Fotballens strategier, tilfeldigheter og en leder i verdensklasse

• Av Per Joar Hansen

Spillere som Conor Bradley (20 år), Jarell Quansah (21 år), James McConnell (19 år), Bobby Clark (19 år), Harvey Elliot, litt flere kamper i beltet, men (20 år), Lewis Koumas (18 år), Caoimhin Kelleher (25 år og keeper), Jayden Danns (18 år) Kaide Gordon (19 år) og 16 år gamle Trey Nyoni, har gått fra anonyme akademispillere til superstjerner på mindre enn en uke. Alle disse ungguttene har fått vist seg fram på to av verdens største fotballscener i form av Wembley og Anfield Road, i løpet av fire dager.

Om noen hadde sagt dette til disse guttene for to uker siden, hadde de bedt deg ta en tur i terapi. Det samme hadde nok skjedd, om du hadde spurt Jürgen Klopp om det samme. Han sa jo selv, at dette var noe han aldri har trodd kunne komme til å skje.

Er dette flaks og tilfeldigheter, eller er det en strålende output av en klar strategi og et lederskap i verdensklasse? Mitt svar på det, er at det er en kombinasjon. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.

Man kan aldri i fotball, forutsi at halve laget er ute med skader samtidig. Dette er tilfeldigheter. Det at man produserer så mange gode unge spillere i klubben, er et resultat av en klar strategi. At ni av dem skal bli involvert i en ligacuptriumf og en 4. runde i FA-cupen er absolutt ikke en planlagt strategi. Det siste handler om at disse ungguttene fikk en unik sjanse i en krisesituasjon, men grep den med begge hender. En sjanse er ikke noe du får, det er noe du tar. «Scouseren» Jayden Danns, scoret f. eks to mål foran The Kop i 3-0 seieren over Southampton på onsdag.

Samtidig ser man at de har fått en utdannelse som gjør dem i stand til å konkurrere på dette nivået, både fysisk, taktisk, teknisk og ikke minst mentalt. Det er et resultat av en strategi som handler om å investere i de beste ungdomstrenerne i tospann med topp infrastruktur.  Akademiets læringsskole viser seg å holde toppklasse. Pedagogikken, didaktikken og metodikken viser seg å være godt forankret i en tydelig spillerutviklingsplan. På bakgrunn av denne strategien, får Liverpool en hel del merverdi som følge av den siste uken. Ungguttene får en betydelig økt transferverdi. Flere unge talenter vil ønske seg til klubben, fordi de viser at er du god nok, spiller alder ingen rolle.  Videre er disse spillerne «scousere/local lads», som kommer til å løpe den ekstra milen for klubbmerket de neste årene, om de fortsatt viser seg tilliten verdig. Skulle de fleste av dem fortsette utviklingen, slipper klubben å kjøpe flere dyre spillere i kommende overgangsvinduer. Lagets framtid vil bestå av til største delen egenutviklede spillere, med en ekstrem lyst til å spille for moderklubben sin. For en klubb av Liverpools størrelse, er jo alt dette en drømmesituasjon.

På samme tid advarer den dyktige manageren Jürgen Klopp om at ingen tre vokser inn i himmelen. Få storklubber, uansett land og liga, har lyktes godt med å nå ambisiøse mål som gjelder antall egenutviklede spillere, opp til A-laget.
  Jürgen Klopp, ser selvsagt de samme farene. Etter kampene har han skrytt uhemmet av både akademi, akademitrenere, klubb og spillere. På toppen av velfortjent anerkjennelse, ros og applaus, passer han på å avslutte med at ligacuptrofeet er det viktigste trofeet han har vunnet i sin managerkarriere. Da snakker vi om en manager som har vunnet ALT. 

Men, han har også passet på å ta de fire siste dagene ned til der det hører hjemme. Han maner til realisme, ydmykhet og rasjonell tenkning. Det siste er en vanskelig øvelse i en opplevelsesbransje som fotball, der de siste dagene har skapt en tilstand av eufori. 

