Rapport fra Cupfinaleseminaret Vår 2022

• Av Kristian Holm Carlsen

Forsvar av egen boks (Brede Hangeland og Frode Grodås)

Praksisøkten fokuserte på samarbeidet mellom midtstoppere/midtbacker og keeper for å forsvare egen boks. Før de startet øvelsen understreket Frode betydningen av keeperens kroppsspråk, kommunikasjon og posisjonering. Kroppsspråket gir et signal og smitter energi. Det er også helt avgjørende at keeperne gir klare beskjeder. Det viktigste er å rope «keeper» når de går på ball, og da skal utespillerne gå i kropp på/screene nærmeste angripere. 

Praksisen besto av å spille 7 mot 2 + keeper eller 4 mot 2 + keeper. Formasjonen til angriperne var enten 1-3 eller 3-3-1/3-1-3. Alt foregikk på siste 1/3 av banen og spill mot ett mål. Angriperne startet alltid med ballen, og de øvde på ulike situasjoner. Første situasjon var klarering og så ny ball i bakrom. Brede hadde et balldepot rett utenfor 16m, og spilte en pasning ut til en av angriperne. I det pasningen var på vei flyttet de to forsvarerne ut, men måtte stoppe opp tidsnok, justere posisjonen og kroppsstillingen, og så falle av tidsnok til at enten de klarerte eller keeper kom ut. Situasjon nummer to var innlegg. Først viste Brede tidspunktet for når midtstopperne skulle gjøre seg klar for et innlegg, og det var når angriperen legger an til innlegg og fører foten bak. Situasjonen ble løst ved at angripende lag hadde en overlapp og så innlegg. Brede og Frode hadde også markert hvor spillerne angriperne skulle starte, og hvor innlegget skulle slås. Her skulle innlegget slås innenfor 5 meter. En av de to forsvarerne skulle stoppe pasning rett inn foran mål («killerpasning»), slik at denne spilleren sammen med keeper hadde kontroll på alle baller innenfor 5m. Den andre midtstopperen skulle ta ut spissen. 

Situasjonene ovenfor besto av korte sekvenser hvor de avsluttet og starter på nytt etter hvert forsøk. Dette ble bygd ut til en litt mer dynamisk variant hvor angriperne spilte 4 mot 2 og så 7 mot 2. Her fikk angriperne fortsette angrepet litt lengre slik at det kunne oppstå flere situasjoner i samme angrep. Viktige momenter for keeper og de to midtstopperne var; å klarere ut til siden, keeper raskt opp og klar, midtstoppere må både klare å dekke mål og gå i press, og de må raskt ut å kaste seg inn for å blokkere skudd når de først har falt av eller vært involvert i en situasjon nært eget mål. En utfordring med øvelsen var at utespillerne, grunnet stort overtall, begynte å spille mange pasninger på kryss og tvers før de fikk avsluttet. Da stoppet trenerne spillet og sa at de måtte komme til avslutning tidligere, slik at det ble mer spillikt. Under oppsummeringen sa Brede at han øvde på dette nesten daglig i Fullham. Til og med når de spilte 10 mot 2 ble det sjelden mål. Videre kan samme øvelse/oppsett gjennomføres med fokus på angriperne. Brede avsluttet med å antyde at midtstoppere var flinkere til å forsvare egen boks før enn i dag. 

Om back-rollen – Slik stoppet jeg Ronaldo (Tom Høgli)

A-landskampen mot Portugal borte i juni 2011 definerte Tom sin fotballkarriere. Innlegget hans handler stort sett om denne kampen, men han trakk fram litt generelt om sideback-rollen. Med analog til sjakk var hovedspørsmålet; «hvordan spille back med svarte brikker?» Målet må i alle fall være å få remis. 

Før Tom gikk nærmere inn på kampen, tok han oss kjapt med gjennom sin egen oppvekst. Han hadde en trygg og aktiv barndom uten press. Fotball var en lek, det var artig og han hadde egentlig ingen ambisjoner, selv om han selvfølgelig kunne drømme litt også. I forlengelsen av dette oppfordrer Tom alle til å være mer opptatt av å være god nå, og ikke tenke så mye på å bli god. Dette forsøker han å overføre til unge spillere i Tromsø i dag. Fotballkarrieren hans er bygd på trygghet, tålmodighet, forbilder, og det å lære av og få inspirasjon fra andre. 

