Derfor har juridisk rådgiver for NFT, Claude A. Lenth, på vegne av Trenerforeningen inngitt et såkalt skriftlig innlegg til tingretten, hvor det sentrale har vært å forklare for tingretten hvorfor en hovedtrener (normalt) ikke kan anses som virksomhetens øverste leder i en idrettsklubb/forening og hvilke uønskede konsekvenser det motsatte resultat vil kunne få for yrkestrenere i norsk fotball og idrett forøvrig.

Daglig leder Teddy Moen vil gi sin vitneforklaring i saken mellom Kåre Ingebrigtsen og Rosenborg i Sør-Trøndelag tingrett i dag, onsdag, kl. 10.00.

I denne artikkelen kan du lese om hvor trenere ikke kan forhåndsavtale at de må gå hvis klubben ønsker det.

Trenere kan ikke forhåndsavtale at de må gå hvis klubben ønsker det

Av Claude A. Lenth, partner Advokatfirmaet Hjort

Vi opplever fra tid til annen at klubber avslutter trenerkontrakten med henvisning til at partene har forhåndsavtalt at klubben har rett til å avslutte arbeidsforholdet mot at treneren får utbetalt et fastsatt beløp, eksempelvis at klubben kan avslutte arbeidsforholdet uten nærmere begrunnelse mot at klubben utbetaler x antall måneder lønn til treneren. Det er viktig å understreke at slike forhåndsavtaler ikke er bindende for treneren som har inngått dem, fordi ingen arbeidstakere i Norge, uavhengig om det gjelder innenfor næringslivet eller organisert idrett, kan forhåndsavtale med bindende virkning at han eller hun skal ha et svakere vern i en potensiell fremtidig oppsigelses/avskjedssituasjon. Dette følger eksplisitt av arbeidsmiljølovens § 1-9 og innebærer i praksis at trenere på lik linje med alle andre arbeidstakere, er beskyttet mot å inngå forhåndsavtaler som gjør at de kommer dårligere ut enn det som følger av de såkalte «ufravikelige regler» i arbeidsmiljøloven hvor lovens oppsigelses- og avskjedsregler er sentrale. Etter arbeidsmiljøloven er det bare en virksomhets «øverste leder» som med bindende virkning for seg selv og arbeidsgiver kan forhåndsavtale at han eller hun må fratre mot et fastsatt beløp hvis virksomheten i fremtiden skulle ønske det. Vi har så langt ikke vært borti noen saker hvor yrkestrenere også har vært øverste leder for klubben de er ansatt i og dette unntaket har derfor mer teoretisk interesse i forhold til de trenere denne problemstillingen er aktuell for.

Dette innebærer i praksis at hvis du som trener allerede har en slik «etterlønnsklausul» i arbeidsavtalen din, så gjelder den ikke og du kan fritt velge å se bort fra denne hvis det oppstår en situasjon hvor klubben ønsker at du skal fratre som trener. Dette gjelder uansett om partene var klar over eller ikke at klausulen ikke lovlig kunne håndheves av klubben da (arbeids)avtalen ble inngått. Hvis partene først har avtalt en slik klausul vil samtidig treneren normalt kunne velge å påberope seg etterlønnsklausulen og gå frivillig mot at klubben utbetaler det forhåndsavtalte beløpet. Situasjonen vil med andre ord være den at klubben ikke kan håndheve etterlønnsklausulen overfor treneren, samtidig som treneren – avhengig av avtalens ordlyd – kan velge om han eller hun vil forholde seg til hva som er avtalt eller alternativt forholde seg til og påberope de alminnelige stillingsvernreglene i arbeidsmiljøloven (oppsigelse og avskjed). Som regel vil utfallet avhenge av hvor stor etterlønn partene har forhåndsavtalt sammenholdt med hvilke muligheter treneren har for å nå frem med et større beløp hvis saken skulle ende opp i domstolene. Reglene om etterlønnsklausuler gjelder likt uavhengig av om treneren er ansatt midlertidig eller fast. Det er bare i en situasjon.

De reglene vi har beskrevet ovenfor er ikke til hinder for at trener og klubb kan forhåndsavtale at treneren kan velge å gå frivillig mot en forhåndsavtalt «sluttpakke». Med andre ord at det forhåndsavtales en opsjon for treneren hvis klubben i fremtiden skulle bestemme seg for at den ønsker å skifte ut treneren. Situasjonen er sånn sett helt lik som de «ulovlige» forhåndsavtalene vi har beskrevet ovenfor, med den forskjell at partene i fellesskap er innforstått med at klubben må følge de alminnelige spillereglene i arbeidsmiljøloven hvis treneren ikke ønsker å gå frivillig. Vår erfaring er at slike forhåndsavtalte opsjoner for treneren vil kunne bidra til å redusere antall tvister mellom partene hvis grunnlaget for samarbeidet ikke lenger er til stede. Trenerforeningen vil derfor tilby sine medlemmer forslag til nye standard trenerkontrakter som inneholder slike klausuler. Det sier seg selv at for at en slik klausul skal ha noe for seg så må selvsagt partene klare å bli enige om størrelsen på et sluttvederlag som ivaretar trenerens interesser. Og treneren kan med en slik avtale uansett fortsatt velge å ikke gå frivillig hvis en opphørssituasjon skulle oppstå og isteden forholde seg til arbeidsmiljølovens alminnelige regler.