Hvor går grensene for hva en fotballtrener kan bestemme/beslutte?

En problemstilling som ofte dukker opp i praksis er hvor grensene går for hva en fotballtrener eventuelt kan bestemme og beslutte alene.

CLAUDE A. LENTH. Foto: Advokatfirmaet Hjort

Av Claude A. Lenth, Advokat/partner, Advokatfirmaet Hjort DA

Denne problemstillingen kommer normalt på bordet hvis arbeidsavtalen ikke regulerer spørsmålet og/eller andre stillinger eller organer i klubben (type «sportslig utvalg» og/eller «teknisk hjerte») ønsker å involvere seg i trenerens oppgaver.

Gjerne etter at ansettelsesforholdet har vart en stund. I en tid med flere beslutningstakere i klubbene (sportsjef/sportslig leder, daglig leder, utviklingssjef etc.), er problemstillingen svært aktuell. Blir ikke partene enige kan det bidra til dårlig arbeidsmiljø og i noen tilfeller mistillit mellom partene som gjerne ender med at treneren blir bedt om å gå.

Utgangspunktet er at klubben kan instruere fotballtreneren til å utføre de oppgaver og handlinger som ligger innenfor det vi i rettslige termer omtaler som «innenfor arbeidsgivers styringsrett». Styringsretten klubben har som arbeidsgiver defineres gjerne som den retten klubben har til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Styringsretten begrenses samtidig av alminnelige saklighetskrav og innenfor rammene for hva som er avtalt mellom partene. Klubben kan følgelig innenfor styringsretten instruere fotballtreneren så lenge det er saklig og klubben ikke har frasagt seg sin styringsrett i arbeidsavtalen med treneren.

Det forhold at treneren er ansatt som hovedtrener for laget betyr ikke at treneren dermed alene bestemmer alt selv, eksempelvis laguttak. Her vil etter omstendighetene klubben kunne overprøve trenerens beslutning i medhold av styringsretten. Om det er saklig må vurderes konkret. Har partene derimot uttrykkelig avtalt i arbeidsavtalen at det er treneren som alene bestemmer laguttaket, vil det fort være usaklig dersom klubben overprøver dette.

En annen problemstilling som gjerne oppstår er hvem i klubben som på vegne av arbeidsgiver kan overprøve trenerens rolle. Formelt sett vil treneren rapportere til daglig leder som igjen er underlagt styret i klubben. Det innebærer at en sportsjef (sportslig leder) som er underlagt daglig leder ikke uten videre kan instruere treneren, med mindre dette er avtalt og/eller følger av måten klubben er organisert på. Det er heller ikke uvanlig at en hovedtrener rapporterer både til daglig leder og eksempelvis til en sportslig leder. Igjen beror det på hva som er avtalt i arbeidstalen mellom treneren og klubben og hvordan klubben er organisert. I praksis vil alltid daglig leder og til slutt styret i klubben kunne instruere treneren på vegne av arbeidsgiver innenfor de rammene som gjelder for styringsretten. Det vil derfor i praksis være slik at treneren må forholde seg til de øvrige stillinger og personer i klubben som arbeidsgiver velger, med mindre noe er uttrykkelig avtalt i arbeidsavtalen.

Oppfordringen til både fotballtrenere og klubbene er med andre ord, bruk tid på å avklare hvilke forventninger man har til hverandre når det gjelder hvilke beslutninger som eventuelt skal være «trenerens domene», når skal klubben ha det siste ordet og ikke minst hvilke stillinger/roller i klubben som treneren må forholde seg til dersom det oppstår uenighet om enkelt avgjørelser. Dette bør gjøres i ansettelsessituasjonen og senere ved behov.

  • Denne artikkelen er først publisert i 2019.