Fagrapport Cupfinaleseminaret 2023

• Av Kristian Holm Carlsen

Cupfinaleseminaret 2023: Generelt

Åpning av etterutdanning A-lisens og Pro-lisens

Hele cupfinaleseminaret var sentrert rundt tre fagsøylene som til sammen utgjør ”min treneridentitet; 

1. Spillet (spillmodell) – laget, spilleren og kampen
2. Metodikk (metodikkmodell) – læring, trening og utvikling
3. Ledelse (ledelsesmodell) – lederen, treneren og klubben

De tre fagsøylene er en del av en kontinuerlig læringsprosess, og hvor veiledning ute i praksisfeltet er sentralt. I tillegg er deltagelse på seminarer og refleksjon viktig. Forutseting for refleksjon er å notere nøkkelpunkter underveis. Til slutt minnet Dag Opjordsmoen oss på at Cupfinaleseminaret er en dugnad, og alle som er med å organisere seminaret gjør en formidabel innsats.   

Status norsk klubbfotball (Erik Hoftun)

Tre hovedmål: 1) At Eliteserien skal bli topp 14 liga i Europa. I dag er vi nr. 15, og det er stor fordel å bli blant de 14 beste med tanke på Europacupdeltagelse. 2) At Eliteserien består av 20 % unge spillere. I dag ligger andelen på 13 % i Eliteserien og litt lavere i Obos. 3) Oppnå en milliard i spillersalg i 2028. Det har vært en enorm økning siden 2015. 

Trenerutdanning (Johnny Gallefoss)

Det har vært store endringer og utvikling siste 10 år. I dag er det flere utdanningsløp, både i dybden og i bredden. Det er også flere og flere som jobber med fotball. Trenerjobben og trenerapparatet blir stadig mer kompleks, og NFF og norsk toppfotball ønsker å være forberedt på den dagen alle på benken trenger godkjent sertifisering. 

Vår trenerreise – Fra Obos-ligaen til Eliteserien på første forsøk (Mikkjal Thomassen & Johannes Moesgaard)

1. Spillet: 
   • Mikkjal: I 2012 gikk han fra en mer statisk taktisk modell til en mer fleksibel og dynamisk tilnærming.
   • Johannes: Har idrettsutdannelse fra Norges idrettshøgskole, kom inn i et godt utviklingsmiljø, og har gradvis trent bedre lag. Han har også hatt ulike roller og erfart mye underveis. De valgte å bruke en stamme/stabil 11’er, og erfarte at de måtte bruke mye energi på ”B-laget”.
2. Metodikken:
   • Mikkjal: Han mener alle må ha en selvlært prosess, og at man må relatere en akademisk utdannelse til fotball. 
   • Johannes: Han endret litt på spillsystemet for å få spillerne til å tenke framover framfor på det som har vært. De slet også med balansen i laget i starten av sesongen, og de justerte derfor litt. De viser alltid video av det positive. De måtte også ta et steg tilbake, og han erfarte at det er viktig ikke å ta seg vann over hodet. 
3. Ledelse:
   • Mikkjal: Han har tru på å være presis, ærlig og omsorgsfull. Samtidig må man stå for sine kjepphester og stille krav. Det er viktig å kunne strategisk lederskap og å forstå hele klubben. En trener bør ikke kun tenke kortsiktig. Han bruker å gi laget tidlig, men alle skal bidra hele veien. 
   • Johannes: De forsøker å finne områder hvor de kan bli best, og å bruke energien på det viktigste. Man må stille krav til spillerne, men samtidig fange opp individuelle behov. I KFUM er de opptatt av å løfte de spillerne de har, og unngå å endre sjela. 