Trenerne for A-landslaget på denne tiden var Egil Drillo Olsen og Ola By Rise. Tom uttalte at de var en perfekt kombinasjon. Egil var ekstremt dyktig på å være presis, mens andre trenere bruker for mange ord og det blir grøt. På landslaget hadde de korte møter, og Egil hadde korte møter og tre punkter. Ola By jobbet ekstremt mye og hadde alle analyser. Foran denne kampen brukte Tom og Ola mye tid sammen. 

Foran kampen var det god stemning i laget. De hadde nesten full poengpott, og poeng i kampen mot Portugal ville minimum bety play-off. Selv følte Tom at formen var god og at han presterte bra internasjonalt. Tom spilt fast på Tromsø, som på den tiden var et topplag. Han følte han hadde tillit på landslaget, men at han fortsatt var underdog. Samtidig var det en del negative faktorer i forkant av kampen. Tom hadde aldri konkurrert på dette nivået og mot en spiller som Ronaldo. Det var mye mas siste uke, og Tom måtte uttale seg om alle aspekter om Ronaldo, inkludert dama hans. Tom kjente også på redsel og frykt, og han syntes ikke det var morsomt å spille slike kamper. Det var alltid en lettelse når den var over. 

Så over til den konkrete planen foran denne kampen. Tom hadde aldri brukt så mye tid på forberedelser før. Strategien besto av fire punkt (arbeidsoppgaver), og ble supplert med videoklipp. I tillegg hadde Tom «respektabel opptreden» som overordnet punkt:

1. Å lede Ronaldo nedover mot linjen på utsiden av seg. Innlegg eller skudd med venstre er bedre enn skudd med høyre. Her er det viktig med god kroppsstilling slik at Ronaldo ikke kan utfordre på innsiden. Dessuten er det avgjørende å være offensiv, og å nærme seg litt hver gang Ronaldo berører ballen. 
2. Hvis mulig, tett oppi når han mottar ball. Dette bygger på oppfatningen av at Ronaldo er relativt svak feilvendt. Dette medførte også at Tom støtet ut av forsvarsleddet tidlig, noe som egentlig strider mot Egils prinsipper for godt soneforsvar. Jeg spurte Egil om dette, og svaret var… 
3. Gå i kropp ved innlegg fra motsatt side. Tom så for seg at han ville tape de fleste dueller mot Ronaldo. Derfor var det bedre ikke å gå i duell, men gå i kropp for å begrense skaden. Denne situasjonen oppsto ikke så ofte, men vi fikk sett et videoklipp hvor Tom gjorde akkurat dette, og hvor Ronaldo gjorde dommeren oppmerksom på det. Tom fryktet derfor at det ville blitt dømt straffe om han gjorde det igjen. 
4. Se på ballen i krisesituasjoner og gjør ferdig situasjonen. Tom brukte å feste blikket på leggen og ned. Dette skiller seg litt fra tidligere forskning hvor landslagsspillere uttalte at de ofte så på hofteregionen, og Tom fortalte at Virgil van Dijk har uttalt at han ser på ansiktet. 

Tom syntes de traff godt på strategien, både kollektivt og individuelt. Det var synd de ikke fikk med seg poeng (1-0 tap). Ola By gjorde en god jobb, og Tom trakk fram gode medspillere som avgjørende. Samtidig var det en lettelse da kampen var over, og i etterkant har han reflektert over hva som må til for å skape en god prestasjon. Dette summerte han opp i: 1) Forberedelser, og ofte er det arbeidet i forveien som avgjør prestasjonen. Gode forberedelser frigjør ofte energi også. Det er viktig å spørre seg om man har fokusert på de riktige tingene, om man har lagt en strategi, og om du har fått tatt del i «det store laget». 2) Er du tro mot deg selv? Her gjelder det å være bevisst sine styrker og svakheter, definere seg selv og være seg selv på en dønn ærlig måte, være tålmodig og å unngå sutring om man ikke får spille, og å uttrykke deg og gi deg selv en sjanse. 3) Kjemp ikke mot de indre tankene, men aksepter dem. Dette fordi du ikke får dem vekk, og egen erfaring tilsier at redsel kan føre til gode prestasjoner. 

