– Tre kamper i uka er for mye

Håvard Wiig har forsket på norske toppspillere og fysisk belastning, og mener trenere i ungdomsfotballen bør være på vakt: – Tre kamper i uka er for mye, sier Wiig.

BELASTNING: Håvard Wiig har forska på fysiologisk respons og opplevd anstrengelse av trening- og kampbelastning i fotball, og har blant annet fulgt toppspillere i Strømsgodset. Foto: NTB
DISPUTAS: Håvard Wiig disputerte på NIH 22. april. Foto: NIH

– Hvis du spiller på søndag er det ikke bra å spille ny kamp tirsdag. Det skjer ikke ofte i toppfotballen, men i ungdomsfotballen skjer det nok i større grad. Hvis en ikke er påpasselig med å styre belastninga, blir det ofte rovdrift på noen spillere, sier Wiig til nih.no.

Tre dager

Wiig mener hovedregelen bør være tre dager mellom kampene. Det understøttes også av det forskningsarbeidet han har gjort.
  – Det kommer an på kampen du har spilt og restitusjonstiltakene du gjør, men det er nok en del individuelle forskjeller også. Tre dager før ny kamp trenger nok de fleste.
  Her er rådet hans at trenerne er seg bevisst sin viktige rolle og bruker kalenderen til å passe på at det er nok hviledager mellom kampene.
  – Det er vanskelig for en 16-17-åring å si nei til å spille de ekstra kampene.

–  Evig kampprogram

Wiig har vært stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole, og har sett på ulike verktøy som kan sikre at trener og klubb har kontroll på belastningen.
  Wiigs studier tar utgangspunkt i toppfotballen, slik den har utviklet seg nasjonalt og internasjonalt de siste åra, men utfordringen er kanskje enda større for de unge lovende spillerne, som får sjansen på mange lag på en gang.
  – Det blir et evig kampprogram, uten pause, sier han.

Store individuelle forskjeller

Wiigs forskningsgruppe fulgte 18 spillere i Strømsgodset gjennom 21 økter. Alle spillerne trente med GPS-enhet som målte belastning. I tillegg registrerte spillerne sjølhvordan de opplevde belastningen på en skal fra 1 til 10.

Resultatene viste en sterk sammenheng mellom hvor tøff spillerne opplevde økta og den ytre belastningen som GPS-målingene viste.
  Men det mest interessante funnet va kanskje hvor store de individuelle forskjellene mellom spillerne var. 
  – GPS-enhetene fanger ikke opp alt. For eksempel kan det være ei økt som har mye duellspill og hopping. Dette er aktivitet som er slitsom, uten at det generer så stor distanse på GPS-målingene.
  – Det er noe av det viktigste jeg vil formidle fra forskningen min. Fotballspillere er forskjellige og må følges opp individuelt og bør måles mot seg sjøl, sier Wiig.

Har disputert

22. april disputerte Håvard Wiig på NIH over avhandlinga:
  «Fysiologisk respons på og opplevd anstrengelse av trening- og kampbelastning i fotball. Ekstern og intern belastning, nevromuskulær tretthet, muskelødeleggelser og restitusjon.»