«Ståle og Leif Gunnars corner»

1. Spillmodell:
   • Ståle: Han ser annerledes på spillet nå enn før. Han mener spillet er mer kompleks i dag, det er nye trender og innovasjon, og ting går raskere. Imidlertid trenger vi ikke å sluke alle trender rått, og det kan være fornuftig å stole på oss selv. For eksempel skal vi ikke nødvendigvis avskrive fysiske midtbacker/midtstoppere selv om trenden er at de skal være spillende. Han mener at soneforsvar er fordelaktig om alle 10 forstår det, og at det kan bli vårt konkurransefortrinn. Her trekker Ståle fram Færøyene som et godt eksempel. Imidlertid er det få trenere og spillere som kan dette i dag, og de detter i struktur og intensitet siste 30 minutt. Det kan skyldes at spillerne blir slitne av å spille soneforsvar med pumping, sideforskyving, og press og sikring siden de ikke er vant til dette i klubblagene. De velger mer markering i boks og ved høyt press. En annen interessant bemerkning er at han opplever at det takles mye mindre på kunstgress og han ønsker hybridgress slik at spillere får mer øving på å takle. I tillegg er det viktig å kunne forsvare seg med ball. Offensivt skal de søke gjennombrudd, men valget mellom når det skal gå framover og når de skal roe ned er viktig. Eksplosive løp, for eksempel av Haaland, må spares.
   • Leif Gunnar: Har 90-talls filosofien i ryggmargen som spiller og fra utdannelse. I tillegg har han hentet impulser fra Ståle i FC København sin storhetstid. Dette har han supplert med internasjonale aspekter. Det er viktig å bygge samhandlingsmønster offensivt, og tilpasse spillet ut fra mannskapet. Sistnevnte gjelder spesielt på U21 landslaget hvor man starter med nytt mannskap etter en syklus. Han opplever at det er vanskeligere og vanskeligere å få spillerne til å spille soneforsvar, men han har tru på det. Mange er kritiske til fire bak, men han opplever at det går fint så lenge de lærer seg å variere avstand. Dessverre er trenden at dette sitter dårligere og dårligere. I høyt press velger de derimot markering. 
2. Metodikken:
   • Ståle: Han starter med å si at 1990-tallets soneforsvar ikke ser så bra ut. En utfordring de opplever er at de fleste spillere tenker på seg selv, og de får feedback fra alle kanter. Trenerens ord er derfor ikke nødvendigvis fasit. Uansett er fotball et kollektivt spill både offensivt og defensivt, og de bruker all tid på dette på samlingene. De ønsker å starte på et høyere nivå på hver samling. Prinsippvideoene blir derfor mer og mer kompleks. De tar med de samme prinsippene og så noen tilpasninger. Treningen på feltet 11 mot 11 må være med fart. I kombinasjon med å fryse de viktigste situasjonene, kan det skape noen A-ha opplevelser. 
   • Leif Gunnar: Han støtter det å bruke NFF sin skoleringsplan på alle landslag. PÅ samme måte som Ståle er han opptatt av å trene med fart i kampspesifikk trening for at spillerne skal lære å løse kritiske situasjoner. Han refererer til en beslutningsmodell for å forklare hvordan følelser styrer valgene til spillerne på banen. Dette sitter i ryggmargen som en somatisk markør når konteksten er lik. Videre viser de video av spillere hvor de beveger seg riktig. De forsøker å fjerne mest mulig informasjon, og konkretisere spillestilen ned til roller/posisjoner. 
3. Ledelsesmodell: 
   • Ståle: Tilbakemeldingskulturen er totalt annerledes og kompleks nå, og den er vanskelig for spillerne. Videre er spillerne mer på jakt etter gevinst umiddelbart, og dette anser han som et samfunnsproblem. For landslaget handler det derfor om å lage en solid kultur og godt samhold, og dette har de lyktes godt med. Ledelse handler også om å lede trenerteamet. I dag er det flere spesialister, og de må få brukt seg ved at du gir dem ansvar. Alle må behandles likt i forhold til prestasjon, men ulikt som person. 
   • Leif Gunnar: Han opplever at spillerne selv tror det finnes en slags magisk knapp som gjør at de vil få spille. Følgelig må han bruke tid på å fjerne den, og overbevise alle om at alle bidrar til at laget presterer godt. Videre er det viktig å ha noen rammer med hva som er best for laget, og ha et bevisst forhold til at ting kan lekke ut fra garderoben. Alle må være enige om at det som skjer blir her, eller vi må være helt åpen.

