Snarøya SK på studietur til QPR

• Av Ejdin Djonlic, sportslig leder Snarøya SK

Vi er veldig opptatt av å bli bedre trenere, få inn nye impulser og søke ny kunnskap. Det er derfor spesielt lærerikt å dra utenlands hvor man kan oppleve hvordan en annen fotballkultur er. Mens spillerne i klubben hadde vinterferie så tok åtte av klubbens trenere turen til Vest-London for å besøke akademiet til Championship-klubben, Queens Park Rangers (QPR). Vi fikk en unik mulighet og tilgang til å se hvordan et profesjonelt akademi i England jobber og driftes. Denne muligheten må vi takke QPR målvakt og kaptein Asmir Begovic og akademisjefen Alex Carrol for. 
  Asmir er en god venn og hjalp undertegnede med å komme i kontakt med Alex. Derfra fikk vi satt sammen et fantastisk opplegg for våre trenere. Sånn tilgang er nemlig ikke vanlig for trenere utenfra og det er en stor anerkjennelse for oss som klubb. I denne artikkelen skal jeg prøve å summere opp studieturen og inntrykkene vi sitter igjen med.

Må starte med å si at det alltid har vært er en viss utopi og noe hellig rundt engelske akademier, spesielt for oss anglofile fra Norge. Mange tenker sikkert at disse akademiene har mange heltidsansatte med trenere som er ansatt for å kun følge ett lag. Virkeligheten er nemlig langt fra det. Noen klubber har selvsagt økonomi til å gjøre det, men dette gjelder ikke alle. QPR har en håndfull heltidsansatte trenere, mens det er mange som er på deltid og jobber basert på timelønn. Det er trenere som dukker opp rett på sin akademitrening kl. 17:00 etter å ha jobbet fra kl. 08:00 til 16:00 på sin primære jobb. Det er i tillegg mange studenter som har utplassering og internships. Det er derfor ikke like glamorøst som man kanskje ser for seg i noen av de populære dokumentarene på streamingtjenester eller i Viaplay-sendingene hver helg.

Program

Queens Park Rangers bygde et nytt treningsanlegg til en verdi av 20 millioner britiske pund. Anlegget åpnet i juni 2023. TSG Training Centre er basen for A-laget, som til daglig spiller i Championship og for deres akademi (U9-U21). Dette anlegget ble bygd i nærheten av det gamle anlegget som undertegnede husker godt og spilte der selv som trener på akademiet til Ipswich Town FC i 2019. Selve anlegget ligger i forstaden Heston i Hounslow som er 20 minutter unna Heathrow Flyplass og snaut 45 minutter med tog fra bykjernen i London.

Fra mandag til torsdag (19. til 22. februar) i vinterferen fikk vi observere treninger og kamper fra pre-academy (U7 og U8) og akademi (U9 til U21) lagene. I tillegg fikk vi muligheten til å se A-laget trene inn mot en viktig kamp kommende helg hjemme mot Rotherham (Som QPR vant 2-1). Kaptein Asmir tok seg tid fra sin travle treningsdag inn mot denne kampen til å snakke med Snarøyas trenere og omgås med oss. 

Hovedtrener Marti Cifuentes hørte også fra Asmir at det var en norsk klubb med norske trenere på besøk og tok seg også tid til å møte oss og snakke med oss på norsk til og med. Teoretisk fikk vi innblikk i akademiets filosofi, analyse, scouting, treningsmetodikk, skoleoppfølging av de eldste, og utviklingsarbeidet på tvers av flere avdelinger. Under hele oppholdet fikk vi et bruke et klasserom for å diskutere og jobbe med oppgaver vi hadde for oss selv i forbindelse med treninger og kamper vi så på. Vi fikk se to kamper for de eldre årskullene, U16 og U21. Her fikk vi muligheten til å høre kampplan av hovedtrener og i tillegg fikk vi evaluere kampen med hovedtrener etter den var ferdig. Hele klubben og alle de ansatte i QPR var veldig imøtekommende og utrolig åpne for å dele det de hadde av kunnskap. Vi kunne snakke med trenere før og etter treninger i tillegg til å komme tett innpå dem på feltet. En av trenerne sa selv at vi må bare komme så tett innpå vi vil fordi det er der læringen først og fremst skjer. 