Developing the environment (John Allpress og Matt Potter) 

Seansen var delt i to bolker med teori, med et tema for hver økt. Dette ble fulgt opp med en praksisøkt. Fokuset var på spillere i alderen 12-16 år. De teoretiske seansene var organisert med en innledning, etterfulgt av gruppearbeid og diskusjon. Innledningsvis argumenterte de for at gode vaner og holdninger utvikles over tid, og det involverer både selvverd, sosialisering og innflytelse. Trenere bør i denne sammenhengen etterleve et lederskap som består av å oppmuntre spillerne, la dem forstå at alle er verdifulle for laget, være ærlig og autentisk, står for det vi sier og ikke love noe vi ikke kan levere, være rettferdig, unngå å være fordømmende, forsterke gode forsøk framfor perfekt utførelse, og oppfordre spillerne til å være nysgjerrig og kreative. Gruppearbeid besto av grupper på fire-seks deltakere som først diskuterte et spørsmål i 5-10 minutter, etterfulgt av en felles gjennomgang og notering av stikkord på tavla. De startet presist og første tema/spørsmål var: «Læringsmiljø: Hva betyr det for deg?». Første stikkord som kom opp var trygghet. Trygghet er en forutsetning for læring, og nødvendig for at spillerne skal kunne by på seg selv. I tillegg påvirker det spillernes selvoppfatning og selvverd. 

Stikkord nummer to var identitet, og handler om hvordan vi gjør ting i vår klubb. En fellesnevner med identitet er ønske om å bli bedre. Identiteten beskriver hva vi bryr oss om og hva vi anser som sant. Dersom for eksempel trenere bytter inn en ung spiller tre minutter før slutt, så viser vi denne spilleren at vi ikke stoler på ham/henne. John og Matt uttalte videre at de tre grunnene til at barn forblir i akademiet er; intelligens/smartness, holdninger og karakter.  

Neste punkt som kom opp var utfordring. Det handler om å gi spillerne et mål og en utfordring, for eksempel å spille ballen inn til sentral midtbane så raskt som mulig, og/eller kun spille pasninger under knehøyde. Her er det viktig å la spillerne føle at de skal prøve på dette når de kan eller mener spillsituasjonen tilbyr til det, og ikke at de må. Dette for ikke å ta vekk valget. Ved å gi spillerne konkrete utfordringer, vil flere gå fra ikke å vite til å vite. Dette er kjernen i læring og undervisning. Når vi planlegger ulike utfordringer bør vi stille tre spørsmål: Hvem er spillerne våre, hva trenger de og hvordan kan vi hjelpe. Dette henger sammen med siste forslag som kom opp – intervensjon. Det vil si hvordan trenere former omgivelsene og manipulerer oppgaven/målet. I tillegg til å gi konkrete utfordringer vil det si å benytte instruksjon og veiledning, stille spørsmål, demonstrere/vise riktig løsning, oppdagende læring («guided discovery»), null forsterkning («skilful neglegt») som vil si bevisst fravær av å blande seg inn fordi vi mener det kan skape bedre læring, betingelser (for eksempel maksimum to berøringer), og det å endre forholdene (for eksempel mindre spillflate). 

Etter pausen fortsatte vi med neste spørsmål: «Hva slags barn vil vi ha?». Innledningsvis poengterte John at fotball handler om å påvirke og undervise barn og ungdom. Når det gjelder atferden på banen må trenere la spillerne forstå at fotball også handler om å verdsette hardt arbeid, løpe mye, takle, heade, ta ballen før den spretter, løpe raskere hjem igjen enn opp i angrep etc. Etter den korte innledningen jobbet vi i grupper som før pausen, og vi kom gjennom fire stikkord. Første punkt var omsorg. Det vil si å lære barn å gi omsorg og å bry seg om andre. I fotball er det en balanse mellom å være venner og å konkurrere om plassen. Uansett må vi lære spillerne å støtte hverandre. I tillegg er det helt avgjørende at trenerne går foran med gode eksempler slik at de blir gode rollemodeller. 

Neste forslag var respektfull. Vi ønsker gode mennesker med riktig mentalitet, ærlighet og selvstendighet. John og Matt introduserte «The 3 faces»: 1) «The public face» som er direkte relatert til ønsket om å utdanne gode barn som er hjelpsomme og høflige. 2) «The private face» som handler om ærlighet og integritet. Spillerne bør være seg selv, unngå å love noe som de ikke kan levere, og de må vite at vi trenere støtter dem. 3) «The game face», og som handler om at spillerne skal være trygge på seg selv og vanskelig å vinne over.

De neste forslagene henger sammen. De handlet om motivasjon, nysgjerrighet og «sult». Spillere må ha et stort indre ønske om å spille fotball. De må være konstant opptatt av å forbedre seg, men forstå og akseptere at det går litt i bølger. Det er viktig at spillere håndterer både gode og dårlige dager. Videre må spillere kunne håndtere ballen, og ha evnen til aldri å gi opp. De må forstå at de må øve mye, at øving gjør mester og resulterer i stabil prestasjon. 