De avsluttet med å snakke litt om framtiden. Ståle er opptatt av at landslaget skal bli bedre i perioder hvor de får trykk på seg. Dette gjelder både taktisk og mentalt, for eksempel å lære seg å like det å blokkere skudd og å lide. Her er vi for skjøre. Videre må de utvikle spillet mot etablert forsvar. De er sårbare for overganger når det ikke fungerer. Det innebærer også at de må øve på omstilling. Så må de prioritere riktig. Martin Ødegaard ønsker for eksempel å bli bedre på frispilling, men tid er avgjørende på landslag. Samtidig må de balansere det å gi spillerne utfordringer de liker versus hva trenerne mener må til. De kan justere nyanser innenfor ramma. Til slutt må vi dyrke alle spillertyper siden de kan bli de neste store. Leif Gunnar har sett at de har vært milevis bak på dødball, og at de taper alt for mange kamper på dødballer. Dette må de derfor prioritere mer. Videre ønsker de å bli flinkere til å lese klima slik at de gjør bedre valg. For eksempel når sette fart, når falle av etc. Til slutt mener han at avstanden opp til de beste er liten, og at spillerne responderer godt. 

Møte med Kasper Hjulmand – Landslagssjef Danmark

Kasper studerte sport og ledelse ved et universitet i USA, men ser på seg selv som en praktiker. Før de gikk gjennom de tre søylene presenterte Kasper et par fakta og tanker. I Europa er gjennomsnittlig jobb for trenere 13 måneder. Det innebærer mye flytting med eller uten familie. I Danmark var det ingen fulltidsansatte i barnefotballen i 1998, og i dag er vel Danmark på det nivået Nederland var i 1998. Generelt er Danmark underutviklet profesjonelt, både i forhold til fasiliteter, logistikk og ansatte. 

• Spillmodell:

Først og fremst er det viktig å ha et solid fundament for hva du står for, og vilje til ”å dø for det du tror på”. Samtidig må man ha forståelse for hvorfor man både gjenskaper og ikke gjenskaper gode resultater. Det har vært en lang reise og spillet fornyer seg. Derfor er spillestilen hans dynamisk. Samtidig er det lite nytt, men mest variasjoner.

Han jobber mye med det offensive og det å ha ballen. Spillerne skal nyte spillet og ikke tenke for mye. Imidlertid fant han ut at det var svakheter i hans spillestil. For eksempel offensive og defensive overganger. Følgelig øver de også på direkte spill ved offensive overganger, og omstilling. Til bedre lag de møter til kortere er tiden til overgang. Dette er noe han kaller impulsen i spillet. Defensivt er han uenig med Morten Olsen, mens han liker Simonsens forsvar i boks. Imidlertid er han nøye med å si at han er inspirert, og at vi må unngå å lage dårlig kopier. 

Det er viktig at trenerens identitet passer til klubben. Han har klare prinsipper på hvordan han vil at laget skal spille. Samtidig ønsker han å bygge på kvaliteter som var der fra før. I forlengelsen av dette sier han er nøye med alltid å rose forgjengeren. 

• Metodikken:

Det er viktig å redusere kompleksiteten og formidle spillestilen på en enkel og konkret måte. Men det er vanskeligere og vanskeligere å få omsatt ideene på landslaget. De trener nesten ikke på samlinger, og de spiller helt annerledes enn det spillerne gjør i klubb. Derfor handler det mye om analyser og det å sette sammen et godt lag. Toppspillernes nivå og form avgjør hvordan de spillere. Imidlertid er det ikke alltid de får den responsen de ønsker i kamp. 

Hvordan få spillerne til å ha de samme bildene som han har i hodet? Først handler det om å få spillerne til å finne ut hvorfor er vi her? De skal selvfølgelig vinne, men også gi noe tilbake til samfunnet. De forsøker å svare på hva en dansk måte å spille på er for noe, og om den finnes. Det er vårt uttrykk. Deretter handler hvert sekund på samling om vårt spill. Alle i trenerteamet må kunne spillestilen. Alt er satt i kontekst og er spesifikt. De har lite eller ingen individuell trening eller ”blokktrening”. De øver med hele laget i ulike spillfaser. Han bruker også statistikk til å gjøre riktige prioriteringer. For eksempel kom 96 av 366 mål i Champions League fra løp i ”halvrommet” (bakrommet mellom sideback og en av de sentrale forsvarsspillerne), og flatt innlegg/cutbacks. Dermed blir det viktig å konkretisere hvem som følger løp, hvem går på ball, hvem gjør hva etc. Kasper er opptatt av pedagogikk og coaching med en spørrende metodisk tilnærming. En utfordring med dette var at spillerne sa det han ville høre. 

