse.
  Det ville i så fall antakelig fordre tvillingstudier på en lignende måte som gjennomføres blant annet når det gjelder musikk.
  Forskerne følger to ulike spor for å finne sine svar. For det første at det innenfor motorisk læring finnes en oppfatning at alle ferdigheter er unike. At det ikke er noen sammenheng som tilsier at om du er god på det ene, så blir du bra på det andre – den såkalte spesifisitetslinjen med oppfatningen om at man blir bra på det man trener på.
  Det andre sporet er at det finnes en slags «motorisk IQ» – tilsvarende den IQ som måles i IQ-tester.
  – Vår hypotese er at ballfølelse er en slik bakenforliggende egenskap som slår gjennom på ulike balløvelser. Nå er vi ikke riktig der ennå, men av det vi kan se hittil så er indikasjonen at det faktisk er tilfellet. Men for å kunne slå det fast trenger vi mer data og det er også derfor vi nå tester ytterligere 100 personer, sier Rylander til Idrott & Kunskap.

Marcelo på topp

Idrott & Kunskap har i egen regi rangert de fem VM-spillerne de mener har den beste ballfølelsen.
  På femtplass kommer Spanias Andres Iniesta, foran ham på lista følger brasilianske Neymar, Ronaldo fra Portgual og Lionel Messi fra Argentina før de – kanskje litt overraskende for mange – kårer Marcelo fra Real Madrid og Brasil til den aller beste.
  Her er begrunnelsen:
«Det är bara att njuta av denne världsartists första touch. Hur han i en och samma rörelse kan dämpa en crossball samtidigt som han lyckas få motstanderen som pressar på fel tyngdpunkt. Kan i pressade situationer slå korta passningar med kirurgisk precision för att ett par moment senare svepa iväg en perfekt crossboll på 50-60 meter. Hör du forresten med til dem som tvivlar på genetikens betydelse i idrottssammanhang? Youtuba då fram «Marcelo eight years old son» – og häpna..»