Som en oppsummering av de to teoriseansene, og som en forberedelse til praksisøkta, presenterte John og Matt noen oppsummerende stikkord. De spurte også om vi med hånden på hjertet kan si at vi klarer å tilrettelegge for et miljø for våre spillere til at de kan bli det vi ønsker. Det viktigste ved å være trenere er uansett å være tålmodig, tenke langsiktig, og fokusere på progresjon og ikke perfeksjon. Stikkordene på viktige kvaliteter hos spillerne var:

• Selvstendighet, men uten å være egoistiske.
• Bidrar positivt til gruppen, men vanskelig å slå.
• Blomstrer i utfordrende miljø, og forstår hva som forventes av dem.
• Takler både motgang og medgang.
• Forventer ikke ros, og forstår at suksess ikke er en rettighet, men noe man må fortjene.
• Tror 100% på det trenerne underviser.
• Er pliktoppfyllende og viser ansvarlighet.
• Utføre alle oppgaver omhyggelig og kontinuerlig på et høyt nivå.
• Kan uttrykke seg selv og tenke klart under press.
• Jobber hardt med å utvikle spisskompetanse, og de kan spille i flere posisjoner.
• Har som mål å forbedre sitt beste hver dag og å dra hjem etter trening som en bedre spiller.
• Gjør gode prestasjoner til en vane.
• Henger seg ikke opp i ting som går feil («no poor little old me»).

Playing forward. The Game: 9v9 or equivalent (John Allpress and Matt Potter)

Dette var en praksisøkt på Voldsløkka med G16/17 år, og en fortsettelse av teoriseansene ovenfor. Antall spillere som deltok var 15, og de spilte 7 mot 8 eller tre lag med 5 spillere i deløvelsen. Banestørrelsen var den samme hele veien, 65 x 45 meter. Treningen varte i 75 minutter, 15 minutt oppvarming og så 60 minutt øving på tema i spill og deløvelse. Oppbygningen besto av hel-del-hel, hvor de startet med spill, deretter gjennomførte en 10 mot 5 spilløvelse, og så avsluttet med spill igjen. Trenerne bytte på hvem som ledet selve øvelsen. Makker gikk da både inn og veiledet individuelt, samt snakket med deltakerne på seminaret. De hadde også delt ut ark med spørsmål til deltakerne og oppfordret oss til å diskutere dem i små grupper. Ett spørsmål var; «How do you feel the coach allowed for flow, understanding and enjoyment of the practice?» I pausene, litt underveis og etterpå gikk John og Matt også rundt og snakket med deltakerne. Generelt var oppfatningen at de lyktes med å tilrettelegge for et mestringsklima, og at spillerne fikk øvd på og forbedret seg i forhold til å spille i lengderetningen. 

Del 1: Spill 8 mot 7 med vanlige 11er mål, men uten keepere. De la inn betingelse om at alle pasninger skulle spilles under knehøyde. Imidlertid var det mer som en utfordring og de dømte ikke på det. De hadde tre frys/stopp i del 1. I første frys ga de spillerne ufordring å spille ballen tidlig inn til sentral midtbanespiller, og at de sentrale midtbanespillerne skulle forsøke å ha to åpne linjer. Det vil si at de både finne rom for å kunne motta ball, men samtidig ha ledig linje til en medspiller lengre fram i banen. Den andre frysen besto av at spillerne fikk i oppgave å ha riktig kroppsstilling (sidevendt/rettvendt) og se framover. De skulle øve på å tenke før mottak.  I den siste frysen ble spillerne utfordret enda mer på å spille framover ved at de skulle spille framover på 1-2 berøringer når de kan. I tillegg til disse fryssituasjonene coachet begge trenerne individuelt og løpende. Hele veien var det fokus på å gi spillerne utfordringer og tips, ikke at de må gjøre det. Dette for ikke å ta bort valget til spillerne. I tråd med teorien inne forsøkte de å oppfordre dem til prøve og at det ikke er farlig å gjøre feil. Noen eksempler på feedback spillerne fikk var; «forsøk å slippe ballen forbi deg når du kan» og «forsøk å finne andre måter å spille ballen framover på». 