De er konstant på jakt etter neste nivå og den perfekte kamp, men han har aldri opplevd det. I forbindelse med kvalitet hadde Kasper en interessant observasjon mellom treningsuke, oppvarming og kamputfall. I løpet av en ukesyklus/kampsyklus er det lav korrelasjon mellom kvalitet på treningsuka og oppvarmingen med kamputfall. Imidlertid kan det muligens ha en betydning over en hel sesong. 

På mandag og tirsdag samler trenerteamet opp 50 spillere for evaluering av deres siste klubbkamp. I tillegg reiser han rundt og snakker med både spillerne og trenerne. Da snakker de om hvordan spilleren blir bedt om å løse situasjoner på klubblaget, de får data fra klubbene og de bygger tillit til klubber. 

• Ledelse og kampledelse:

Kasper startet med å si at det ikke er noe riktig eller feil lederskap, men det må passe til klubben og situasjonen. I tillegg må det være autentisk med den personligheten du er. Han oppfatter seg selv som ærlig og omsorgsfull. Videre er det viktig å ha kjennskap til dynamikken i gruppen og å få ut spillernes kraft på banen. Det er viktig ikke å glemme at de først og fremst er mennesker. 

Et lag består av konstante hierarkisykluser. Noen ganger gradvis og andre ganger et markant skifte. Hierarkiet avgjøres i stor grad av fotballferdigheter. Tilsvarende spiller de alltid med det de anser som det beste laget, men neon spillere har i perioder hatt en fast rolle som innbytter. Videre må trenere før eller siden avslutte en spillers karriere, og da kan det være fint å snakke med spilleren om hvordan de skal gjøre det. For eksempel om de skal få en ny rolle i klubb, forlate klubben eller lignende. Det er avgjørende at spilleren aksepterer det. 

Når det kommer til kampledelse så har fem innbyttere endret mye. Nå kan de bytte tre spillere samtidig for å endre kampen, og dette er noe de øver på. De ønsker å være taktisk fleksible, både i kamper og mellom kamper. I 2023 var de kanskje litt for fleksible, og forsøkte for mye. Uansett skal spillerne være vant til å spille ulike system. I tillegg er de siste 15 minutter viktig. Hvordan spiller vi da? 

Kasper avsluttet litt om AI, data og Danmark i EM. Om AI mener han at fotball er så komplekst at AI neppe finner et svar, men det vil kunne få en viktig rolle. Fra før har alle forsøk på å finne variabler som avgjør kamper vært feil. For eksempel løpedistanse, meter sprint etc. Han mener at det virker som de fleste leter etter en nøkkel i lyset selv om mesteparten er mørke. Når det gjelder EM så er det typisk dansk og både tro at de er bedre, men også at de er underlegne. De har planlagt EM forberedelsene og precamp, og fortsetter å planlegge detaljer. Skadesituasjonen er ofte det mest frustrerende. De er avhengig av at de beste spillerne er klare. Til slutt er det viktig å ha sluttspillerfaring. 

Cupfinaleseminaret 2023: Praksisøkt Odd A-lag (Pål Arne Johansen og Odd Einar Fossum)

Pål Arne startet med å trekke fram tre faktorer de siste åra som har hatt positiv betydning for norsk fotball. Dette er fullbanekamera, å ha klubblag som lokomotiv for norsk fotball, og at det kommer mange trenere og spillere fra akademiene. 

For å forstå innholdet på treningene er det fint å vite litt om Odd sin spillestil. Odd ønsker å spille positiv fotball, og å være en fargeklatt i hvitt og sport. Dette gjentas hele tiden, og de starter f.eks. første trening etter kamp med angrepsspill. De er opptatt av at spillet henger sammen med kultur. Kultur er måten vi gjør ting på her. Her viste de en video med kulturen i Odd og A-laget som en del av en større helhet. I tillegg er oppgaven til hovedtreneren å skape bedre resultater både sportslig, individuelt og økonomisk. Odd ønsker å bruke unge og lokale spillere, og de er nummer 1-2 på dette i Eliteserien. Filosofien konkretiseres ned i mange prinsipper for spill, og de overordnede er; 

• Offensive prinsipper er rytme med ball, retning, råskap og rask gjenvinning = 4R.
• Defensive prinsipper er konstant i press, kompakt, kontroll og klar for offensiv overgang = 4K.
• De ønsker mest mulig spill på motstanderens banehalvdel, mest mulig gjenvinning, høyt press, samt flest gjennombrudd, målsjanser og mål. 

