Fotballen – fellesskap for alle

• KRONIKK 
  Av Allan Berg

Fotballpresidentens tale på Fotballtinget inneholdt også i år utfordringer innen jente- og kvinnefotball: «Personlig er jeg særlig bekymret for det frafallet av tenåringsjenter vi har sett de siste årene. 12% nedgang siden 2019. Dette må vi snu, folkens. Og her må vi jobbe helt konkret, sammen. Vi har en fantastisk klubbstruktur her i landet. 1700 klubber. Men den er laget for guttene våre. På jentesiden er vi avhengig av nytenkning, strategiske og proaktive samarbeid mellom klubber og miljøer» (Lise Klaveness, fotballpresident).

Denne kronikken handler om jente- og kvinnefotballen, og hvorfor skal vi i det hele tatt bry oss om det? Fordi jenter og kvinner har både lysten og ferdighetene til å engasjere seg mye mer i fotballens verden. Jentene ønsker å utvikle seg, bli proff og få drømmene sine oppfylt, akkurat som guttene. Det er derfor synd og trist at de ofte dropper ut fordi de ikke føler seg velkommen og prioritert høyt nok i klubbene. 

Det er en rekke positive ting som fotballen gir jentene innen helse og sosiale ferdigheter, fellesskap og forståelse for samarbeid og lagspill. Fotball gjør jenter sunnere og bedre i stand til å lære på skolen. Fotball gir jentene suksessopplevelser og nye vennskap og mye mer. Derfor er det også ekstra trist å registrere et økende frafall hos jentespillere og manglende interesse hos kvinner for å engasjere seg i fotballen. Dette kan blant annet tilskrives anerkjennelse av jenter og kvinner innen fotballen, og hvordan den mannsdominerende diskursen fortsatt påvirker jente- og kvinnefotballen – dette må vi endre på! 

Prat mer om jente og kvinnefotballen

Først av alt må vi erkjenne at ord betyr noe. Det har en signalverdi hvis man konsekvent bruker begrepet «Landslaget» når Herrelandslaget omtales, og «damelandslaget» når det gjelder kvinnene. En slik tilnærming til en sport er både gammeldags og på grensen til å være diskriminerende. Når vi snakker om fotballprestasjoner i norsk fotball løftes ofte 2-1 kampen mot Brasil i 1998 frem. I mindre grad prates det om kvinnene som vant VM-gull tre år tidligere. Eksemplet sier noe om hvilken prestasjon som tillegges betydning innen fotballen og er unik for fotballen. Det ville være utenkelig å omtale neglisjere prestasjonen innen kvinnehåndballen eller hos de kvinnelige skiløpere på en slik måte. 

Det trengs en større anerkjennelse for jente- og kvinnefotballen og derfor er vi nødt å snakke mer, og mer positivt om det som skjer innen jente- og kvinnefotballen.  Det skjer mye bra og det satses på jentene i flere norske klubber og i Norges Fotballforbund. Men, vi er nødt til i større grad å være en del av historien som nå skrives innen jente- og kvinnefotballen. Vi må alle bidra til at flere jenter og kvinner blir, og engasjerer seg i fotballen – da må vi bli bedre til å prate om jente- og kvinnefotballen. 

Flere kvinner i norsk fotball

Lise Klaveness har for et par år tilbake vært ute i media og poengtert at det er en svak positiv utvikling i kvinneandelen i norsk fotball, der andelen er klart høyest i styrer og administrasjon. Blant trenere og sportsadministrasjon er situasjonen mer eller mindre uendret. Klaveness oppfordret forbund og krets til å bli enda flinkere til å finne og rekruttere dyktige kvinner i ulike posisjoner. Hovednøkkelen til suksess er likevel at norsk fotball lykkes bedre med å rekruttere inn flere kvinner i klubb – særlig på sport. For det er fra klubb både forbund og krets rekrutterer inn folk til de ulike roller, ifølge Klaveness.  

Det er ingen tvil om at jenter og kvinner i større grad kan bidra som ledere, dommere og trenere innen norsk fotball. Det vil uten tvil være en del gevinster om vi får flere jenter og kvinner i norsk fotball – slik det er tilfellet innen områder i det øvrige samfunnet.  

Antallet kvinnelige ledere, styremedlemmer og trenere i fotballklubbene på nasjonalt nivå bør opp. Mindre grad av mangfold bidrar til at interesser, synspunkter ikke ivaretas godt nok og vi får beslutninger som ikke gagner helheten. 

Utvikling av jentene

Jenter må trenes bedre. Det kan fremstå som et kontroversielt synspunkt hos mange, men det handler om kompetanse og en erkjennelse av at treningstilbudene i klubbene ikke passer for jenter, men er basert på en mal for guttefotball. Det skaper igjen sementering av guttekulturen som finnes i de fleste klubber og som gjør at jentene føler seg utenfor og ikke blir ivaretatt eller anerkjent. Derfor er det nødvendig at Norges Fotballforbund også begynner å se nærmere på treningsformene og vurdere om jenter skal trenes annerledes enn gutter. Det må tenkes nytt – også innen coaching. Treneraspiranter skal ha opplæring i spesifikke elementer av jente- og kvinnefotballen. En forsvinnende liten andel av trenerne på de norske fotballbanene er kvinner, det rekrutteres langt flere kvinnelige trenere.

Fotball for alle – glede, drømmer og fellesskap

Fotballen skal fortsette å utvikle seg og stå sterkt som Norges nasjonalidrett. Vi må bli flinkere til å beholde, men også tiltrekke oss nye mennesker inn i fotballens lokalsamfunn. Ambisjonen er at vi skal bli enda flere fotballspillere, frivillige og ikke minst flere og bedre trenere i Norge. De siste årene har vi registrert et frafall innen jentefotballen. Hvis den trenden skal snus, krever det større kunnskap om hvordan vi beholder nåværende aktive, frivillige, medlemmer og tiltrekker oss nye. 

Som nevnt innledningsvis er det flere positive ting ved fotballen, som egentlig ikke handler om fotballen, men folkehelse og sosial bærekraft. Fotballen – Norges Fotballforbund, klubbene – må i større grad jobbe med å finne løsninger på hvordan vi kan rekruttere, behold og utvikle flere jentespillere. 

Vi må få flere til å begynne å prate positivt og skape glede rundt jente- og kvinnefotballen. Norge har så mange dyktige, ivrige og dedikerte jenter og kvinner innen fotballen som ønsker å få realisert sine drømmer. 

Fotball for alle er noe som må utvikles i fellesskap, vi trenger nytenkning, innovasjon, kompetanse, samarbeid – og vi trenger å prate mer om jente- og kvinnefotballen.