Jürgen Klopp sier i klartekst at disse spillerne ikke er ferdige ennå. De har enormt mye mer å lære på alle parametere som til slutt gjør dem til en fullblods A-lagsspiller i Liverpool. Reisen deres har nettopp startet. Selv i en periode av enorm suksess, klarer tyskeren å ta følelser ut av sin måte å se hele dette bildet på. Han klarer samtidig å snakke direkte til fansen om at de ikke skal skrike til de samme spillerne om å skyte, når de mottar ballen 40 meter fra motstanders mål. De må la dem få lov til å utvikle seg over tid, uten for mye unødvendig press. Publikums overdrevne krav, kan nettopp skape et for stort forventningspress på unge skuldre.  Så budskapet fra Klopp til publikum er: – slutt med det. La dem utvikle seg i egen takt. De neste dagene vil vise om det er fortsatt like mange av ungguttene som må spille, eller om flere av de skadede spillerne kommer tilbake. Dette sier han også, med den største selvfølgelighet.

Igjen viser Jürgen Klopp lederskap, klokskap og kommunikasjonsferdigheter i verdensklasse. Han passer på å drive opplæring av både unggutter og fans i en og samme situasjon, når han får sjansen foran kamera. Til publikum sier han: – Ikke skap stress og for høye forventninger. Ikke rop og skrik til de samme spillerne fra tribunen. Til spillerne sier han: – Dere er fantastisk talentfulle og gode. Men, dere må legge enda mer i potten i årene som kommer i form av ydmykhet og innsats. Dere er langt fra ferdige. Dette budskapet er kanskje den største gaven han etterlater seg i klubben han kommer til å forlate til sommeren. 

Jeg er helt sikker på at Jürgen Klopp kunne vært en god statsminister for England eller en fremragende forbundskansler i Tyskland. 
  Hans helikopterperspektiv, «down to earth» framtoning, kombinert med en fabelaktig evne til å skape relasjoner på både individnivå og teamnivå er eksepsjonelt.  Han ser deg i øynene og kommuniserer til akkurat deg. I tillegg prøver han å ikke være noe annet enn seg selv. Denne kombinasjonen skaper en tro på at alle i og rundt klubben deler en framtid sammen. Dermed smelter tilfeldigheter, flaks, strategi og lederskap sammen til noe som gjør Liverpool i stand til å jage fire trofeer i 2024. Som han sier selv om seg selv, hva han er opptatt av som leder: – Å være trener er å skape en situasjon der alle føler seg like viktige, er fornøyde med seg selv, kan jobbene sine og føler seg respektert – det er slik livet bør være.

Jürgen Klopp har også flere X- faktorer. 
  At han er en fotballfagmann, er uomtvistelig. Han bygger lag med en klar identitet og tanke, både på og utenfor banen. Han har vist seg å være meget dyktig til å hente spillere til sine lag. Han er en glimrende retoriker og selger av budskap. Han vet til enhver tid, hvilket budskap han ønsker å sende ut. Sitatet da han kom i 2015, sier egentlig alt om hans kommunikasjonsferdigheter. Vi må begynne å gå fra tvilere til troende. Enkelt og genialt sagt. Han setter en visjon fra dag 1, og forfølger den rått. Han ser ut til å ha en klar plan A, og ikke være så opptatt av plan B. De som gjør begge deler, har ofte en tendens til å havne i plan B.
  I tillegg klarer han samtidig å ta seg tid til en muskelsyk gutt fra Irland, og gi han sin beste dag i livet. Videre tar han seg også tid til å skrive et personlig brev til den ALS-syke Molde J17-trener Gaute Natland-Vik.

Til slutt har han evnen til å se og kjenne seg selv. På norsk heter det selvinnsikt. Han har kjent over lengre tid at det som driver han i hverdagen ikke er 100% for tiden. I stedet for å fortsette på sparebluss, gir han beskjed i god tid til klubben at de må finne en som er det. Det er verdensklasse det også. Men, før det er slutt, skal det jages etter tre nye trofeer.

Vedkommende som tar over stafettpinnen, får noe å leve opp til.

• Innlegget er først publisert på Per Joar Hansen Facebookside