Norsk Toppfotball setter fokus på trenerutvikleren

• Av TROND NORDSTEIEN. Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2022

Norsk Toppfotball (NTF) har siden 2017 initiert faglig og økonomisk programmet Trenerutvikling i Toppklubb. Denne artikkelen skal gi dere lesere et innblikk i hva prosjektet er, og hvordan vi ønsker at utviklingen skal være. En presisering i innledningen er at NTF er en interesseorganisasjon for herreklubbene i Eliteserien og OBOS, og at det er disse klubbene som har hatt mulighet for å være med. Akademiklassifiseringen (AK) er en viktig del av NTF-sport sin satsning sammen med toppklubbene. Der er det flere områder som vektlegges i det enkelte akademis oppbygning. Et av områdene er kunnskap og kompetanse, og der stiller AK krav om at toppklubbene bemanner opp utviklingsstrukturen sin med en faglig godt skikket trenerstab som kan løfte spillerne til et internasjonalt nivå. En kontinuerlig utvikling av stabens kunnskap og kompetanse vil da være viktig for klubbens utviklingsarbeid, og det er bakgrunnen for programmet Trenerutvikling i toppklubb (TU-programmet) hvor klubbene ansetter en egen trenerutvikler. (TU)

Undervisning, kunnskap og kompetanse

For å gjøre det enklere å følge tankerekkene videre vil jeg her komme med noen ordforklaringer som ligger til grunn for organiseringen. 
  • Undervisning er for oss en form for opplæring der kunnskap og ferdigheter formidles av en eller flere personer til andre personer. 
  • Kunnskap er viten, lærdom, eller innsikt. 
  • Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre kompliserte oppgaver. 

For å bruke min egen lærerutdanning fra 1980-tallet som eksempel så la det utdanningsløpet opp til at jeg ble undervist på Universitetet, mens jeg fikk veiledning på min praksiskompetanse av veilederne mine gjennom flere praksisperioder ute i ulike skoler. Dette medfører at trenerutviklerne både må ha kunnskap og kompetanse til å veilede trenerne i akademiet, samt at de må ha ferdigheter til å drive undervisning i tillegg.

Lærende miljø 

Å bli et mer lærende akademi behøver ikke å medføre at akademiet skal tilegne seg kunnskap. I stedet kan det være mer riktig å bli bedre til å nyttiggjøre seg den kunnskapen som allerede finnes slik at kvaliteten på opplæringen av spillerne kan bli enda mer effektiv. Forskning viser i stor grad at den mest effektive kilden til læring i virksomheter, både individuelt og kollektivt, er gjennom det daglige arbeidet. Skoleverket bruker en undersøkelse gjort av Fafo (Skule og Reichborn, 2000) som sier at over 60 % av de spurte sier at «læring gjennom det daglige arbeidet» er den viktigste læringsarenaen for lærerne i deres egen utvikling. Det er en av bakgrunnene for at vi har laget en mulighet for toppklubbene til å ansette en Trenerutvikler som skal sørge for at den enkelte trener, arbeidsteam og arbeidsmiljø står i et utviklingsløp som gir hele staben mer kunnskap og mer kompetanse. Og at denne stillingen uhildet skal ha rammebetingelser til å drive med trenerutvikling dag ut og dag inn gjennom å være en del av den faglige staben, spillerne og spillet. Derfor setter vi og klare retningslinjer på arbeidsinstruks slik at Trenerutviklerens arbeidet blir skjermet godt nok.

Samspill og relasjonens betydning for læring og utvikling

Det er flere faktorer som påvirker spillernes læring, mestring og gjennomføring, Vi har hentet inspirasjoner fra flere forskere, blant annet John Hattie. Han sier at en av de største effektene på elevenes læring og utvikling er lærerens dyktighet. Videre sier Hattie at den enkelte lærer må forstå sin egen rolle, forholdet til elevene og at tilbakemeldinger og klarhet i klasserommet er viktige størrelser. Dette mener vi er godt overførbart til læringsmiljøet i et akademi. Spillerutviklingen trenger trenere som forstår at et godt læringsmiljø oppstår når spillerne opplever trygghet, tilhørighet, trivsel og mestring. Og at det er vi som trenere som må ta ansvaret for å bygge dette læringsmiljøet. Og da er det trenerens kompetanse til å samspille godt med spillerne som blir veldig viktig for å fremme læring og utvikling. Et slikt samspill kan ofte gjenkjennes gjennom trenerens kompetanse til å skape et godt og trygt sosialt miljø, skape læringssituasjoner som gir mestring, tilbakemeldinger som gir motivasjon og i tillegg et godt samarbeid med hjemmene. Læringsmiljøet i akademiet speiles også i trenerens evne til å skape gode relasjoner med spillerne. Røkenes og Hansen sier at relasjonskompetanse handler om å forstå og samhandle med barn og unge på en god og hensiktsmessig måte, for eksempel ved å ivareta elevenes interesser i samhandlingen. (Røkenes&Hanssen,2002). Vi trenere må alltid være klar på at det er vårt ansvar at spilleren opplever at relasjonen er god for han, og at det er en gjensidig trygghet i relasjonen. Når en slik relasjon er på plass så er det enda bedre forutsetninger for god veiledning og oppfølging preget av tillit og tydelige tilbakemeldinger. Trenerutvikler i akademiet vil alltid spille en viktig rolle med å utvikle og videreutvikle læringsmiljøet. Trenerutviklerens erfaring, kunnskap og kompetanse som benyttes i veiledning og undervisning av trenerne. Trenerutvikleren er ofte med på all aktivitet sammen med treneren og hans arbeid slik at veiledningen kan foregå der læringen oppstår, nemlig på feltet og i garderoben.