Filosofi og metodikk

Akademiet sin filosofi er sterkt preget av Chris Ramsey, som hadde forskjellige roller i klubben i sine ni år (dro fra klubben i januar). I løpet av sine ni år var han på ulike tidspunkt enten klubbens manager, tekniske direktør eller akademisjef. Ramsey har også tidligere vært en del av trenerteamet på aldersbestemte landslag for England og trener hos Tottenham i ti år, først på akademi og senere på A-laget. 
  Han har en høy stjerne i det engelske trenermljøet og med god grunn. I QPR har han forankret en filosofi og metodikk som har stort fokus på teknikk og individuelle ferdigheter. Det er egentlig veldig ekstremt hvor stort fokus de har på nettopp dette og de skiller seg veldig ut som akademi i England på dette. Akademiet har stort fokus på individet og på å dyrke styrkene til hver enkelt spiller. Grunnen er veldig enkel; hvordan kan barna spille fotball og ta hensiktsmessige valg hvis de ikke har verktøyene til å utføre det? En trener sa «there is a difference between something being tactically desirable and it being technically achievable». Trenerne på akademiet sier at fokuset deres er på utvikle «well-rounded players», som kan spille flere posisjoner og bli flinke til å løse situasjoner som oppstår på banen. På treninger er hovedfokuset først og fremst på å terpe basisferdigheter og på hva enkeltspilleren gjør når han har ballen og når han ikke har ballen (on the ball and off the ball). De bruker spillet som utgangspunkt for læring og ikke en bestemt struktur eller formasjon. Trenerne refererte derfor ikke til struktur eller formasjon på noen av de treningene vi var på. Det jobbes heller mye med prinsipper innenfor fotball og ikke gjennom taktiske faser, f.eks. istedenfor bearbeding så jobbes det med prinsippet å gjenkjenne når man skal spille gjennom, rundt eller over ledd. Dette så sånn ut på alle treninger fra U9 til U18. 

Frem til barna fyller 15 år så handler alt om å utvikle characteristics og som sagt bli en «well rounded» spiller som kan spille flere posisjoner på sikt. Hvorfor så stort fokus på teknikk? Ramsey har selv sagt «because you’ve got technique, you can be moved around» og at «we teach the principles of defensive and attacking play, but we work mainly on attacking». 
  Det er først når spillerne er rundt 15 år de jobber med utviklingsmål rettet mot posisjoner. De kaller dette Indivudual Learning Plan (ILP) og spillere jobber målrettet med dette på hver eneste trening og kamp. Spillerne har selv en dagbok med utklipp av sine rollekrav og de må notere ned en evaluering av hver trening og kamp på hvordan de har jobbet med sine utviklingsmål. Trenerne samler inn dagbøkene og går gjennom refleksjonene spillerne har skrevet ned og gir dem en tilbakemelding på hva de synes om det de har skrevet. Spillerne får eierskap til egen utvikling ved dette, sier de ansatte trenerne. Det individuelle fokuset er også sterkt synlig med analyseavdelingen. Fokuset på selve analysen er bare på dem selv og ikke på motstander. Det er kun U21 som foksuerer litt på motstander, og noen ganger U18 hvis det er FA Youth Cup (nasjonal cup for U18).

På treningene for de eldste relaterer trenerne det meste de gjør til rollene hver enkelt spiller ved å alltid legge til tekniske detaljer som f.eks. bevegelser for å få ballen om du er en 8-er (åpne seg opp for medtak) eller 9-er (møte for å legge igjen eller møte, så stikke for å få pasning i rom). Trenerne er veldig tydelige og bestemte på hvordan ting skal gjøres og utføres rent teknisk, men åpner opp for en spørrende tilnærming på store frys og samlinger i plenum. Spillerne blir utfordret på sine utviklingsmål på hver trening og trenerne oppfordrer dem  også til å jobbe med sine utviklingsmål. Hvis en spiss har som utviklingsmål å bli bedre feilvendt, da skal han så ofte som mulig søke situasjoner der han kan jobbe med dette uavhengig av øvelse. Det er fascinerende å se hvordan de «enkleste» øvelsene blir veldig omfattende når trenerne hele tiden legger på små detaljer. Eneste forksjellen mellom de yngste til de eldste kullene var vanskelighetsgraden på øvelsene og detaljene de coachet på. Språket var veldig likt, men forenklet for de yngste. Detaljene de coacher på blir mer omfattende jo eldre de blir. Det er en tydelig rød tråd i arbeidet og veldig tydelig at metodikken er sterkt forankret hos klubbens trenere.