Under presentasjonene fikk vi innblikk i innholdet på treningene, periodisering, øktmodeller, hvordan trenerne jobber på feltet, og et eksempel på dialog mellom Pål Arne og trenerveileder Odd Gunnar. Seansen var detaljert så her nøyer jeg meg med en kort oppsummering av treningsuka, generelle prinsipper og momenter på trening og litt om innholdet på treningene. 

Oppbygningen av treningsuka:

Siste kamp er utgangspunktet, og så planlegger de ut fra når neste kamp er. Treningsuka vi fikk se besto av kamp søndag og søndag, og vi fikk se alle øktene fra onsdag til lørdag. Dagene har en fast farge og innhold ut fra når de er i treningsuka. I denne uka var onsdag gul dag, og det er dag tre etter kamp. Generelt består en treningsuke av tre ulike treningsdager. 1) restitusjon og det å bli trenings klar, 2) å bli bedre, og 3) å bli kampklar. Hele uka og øktene periodiseres etter belastning, tema, kompleksitet, og læring og mestring. De bruker å ha mer krevende læring midt i uka og mer fokus på mestring dagen(e) før kamp. Tematikken for de øktene vi fikk se var: Onsdag (gul økt og tre dager etter kamp) = en økt med aktivering tidlige på dagen, og så en hovedøkt med fokus på angrep og gjenvinning. Torsdag (oransje dag og tre dager før kamp) = en økt med forsvar, overgang og helhet. Fredag (grønn dag og to dager før kamp) = kampavgjørende situasjoner med lett belastning, mye mestring og lav kompleksitet. Lørdag (blå dag og dagen før kamp) = lett belastning, helhet, dødballer og repetisjon. 

Generelle prinsipper og momenter på trening:

• Spillerne får økta på WhatsApp dagen før.
• Hver økt har en A4 plan med tidsplan, innhold, arbeidsoppgaver, laginndeling, belastning på hver spiller basert på fargekoder m.m. Det er mye mikroplanlegging for fysisk belastning og hvem som spiller de ulike omgangene. 
• De øver med både start 11’er og forventet slutt 11’er. 
• De unngår «Døla tvunget 2.touch», og ønsker heller 1, 3 eller mange berøringer med tempo. 
• Vanlig betingelse i spill er «ikke å spille tilbake til samme spiller» for å øve på å spille til tredjeangriperen (tredje spilleren). 
• I spill har de ulik start med ball for å øve på ulike situasjoner, f.eks. start med keeper, start med innkast, det ene laget får alle dødballer etc. De har laget ulike kategorier som er noenlunde like. 
• De er nøye med å markere bane, midtbane og 16m.

Innhold på treningene, metodikk og lederskap:

Det var høy grad av spesifisitet på treningene, og som nevnt mye spill med 11 mot 11 med både start 11’er og slutt 11’er. Imidlertid brukte de tilpasset banestørrelse ut fra tema og for å redusere den fysiske belastningen. I spill øvde de på ulike spillfaser, og offensivt mot både lav blokk og høyt press. De øvde også på frispilling mot forventet motspill av neste motstander, som var Ålesund. Det var mye individuell oppfølging i spill. Hovedtrener ledet helheten, mens medtrenere jobbet med detaljer. 

Andre pedagogiske virkemiddel var konkurranse, og video og animasjon. De hadde en fast konkurranse i pasningsøvelsen ”NM i fart og presisjon”. På gul dag har de en fast spillsekvens hvor de noterer vinnere med statistikk for hver måned og sesongen som helhet. Dessuten spilte de 11 mot 11 på 68 x 50 meter i fire minutter hvor det ene laget ledet 1-0. Her utfordret de spillerne på å spille oftere inn i boksen for å lære å håndtere spill som ”gjør litt vondt”. Video og animasjon ble brukt både på spillermøte og i garderoben før trening. 

