Trenerkontrakter og avtale om utgiftsgodtgjørelse
Overtredelse av skatte- og avgiftsbestemmelsene i tilknytning til avtaler om utgiftsgodtgjørelse kan påføre så vel klubbene som trenerne betydelige økonomiske konsekvenser i form av tilleggsskatt/tilleggsavgift og renter. Utbetaling av lønn i form av utgiftsgodtgjørelse vil også få betydning for trenernes rettigheter etter folketrygdloven og ved erstatningsutmålingen ved personskade. I sin ytterste konsekvens, hvis utbetaling av lønn som utgiftsgodtgjørelse er satt i system, kan det også utløse straffeansvar.
- Av advokat Claude A. Lenth, Advokafirmaet Hjort DA
Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2023
Med «utgiftsgodtgjørelse» menes en godtgjørelse som arbeidsgiver utbetaler til arbeidstaker, til dekning av kostnader som arbeidstaker pådrar seg i forbindelse med utførelse av arbeidet, jf. skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-11. Eksempler på godtgjørelse til dekning av kostnader i forbindelse med arbeidet er bilgodtgjørelse, godtgjørelse til kost og losji (diettgodtgjørelse) og godtgjørelse til arbeidstøy. Etter skattelovens §5-11 skal utgiftsgodtgjørelse regnes som inntekt for treneren i den utstrekning den gir overskudd etter dekning av pådratte kostnader i forbindelse med arbeidet.
Dersom treneren mottar bilgodtgjørelse ved bruk av egen privatbil er skattereglene som følger: Bilgodtgjørelse for yrkeskjøring med privatbil (kjøring i forbindelse med arbeider ut over kjøring mellom hjem og arbeidssted) er ikke skattepliktig inntekt dersom utbetalt godtgjørelse ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssatser og ellers følger nærmere krav til reiseregning. Godtgjørelse for yrkeskjøring må i denne sammenheng holdes atskilt fra godtgjørelse for kjøring mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise). Godtgjørelse for slik arbeidsreise er i motsetning til bilgodtgjørelse for yrkeskjøring skattepliktig i sin helhet, dog får treneren et fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted på nærmere bestemte vilkår basert på faste fradragssatser som også vil fremkomme i veiledningen til skattemeldingen. Disponerer treneren fri bil (”firmabilordning”) vil fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil være skattepliktig inntekt for treneren etter skattelovens regler for firmabilordning.
Overskudd ved godtgjørelse til dekning av kostnader til kost, småutgifter og/eller losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting som er utbetalt treneren (diettgodtgjørelse), er skattepliktig etter skattelovens §5-11 og inngår i personinntekten. Overskudd beregnes til differansen mellom mottatt godtgjørelse og de til enhver tid gjeldende satser for diett/overnattingsutgifter. Trenere som har høyere kostnader enn det de offisielle satsene gir, må dokumentere de faktiske kostnadene for å få fradrag for disse. Mottar treneren godtgjørelse til arbeidstøy eller har fritt arbeidstøy, vil en godtgjørelse være skattepliktig inntekt for treneren.
Det skal som hovedregelen foretas skattetrekk av godtgjørelse fra klubben til treneren selv om dette er til dekning av kostnader i forbindelse med utførelsen av arbeidet. Det er imidlertid gjort et unntak for plikten til å foreta skattetrekk for rene utgiftsrefusjoner dersom utbetalingene kun dekker mottakerens utgifter når utgiftene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag som vedlegges arbeidsgiverens regnskaper. Ovennevnte innebærer at klubben kan unnlate å foreta forskuddstrekk ved utbetaling av utgiftsgodtgjørelsen til treneren, såfremt klubben ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Utgiftsgodtgjørelser som ikke er skattetrekkspliktige inngår heller ikke i grunnlaget for betaling av arbeidsgiveravgift.
Utbetaler klubben utgiftsgodtgjørelser til treneren som ikke er legitimerte, vil klubben som arbeidsgiver bli ansvarlig overfor skattemyndighetene hvis det ikke er foretatt skattetrekk. Skulle klubben få bokettersyn og det eventuelt kan påvises at utbetaling av utgiftsgodtgjørelse til trener er en skjult lønnsutbetaling, vil skattemyndighetene ha anledning til å gå 10 år tilbake, både med hensyn til skattelegging av trener for den del av utgiftsgodtgjørelsen som i samme periode blir ansett som lønn og samtidig kreve klubben for skattetrekk for den tilsvarende periode. Klubben vil i så fall bli pålagt å innbetale arbeidsgiveravgift for de årene som ligningen blir endret for. I tillegg til ordinær arbeidsgiveravgift vil klubben bli ilagt tilleggsavgift samt renter av forhøyelsen.
Klubben pådrar seg som arbeidsgiver et straffeansvar ved ikke å gjennomføre forskuddstrekk eller hvis det gis uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene med den konsekvens at forskuddstrekk ikke blir foretatt. Straffen er bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved grov uaktsomhet er straffen bøter eller fengsel inntil 1 år. Klubben blir også straffeansvarlig for ikke å innbetale arbeidsgiveravgift for trekkpliktige ytelser utbetalt trener, jf. straffeloven § 378 som omfatter forsettlig eller grovt uaktsomt skattesvik og der straffen er bøter eller fengsel inntil 2 år.
Treneren vil risikere å bli ilignet tilleggsskatt for den del av utgiftsgodtgjørelsen som av skattemyndighetene blir ansett som lønn. Tilleggsskatten er ordinært 20 % av den skatt som er unndratt. Finner ligningsmyndighetene at utgiftsgodtgjørelsen er skjult lønn satt i system, vil tilleggsskatten økes helt opp til 60 %. Treneren kan også pådra seg straffeansvar, jf. straffeloven § 378, som alternativ til tilleggsskatt.
Utbetaling av lønn i form av utgiftsgodtgjørelse vil for treneren også føre til reduserte rettigheter i forhold til ytelser hvor lønnsinntekten utgjør beregningsgrunnlaget, herunder reduserte pensjonsrettigheter, redusert utbetaling ved sykdom, redusert utbetaling ved foreldrepermisjon og redusert utbetaling av dagpenger ved arbeidsledighet. Det vil også kunne få konsekvenser for erstatningsutmålingen av trenerens økonomiske tap i tilfelle personskade, enten skaden oppstår i arbeidstid eller utenom arbeidstid.