Struktur

Selve akademiet er fra U9 til U21/Development squad. Akademiet er et category 2 akademi (trykk link for å lese mer om akademisystemet England). I tllegg er det pre-academy for U7 og U8. U7 og U8 lagene er en del av ulike development cetres i området barna trener på før de eventuelt blir tatt opp til akademiet. Akademiet er delt inn i to deler; U9-U16 (Schoolboys) og U18-U21 (Scholars/Contract). 

U9 til U11 trener to ganger i uken og har en kamp i uken (noen ganger to). U12 til U15 har tre treninger i uken og en kamp i uken (noen ganger to). U16 til 18 har fire treninger i uken og en kamp (flere kamper kan komme på U18 pga FA Youth cup). U21/Development squad trener fire til fem ganger i uken og har en kamp i uken. Barna spiller ikke på noen andre bredeklubber, noen spiller for sine skolelag og noen for aldersbestemte landslag når de blir eldre.

Det er vanlig at spillere ikke signerer kontrakter før de eventuelt er 18 år, men unntak finnes selvsagt. Dette er fordi man ikke kan dra å spille collegefotball i USA hvis man har profesjonell kontrakt og de ønsker ikke å ta denne muligheten bort fra enkelte spillere. Frem til barna er 16 år så er det kun det man kaller «registratons» for en sesong om gangen som gjelder, og ikke kontrakter. Eneste unntaket er at de de som er 9 år og nettopp har blitt med i akademiet får to år «registration» for å få lengre tid på å vise seg frem. Fra 12 år til 16 er det ett  år om gangen og spillerne lever fra år til år. Når de er 16 år kan spillere få scholarships, og det varer vanligvs i to år. Det er samtaler i løpet av året med spillere og foresatte for å kartlegge og kommunisere hvordan spilleren ligger an i øyeblikket og hva som må tas tak i for å eventuelt beholde plassen. Det er brutalt på mange måter, men det er sånn akademsystemet fungerer. De har protokoll på å følge opp de eldste spillerne som blr frigittt oppil tre år med årlig «check-in» for å se hvor de er og hvordan det går med dem. Det er stort fokus på mental wellbeing og det er personer ansatt for å følge spillerne opp der og ha samtaler med dem både mens de er på akademiet og når de ikke er en del av akademiet. 

Takeaways 

Det finnes ikke en fasit i fotball på hva som er riktig eller galt. Vi hadde noen interessante diskusjoner blant oss trenere om vi kanskje hjemme i Norge har for stort fokus på struktur og formasjon i ung alder og at vi kanskje heller burde fokusere mer på teknisk utførelse før vi går videre på valg. Det fører til en ny diskusjon om når man eventuelt burde begynne å lære barna mer om struktur. Fordelene med å ha stort teknisk fokus som QPR har er at man tar først og fremst utgangspunkt i spillet for læring og ikke noen bestemt struktur eller formasjon. Spillerne blir teknisk gode med gode basisferdigheter og blir lært opp i å løse spillsituasjoner. De blir veldig gode på små flater og området rundt seg til en viss radius, men spørsmålet er om de utvikler like god taktisk forståelse og om de evner å se det store bildet mens de spiller. Mange av trenerne på akademiet mente at dette kunne være en begrensing med den ekstreme indivudelle tilnærmingen de har. Det kan også være vanskelig å dyrke en lagfølelse hvis alle hele tiden er opptatt med sine utviklingsmål og hva de må gjøre for å ta det neste steget i akademiet. En diskusjon vi også hadde med noen ansatte var om det utvikles flere tekniske midtbanespillere som en konsekvens av denne filosofien og ikke nok andre typer spillere som man også trenger. De fleste kommer ikke til å ende opp å spille i Premier League eller på et lag som spiller fin possession orientert fotball, men kanskje i de lavere divisjonene i England hvor det er mye fysikk og spillestilen er veldig direkte med flere lange baller. 

Det som skilte seg veldig ut var fokuset til barna på trening og hvor dedikerte de er. Det hjelper også at det ikke er lov å ha foreldre tilstede på trening. Spillerne lytter nøye til hva treneren sier og tar til seg hvert eneste ord. Sånn vil det naturlig være når det er et akademi der det selekteres spillere og de er vel vitende om at de fullt mulig ikke er med neste sesong. Vi er kanskje ikke langt bak de yngste kullene i akademiet til QPR rent ferdighetsmessig hos noen av våre enkelspillere, men vi er langt bak når det kommer til generell modenhet og fokus. 

