Toppserien: En av fem spillere ute med skade hver uke

Doktorgradsstipendiat Roar Amundsen har de siste åra kartlagt skader og sjukdom i Toppserien for kvinner. En kvinnefotball i rivende utvikling på de fleste områder de siste åra kan være noe av forklaringen til den økte skadefrekvensen.
  – Ja, me ser at tempoet har blitt høgare og spelarane tar fleire sprintar og høghastigheitsløp i løpet av ein kamp. Det veit me kan føre til fleire muskelskadar og det har vore det største problemet i herrefotballen lenge. Studien vår bekreftar at det også er slik i kvinnefotballen nå, sier Roar Amundsen til nih.no.
  14. februar disputerer han med avhandlingen «Hamstringskader blant kvinnelige fotballspillere». 

Hele sesongen på sidelinja

LSK Kvinners Tonje Erikstein er en av Toppseriespillerne som har fått føle på skademarerittet. Hele 2023-sesongen så hun mer eller mindre fra sidelinja, etter å ha blitt skadd i sesongoppkjøringen. 
  – Kjensla er at veldig mange ender opp med korsbandsskadar. Du er nesten heldig viss du går gjennom ei heil karriere utan å ha fått kneskadar. Eg har fleire venninner som har enda opp med å slutte, fordi dei må tenkje på framtida, seier Erikstein til nih.no.

Hun og de andre Toppseriespillerne har de to siste sesongene hver uke benyttet en egen app for å registrere om skader eller sjukdom har holdt dem borte fra trening eller kamp, og tallene som kommer fram er oppsiktsvekkende:
  I sesongene 2020 og 2021 hadde i gjennomsnitt 22 prosent av spillerne hver uke en skade eller sjukdom som gjorde at de ikke kunne delta på treningsfeltet.

Muskelskader

Forskningen viser også at det nå ikke lenger bare er kne- og ankelskader som dominerer. En annen type skade peker seg ut – sjøl om korsbåndsskadene fortsatt er de mest alvorlige.

  – Alle dei mest vanlege skadane nå er muskelskadar. Musklane på baksida (hamstrings), forsida (quadriceps) og innsida (adduktor) er dei som er mest vanlege, seier Amundsen.

Annen hamstringskade

Mens mannlige fotballspillere ofte får hamstringskader akutt, gjerne etter sprint. Kvinnelige spillere er mer utsatt for en annen type hamstringskade, som gir plager over lang tid.
  Amundsen forteller at hamstringsmuskelen består av tre muskler, og i nesten alle tilfeller det det den ytterste som blir skadet hos menn. 
  – I studien vår ser me at det er meir på grunn av belastning at kvinnene får hamstringsskadar. Det er ikkje nødvendigvis at det nappar til etter ein spurt. Det kjem meir gradvis og plagar dei over lengre tid. Hos kvinnene er det dei indre musklane som blir skada. Dei er kanskje ikkje heilt ute i seks veker som menn, men det plagar dei over lengre tid, sier Amundsen.

Skadeforebygging i system

Tonje Erikstein sier hun sitter med en følelse av at mange av skadene kunne vært unngått.
  – Det går kanskje mest på belastning. Folk kjem kanskje med ei kjenning på trening og pushar for hardt. I staden for å ta det alvorleg, så spelar ein kamp i helga, så skjer det noko der og så er du ute i to-tre veker. Sånne små skadar, kan fort bli lange avbrekk viss ein ikkje tar det alvorleg frå starten av, meiner Erikstein.

Samtidig er hun veldig glad for at problematikken løftes opp, blant annet gjennom forskning.
  – Det er heilt essensielt for kvinnefotballen, eller eigentleg all kvinneidrett. For det er gjort så lite forsking på det. Me veit jo at biologisk er kvinner forskjellige frå menn, så det må jo forsking til for å kunne seie noko om kva som er utfordringane våre og korleis ein kan jobbe for å endre det.

Roar Amundsen ser et større fokus på skadeforebygging nå, og er glad for det:
  – Det kan ha mykje å seie. Spelarstallen til klubbane i Toppserien er tynnare enn hos herrane og ressursane rundt laga mindre. Om klubbane set skadeførebygging i system, kan det absolutt hjelpe.
  – Det skjer mykje positivt nå. Fleire kvinner spelar fotball på heiltid nå enn tidlegare, som gir betre moglegheiter til å restituere skikkeleg, sier han.

• Les hele artikkelen på nih.no