Del 2: Spill tre lag med 5 spillere, hvor to lag spilte i angrep og ett lag i press. De to angripende lag fordelte seg i fire soner, to soner hver. De skulle klare å spille seg gjennom alle sonene, og så snu retning. Laget i forsvar kunne score på 11er målene når de vant ballen. Fortsatt uten keepere. Lagene byttet på å være i forsvar i 3-4 minutter, og de fikk poeng hver gang de klarte å score eller de angripende lagene mistet ballen. Dette for å skape konkurranse og høyere intensitet i presspillet. De skulle fortsatt spille under knehøyde, og startet med fritt spill for deretter å legge til to ulike betingelser. Første betingelse var enten å spille på en berøring eller å bruke minimum fire berøringer. Dette medførte flere balltap, og en større utfordring til lagene i angrep. Laget som presset fikk en åpen problemstilling om hvordan de kunne presse mer effektivt. Trenerne stoppet spillet et par ganger for å gi nye utfordringer. Først at de skulle spille med mer kreativitet, og treneren viste et flikk-veggspill. Deretter at spillerne skulle utfordre seg selv med å spille i en ny posisjon eller mer sentralt i banen. De økte til slutt kompleksiteten ved at de av og til kastet inn en ekstra ball, slik at det var to baller i spill samtidig. De kunne både sette i gang ball nr. 2 til de angripende lagene eller laget i press/forsvar. 

Del 3: Tilbake til spill 8 mot 7 med store mål, men fortsatt uten keeper. Igjen la de inn noen betingelser uten at de dømte på dem. Den ene betingelsen var at de ikke skulle spille to støttepasninger etter hverandre, og den andre at de kun kunne score fra sonen nærmest mål (ca 15 meter). Det ene laget spilte i undertall hele veien. John mente det var mer realistisk og motiverende enn å spille med joker. Samtidig sa han at det er mulig å bytte over en spiller hver gang laget i undertall scorer. 

Paneldebatt med Geir Midtsian, Dag Opjordsmoen, Tomas Evanger og Teddy Moen

Jeg husker ikke helt hvem som sa hva, så referatet blir stort sett presentert som en helhetlig debatt med deltakernes betraktninger. Imidlertid startet Dag men en kjapp gjennomgang av innholdet på UEFA PRO-lisensen. Formålet med den utdannelsen er at trenerne kommer ut med en klar filosofi om «min trenerpraksis». Det handler om å tilegne seg ny kunnskap, reflektere over hvordan det kan benyttes i sin praksis, skape læring og så ny refleksjon og ny kunnskap. Ofte handler det om å låne/stjele ideer fra andre, og Dag brukte uttrykket «to steal like an artist». 

Overført til seminaret er det opp til trenerne å velge noe av det vi har vært gjennom, endre eller tilpasse andre bolker, og velge bort det som ikke passer. På et overordnet plan hadde seminaret et stort individuelt fokus (fokus på spilleren), og dermed bør det være mulig å plukke opp mye for de fleste. Videre mente paneldeltakerne at pandemien medførte at de har mistet praksisen, og at de digitale kursene ikke har klart å erstatte dette. Dermed var det ekstra gledelig å få gjennomført denne samlingen. 

Noen andre generelle poeng som kom fra var at det synes som om vi har kommet langt med «hva vi skal lære» («what to coach»), men slurvet litt med «hvordan lære» («how to coach»). Her ble det understreket at all læring skjer hos den som skal lære, og at det alltid er spillet som legger de objektive rammene. Deretter kom paneldeltakerne inn på betydningen av trenerveilederne. De skal trene trenerne på samme måte som trenerne jobber med spillerne. Trenerveilederne blir derfor sentrale for å overføre teori til praksis. I Norge er det nå 35 heltidsansatte trenerveiledere i toppfotballen som jobber med å utvikle trenere. I tillegg er det flere ansatte i fotballkretsene, og det er et godt samarbeid mellom NFF og Norsk Toppfotball. Panelet opplever også at ting blir bedre og bedre i breddeklubben også. Dessuten ble det uttalt at det er en stor kunnskapssult, nysgjerrighet og trøkk ute blant trenere enn før. 

De avsluttet med noen tips: Alle trenere bør vektlegge positiv feedback, gode forberedelser og god planlegging, lage trenerteam og ressursteam, glede seg over spillernes framgang, og drive rolletrening når det er mindre enn 10 på trening. Ofte blir treninger med få spillere avlyst, men det er en unik mulighet til å drive rolletrening, for eksempel av typen vi fikk demonstrert av Brede og Frode («Forsvar av egen boks»).