Formålet med det nye treningsanlegget er også bygge en felles kultur der både A-lag og akademi er forent. Spillerne som en dag drømmer om å ta på seg den blå-hvite drakten på et fullsatt Loftus Road kan se sine helter på en daglig basis. Det er selvsagt inspirerende. De ansatte snakket mye om at det å bygge en god kultur med gode verdier var viktig for dem. Alle spillerne vi møtte fra de yngste og opp til eldste var opptatte av å hilse. De ansatte gjorde akkurat det samme med hverandre. Før hver trening trening håndhilste spillerne på trenerne og etter hver trening takket de for treningen. De gjorde det samme med oss som var på besøk. I gangene hilste alle på hverandre, dette var oppriktig og genuint. Det fikk oss til å tenke over hvilke tiltak vi kan iverksette for å bygge en bedre lag- og klubbfølelse blant våre spillere og samtidig blant våre trenere. Det starter med at vi som trenere viser godt eksempel og jobber sammen for å dyrke denne følelsen blant våre spillere.

Vi ble veldig imponert over hvor dedikerte trenerne i akademiet var på å coache de tekniske detaljene og hvor stort fokus de hadde på individet. Coachingen kan best beskrives som ikke overfladisk. Det handler som sagt ikke om struktur eller om taktikk, men heller om de tekniske detaljene. Detaljene det coaches på er ikke veldig avanserte, men mye går på det biomekaniske og generell romforståelse. Det å coache på et så teknisk nivå krever trenere med god forståelse av fotballferdighet. Trenere som har denne forståelsen er flinke til å bryte fotballferdighet ned til små tekniske elementer som barna lettere kan «fordøye» og så bygge det opp igjen sten for sten til å bli funksjonelt i kampsituasjoner. Her er det mye å hente med tanke på detaljene de coachet på og hvor spesfikke de var i tilbakemeldingene sine. Det var ikke nok å si at en spiller skulle markere en motstander tett, men det var små detaljer på hvilken side og avstand i tillegg. Det virker ikke som mye, men hvis man gjør dette på flere ting så blir det til slutt mange små detaljer. Det blir som Sir David Brailsford (sykkeltrener for Team GB og Team Sky) kalte «the aggregation of marginal gains» ogmed det mente han “meaning the one percent margin of improvement in everythng you do. Those small gains will add up to remarkable improvement». Disse små detaljene kan derfor på sikt bli utslagsgivende for en ung spiller og deres utvikling. 
  Trenerne var i tillegg flinke til å bruke ulike visuelle hjelpemidler på trening for å nettopp fremme sine punkter eller når de bare skulle forklare noe. Noen trenere brukte kjegler, vester eller til og med spillere for å forklare istedenfor å bare snakke. Alt dette hjelper og forsterker læringen blant spillerne.

Måten de jobbet med utviklingsmålene hos de eldste spillerne var fascinerende og spesielt det med å evelauere treninger og kamper i en dagbok. Det fikk oss til å tenke om vi kan gjøre noe lignende, men tilpasset for oss i vår kontekst. Vi begynte å diskutere om vi generelt er flinke nok til å oppfordre våre spillerne til evaluere sine treninger og kamper. Tanken er å fremover prøve gi dem mer eierskap og oppfordre dem enda mer til å jobbe med konkrete utviklingsmål knyttet til sin posisjon(er) på hver trening uavhengig av teamet på trening.   

På treningen til de yngste barna fra U7 til U11 var de veldig flinke på å alltid ha spillerne i aktivitet både før trening og under trening. Mellom øvelsene fikk de i oppgave å trikse etter de hadde tatt seg drikke. Enkelt ja, men hvor mange gjør dette til vanlig? Før trening var det satt opp «Arrival Games». Trenerne hadde satt opp små kampbaner med noen baller og vester slik at barna kunne spille før treningen startet. Trenerne hjalp til med å sette i gang ved behov mens en av de satt opp for økta. Dette er en fin måte på å få barna i aktivitet og få masse touch på ballen før selve treningen starter. Dette er et veldig kjent konsept i England og brukes for de yngste overalt fra breddeklubber til akademi. Nok en gang, dette er veldig enkle ting og kan implementeres hos de fleste klubber hvis man selvsagt har tid og nok trenere. Alt dette handler om kontekst og realiteten vi til daglig operer i.

Det har uten tvil vært en veldig inspirerende tur og noe som definitivt våre trenere har hatt store nytte av for å tenke nytt og annerledes. Stor takk til Asmir, Alex og alle i QPR for den fantatsike gjestfriheten de ga oss. Det blir spennende å se hva vi kan implementere på sikt i vår vanlige fotballhverdag hjemme i Norge.