Min reise i fransk fotball

• Av Ole Flåto, Trener FC Bihorel, Rouen, Frankrike

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 4/2022.
Leiligheten vår ligger i sentrum av byen Rouen, som ligger i Normandie. Byen er rik på kultur og har rundt 250 000 innbyggere. Her kan du finne den berømte Katedralen hvor krypten til Olav den Hellige ligger. Byen besøkes årlig av mange nysgjerrige turister og den deles i to av elva Seinen. Flere broer binder byen sammen. Populære idretter i byen er, ved siden av fotball; håndball og basket og rugby og ishockey (landhockey).

Bydelsklubb

Gjennom kona mi fikk jeg kontakt med en person som jobbet med fotball i en bydelsklubb litt utenfor sentrum. Klubben heter FC Bihorel, og består av mange spillere mellom 19 og 25 år. Jeg har tatt franskkurs på internasjonal skole og er kommet opp på et visst nivå språklig (B1.3), men trengte sårt å komme ut i det franske samfunnet. Fotballen ble min redning! Både språklig, kulturelt og sportslig.

Rouen består av en rekke småklubber på lavere nivå som rekrutterer spillere til FC Rouen, som spiller på nivå to i fransk fotball. De fleste av spillerne i FC Bihorel er elever på videregående skole eller studenter. Klubben drives som et akademi, med gode treningsfasiliteter. Banene har naturgress. Hovedbanen brukes kun til seniorlaget sine kamper på søndager, og det er tre sidebaner som brukes til treninger og kamper i aldersbestemte klasser for jenter og gutter. Dessuten er det en innendørshall til håndballspill og basket.

Laget trener tre ganger i uka i tillegg til kamper søndager. Spillerne møter en halv time før oppstart trening til eventuelle individuelle samtaler og tilbakemeldinger, og egen oppvarming skal gjennomføres ti minutter før trenere ankommer treningsfeltet. Avstanden til bortekamper skal være innenfor en tidsramme på en time. Klubben har en hovedtrener, en fysisk trener, en kampanalytiker og en keepertrener i støtteapparatet rundt laget. Spillerne har ansvar for å bære ut utstyr og ta inn dette etter endt trening. Fysisk trener har ansvar for all oppvarming til trening og kamp. Første del av sesongen varer fra første september til første desember, da det er vinterpause. Del to av sesongen starter første februar og slutter første juni. Avdelinga består av tolv lag, og det spilles både seriekamper og kvalifisering til cup.

Keepertrener

Selv har jeg skrevet under på en kontrakt som trener for klubbens keepere på ett år, med opsjon på to. Min oppgave er å bidra rundt seniorlaget og rundt keeperne og defensiv organisering av laget. Jeg har tre keepere i gruppa mi, hvor to er på 18 og 19 år og førstekeeper er 25 år. Ønsket er også at jeg skal ha noen samlinger med keepere i ungdomsavdelinga etter hvert, sammen med trenere der temaet skal være: «Hva ser vi etter hos keeperne våre på de ulike årstrinna?» Språklig er det noen utfordringer, selv om hovedtrener snakker godt engelsk. Læringskurven har vært bratt og god. Kroppsspråket mitt har kommet godt med i tillegg til UEFA A-lisens og egen keepertrener-lisens fra Norge/NFF.

Oppsummert så langt er at klubben drives veldig profesjonelt, og spillerne er både høflige, pliktoppfyllende og lærevillige. De har stor respekt for trenerne (for stor?) og systemet er svært autorativt slik de er vant med fra skolen. Spillerne går godt sammen og er en fin miks av svarte og hvite spillere. Gruppa består av rundt 25 spillere, som alle ønsker å få drømmen oppfylt om en gang å spille på et høyt nivå som profesjonell fotballspiller. Bare to til tre av gruppa får prøvespille i byens ledende klubb FC Rouen etter sesongslutt. Nåløyet er trangt her nede. Det er mange om beinet og treningskulturen er deretter.

Individuelt fokus

Det er mye vekt på teknikk og individuell tenkning hos spillerne. Det er lite vektlegging av taktikk, strategi og formasjoner/organisering av lag. Ofte foregår mye av oppvarming til trening og kamper med fysisk trener, og deler av denne uten ball (20 – 25 minutter). Det er lite helhetlig tenkning i klubben rundt spillerne sine roller i laget. Treningsfasilitetene er fantastiske, med gode naturgressbaner og godt med supplerende utstyr til treningsøktene. Klubbhuset er alltid åpent, med åpenhet og inkludering etter endt treningsøkt eller kamp. Her møtes alle generasjoner til samtale om fotball, samfunn og ulike utfordringer. Alle er velkomne og humør og smil finnes alltid her. Språklig og kulturelt går det stadig fremover, takket være min rolle som trener i klubben.

Det er godt å være norsk i fransk fotball for tida. En liten historie til slutt som belyser dette. På en sidebane til en treningsøkt jeg hadde kom to gutter bort, og fortalte at de hadde skiftet ut Messi med Haaland fra Norge. De lurte på om jeg hadde møtt eller spilt mot Haaland. Jeg nikket da jeg hadde møtt far Alf Inge i en old boys-kamp på Bryne. Da myldret det plutselig med 10-12 åringer som ville ha autograf, og til slutt måtte hovedtrener og noen foreldre bryte inn slik at nordmannen fikk utført jobben han var satt til på feltet.
  Det er liten tvil om at norsk fotball får mer oppmerksomhet enn tidligere i Frankrike.