Undervisningslære 

«Den avgjørende forskjellen mellom undervisning som fører til resultater og undervisning som ikke gjør det, er i hovedsak hvor godt undervisningen gjennomføres, ikke hva slags arbeidsformer som benyttes» (Bachmann og Haug 2006). På bakgrunn av det Bachmann og Haug her sier så er undervisningslæren en viktig størrelse i klubbenes utviklingsarbeid. Didaktikk i læring har fokus på innholdet i undervisningen med de viktige områdene HVA, HVORDAN og HVORFOR. Hva med fokuset på hva som er viktig å lære, hvorfor med begrunnelse på hvorfor dette er viktig og hvordan med fokus på hvordan undervisningen skal foregå. Dette er viktige emner i Trenerutvikleren sin pensumplan, som ligger til grunn for utvikling av ansatte i akademiet. Her skal Trenerutvikleren drive undervisning om undervisningslæren og læringsteorier, og i tillegg følge temaet ut i læringsmøter mellom trener og spiller på feltet, i spillersamtaler, spillermøter og flere treffpunkt.

Arbeidsoppgaver for Trenerutvikleren

Trenerutvikleren som jobber i toppklubb og som får økonomisk støtte til dette, er forpliktet til å følge retningslinjer for hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. Trenerutvikleren sitt viktigste arbeid er å jobbe tett og godt med trener 1:1 slik at treneren står i et godt eget utviklingsløp. Denne prosessen tar inn over seg mange eller flere av punktene nevnt tidligere som preger et godt læringsmiljø. Det er avgjørende å etablere en relasjon og et samspill med treneren slik at det er mange uformelle læringsmøter, og i tillegg så skal Trenerutvikleren hjelpe treneren med å lage sin egen utviklingsplan med skarpe og gode utviklingsmål. I tillegg så skal Trenerutvikleren jobbe med teamene slik at dette arbeidet preges av utvikling og god utnytting av kompetanse. Trenerutvikleren skal også samarbeide med Fagsjef eller akademileder i arbeidet med klubbens fagplaner. Dette er arbeid som å skrive og videreutvikle planer samt å kvalitetssikre at trenerne følger klubbens eksisterende planer i sitt arbeid.

Dette arbeidet organiserer Trenerutvikleren gjennom klubbens interne trenerutviklerprogram som er klubbens plan for intern trenerutvikling (ITUP). Trenerutvikleren lager et program med årshjul for dette arbeidet som er forankret i klubben. Flere klubber har og laget et program for ekstern trenerutvikling som er et program for ekstern trenerutvikling (ETUP). Dette programmet gir trenere og samarbeidsklubber mulighet for mer kunnskap og kompetanse. Flere av klubbene har satt dette i et program med flere moduler som innebærer referansebesøk i toppklubb, faglig påfyll, muligheter for hospitering i toppklubb for treneren og oppfølging på feltarbeid i egen klubb med besøk fra TU.

Kompetansekrav Trenerutvikleren

Trenerutvikleren bør ha en bred kompetanseplattform. Trenerutvikleren bør ha kunnskap og kompetanse om spillet og spilleren i spillet slik at han/hun kan godt bidra i fagarbeid og veiledning på det området. Trenerutvikleren bør kunnemye om veiledning, læring og læringsstrategier slik at han/hun kan være aktiv med å bygge dette, og samtidig veilede andre i dette arbeidet. Gjennom kompetanse på ledelse så må Trenerutvikleren være i stand til å sette treneren i stand til å skape resultat og prosesskraft gjennom andre. Trenerutvikleren må vite om standarder og kjennetegn i «high performance culture», og hvordan en slik kultur utvikles. TU må ha kunnskap og kompetanse til å være med å skrive klubbens metodologiplan, og å drive videreutvikling og kvalitetssikring.

Nasjonalt trenerutviklerprogram

Vi i NTF har laget et Nasjonalt Trenerutviklerprogram for trenerutviklerne. Det programmet skal gi deltakerne mer kunnskap og kompetanse som igjen skal løfte kvaliteten på utviklingsmøtene trenerutvikleren har med trenere og team både internt og eksternt. 

Det nasjonale trenerutviklerprogrammet skal bidra til at TU får tilgang på et utdanningsløp som gir muligheter for bedre undervisning og veiledning av klubbens trenere. Det et obligatorisk for TU å følge dette programmet. I 2021 hadde dette programmet et innhold som tilsvarer 156 timer etter- og videreutdanning for TU fordelt på fagseminarer, studietur, regionale samlinger og utdanningsløpet Treneren som Mentaltrener. I 2021 har følgende klubber vært med i dette programmer: VIF, ODD, Stabæk, Start, LSK, Viking, FKH, Start, Brann, Molde, RBK, TIL og Bodø Glimt.

Kaffekoppen som metodeI tillegg til de formelle planene og oppgavene som TU har i sin klubb så er det viktig at TU er en kulturbærer som gjennom gode samtaler, uformelle møter og sin tilstedeværelse driver fram gode utviklingsprosesser i klubben. TU har kjennskap til veldig mange av prosessene i toppklubb og må derfor jobbe for at ulike grupperinger samarbeider og jobber best mulig sammen. Det være seg samarbeid med A-lagstrener, samarbeid mellom de ulike lagene i akademiet, samarbeid innad i lagsteam og ut mot samarbeidsklubber og omgivelsene. Her har TU en viktig oppgave med å bidra til at samhandling, samarbeid og utvikling blir så bra som mulig.