Praksisøkt Odd G19 år (hovedtrener G19 år Karl Marius Aksum og Odd Einar Fossum)

Seansen fortsatte på samme måte som for A-laget. Og som ved A-laget fikk vi først et overordnet innblikk i spillestilen og noen tanker om norsk g19 år toppnivå. Odd har opplevd at fysikken til internasjonale G19 år spiller er på et helt annet nivå. Spillmessig ønsker Odd G19 år å spille dominasjonsfotball. De fokuserer på angrepsspill, å skape målsjanser, å score og å ha mye ball. Av den grunn er 7-4 ikke unormale resultat i kamp. Videre ønsker de å angripe sone/rom to, og å unngå å spille seg ned i hjørnet. Spillergruppa har laget følgende stikkord for laget: Lidenskap, sinnsyk gjenvinning, ekstreme i frispilling og å dominere med ball. 

Treningsuka:

Vi fikk se treningene fra onsdag til fredag, spillemøte før kamp og høydepunkter fra kampen. Onsdag hadde de to økter. Første økt var lett, og i andre økt ønsket de både høy fysisk og kognitivt intensitet. De hadde en gjennomgang av økt to inne i garderoben rett før trening. Her gikk de gjennom tema og prinsipper for økta. Treningene er alltid tilgjengelig for spillerne digitalt. Torsdag hadde de også to treninger. En styrkeøkt inne med fokus på kjernemuskulatur, og så trening ute med fokus på innlegg og angrep mot etablert forsvar. Før økta på feltet forklarte trenerne to varianter av spill mot lavt press på taktikktavle, og innlegg på video. Under hele denne økta var det konkurranse mellom to lag, og de fører statistikk og premierer etter 2-3 måneder. Fredag besto av en kampforberedende økt. Dette var en kortere økt hvor temaet var å trene på angrep mot etablert forsvar med ulik presshøyde. I tillegg trente de litt på dødballer. Som de to foregående dagene gikk de gjennom økta inne først. 

Innhold på treningene, metodikk og lederskap:

Ovenfor kom det fram at de bruker konkurranse, video og taktikk tavle som supplerende pedagogiske virkemiddel. Videre foretrekker de en randomisert tilnærming og lite/ingen blokktrening. Trenerne coachet stort sett på det de ser, samt at de bruker mye pepp for å få intensitet. De er oppmerksom på at det i perioder kan bli mye informasjon. Under en av øktene kom Odd Gunnar med et innspill om at ved bruk av frys kan det være en god tilnærming å forsterke tre gode løsninger først, og så ta en dårlig. De bruker lite samling og feedback i sirkel. 

Innholdet på treningene besto av mye possession øvelser, spilløvelser og spill. I spill og spilløvelser er det mye øving på frispilling. Under øving på frispilling bruker de også småmål, relativt liten bane og varierende høyde på motstanderens midtbane. De tilpasser/reduserer banen i forhold til tema, antall spillere og fysiologisk belastning. En interessant tilpasning var at de fjernet hjørnene fra banen. De er som regel ikke 22 spillere på trening så de må alltid redusere banestørrelsen. For eksempel spilte de 8 mot 8 på 70 x 40 m og hvor midtbanen markerte det ene laget sin 16m. 

Siden troppen er litt ujevn ferdighetsmessig bruker trenerteamet mye differensiering. Det vil si at de åtte beste får øve sammen og så de resterende spillerne sammen. Trenerne fordeler oppgaver og individuell oppfølging seg i mellom, og under spill er det to trenere som har vært sitt lag. 

Spillemøte før kamp og evaluering av kamp:

Stikkord for kampen var 1) masse kombinasjoner med temposkifte, 2) ekstrem gjenvinning og fullstendig bakromskontroll, og 3) å presse ballfører fra alle sider hele tiden. De slet i 1.omgang fordi motstanderen presset overraskende i mann-mann, samt at de holdt ballen mer i laget. De slo for lite i bakrom når de sto høyt. I garderoben i pausen var det dårlig stemning selv om de ledet 2-0. De var kritiske og tydelig på at motstanderen egentlig gir dem gratis målsjanser uten at vi utnytter det. Når de står 40 meter fra mål må vi spille bak dem. De får god respons på dette og de hever seg i 2.omgang. Etter kampen tar de også opp feil kroppsspråk og kultur.