Hvordan blir du en god fotballtrener?

• Av Øyvind Larsen. Fagutvikler spiller- og trenerutvikling NFF

• Artikkelen er hentet fra Norsk Fotballtrenerforenings medlemsblad, Fotballtreneren – nr. 1/2017

Det ligger mange «røde tråder» eller skall tilgjengelig for å utvikle laget, strukturelt, relasjonelt og individuelt. Det påpekes at planlegging og evaluering av gjennomført plan er en forutsetning for å forsterke eller justere kurs. Artikkelen avsluttes med et stykke trenerarbeid – fra virkeligheten.
Artikkelen er skrevet av Øyvind Larsen, utviklingsavdelingen barn og ungdom i NFF

Ikke utlært

Vi er aldri utlært. Vi er – aller helst – alltid på vei. Sånn er det. Innimellom føler vi at vi kan mye. Som nyutdanna kunne jeg «alt». Jeg kom fort ned på jorda, da jeg møtte en erfaren spillegruppe jeg skulle lede, en tøff serie, klubbens historie som satt i veggene og etter hvert kritiske tilhengere. Bratt læringskurve for en som «til og med» hadde lang spillererfaring, trenerkurs og vekttall i bøtter og spann. Jeg hadde en «trenerprofil» med åpenbare mangler. I starten, uten å vite det. Å knytte en utviklingstrapp til en trenerprofil er like naturlig som å knytte en utviklingstrapp til en utøverprofil. Videre påpekes viktigheten av å komponere trenerteam med ulike ferdigheter.  

Trenerens utviklingstrapp

Nå må vi kjapt presisere at vi trenger alle typer trenere i en utviklingstrapp – mot ulike målgrupper (les: barne-, ungdoms-, spillerutviklings-, senior- og toppfotballsegmentet).
  I tillegg blir det helt meningsløst å dele trenerkvalitet inn i pappa- og mammatrenere vs trenere. «Foreldretrenere» kan være vel så god som en «ikke-foreldretrenere».

Figur nr. 1: En treners utviklingstrapp.
Figuren illustrer stadier i en treners kapasitet. Fra nærmest å være materialforvalter. Til å være trener på toppnivå med trenerferdigheter slettes ikke alle «topptrenere» innehar.

Vi snakker ofte om rolleforståelse i fotball. Like viktig er rolleaksept: du må akseptere og like rollen din for å få utvikling. Dette er like viktig i en trenerrolle. Å forstå og erkjenne sin kapasitet er en forutsetning for å lukkes med spillergruppa. Nivåene gjenspeiler ikke viktigheten av ferdigheter. En trener som kan organisere og justere en øvelse etter en gitt plan er like viktig i sin trenergjerning som treneren som planlegger økta. Ofte velger den kloke aktivitetstreneren øvelser som gir øving – uavhengig av dyptgående analyser og tilbakemeldinger. «Læring gjennom aktiviteten» gir den beste læringen. Spesielt om en nettopp har begynt sin vandring oppover på utviklingstrappa.

Figur nr. 2: Øvelser der betingelser eller øvelsen i seg sjøl gir læring; a) pasning – medtak – pasning, b) nettsus og c) spill med to «angrepsmål» og «to forsvarsmål».

Trenerteam som utfyller hverandre

I tillegg setter mange sammen et trenerteam der trenernes ferdigheter er komplementære, ferdighetene hos trenerne utfyller hverandre. Det er ikke uten grunn at både Nils Arne Eggen og Egil Olsen valgte Bjørn Hansen som assistenttrener. Dette har vi mange eksempler på i toppfotballen, nasjonalt og internasjonalt. Slik bør det også være i barne- og ungdomsfotballen.

Figur nr. 3: Ulike trenerferdigheter satt sammen i et trenerteam

Personligheten og trenerprofilen

Vi er ulikt skrudd sammen ved fødsel. Vi blir påvirket på ulike måter av miljøet som barn, ungdom og voksne. Dette vises i voksen alder med ulik personlighet. Vi har en «grunntone» som har mange ansikter på feltet: viskeren, diplomaten, instruktøren, formidleren, den overivrige, kjefteren osv. osv. Vi er forskjellige. Det er bra. Hvilken personlighet har du og jeg? Hvilke grunntone har vi som menneske som gir både styrker og svakheter i utøvelsen av trenergjerningen.

Figur nr. 4: Sammenheng personlighet og hvordan det slår ut på feltet.

Trenerkvalitet må knyttes til personlighet + relevant utdanning + spiller- og trenererfaring. I tillegg må vi sette dette inn i målgruppa: spillernes og gruppas alder og ståsted. Det er en klar sammenheng mellom personligheten og hvordan vi er på feltet. Da først kan vi si noe om trenerprofilens kvalitet    

Den røde tråden i treningsarbeidet.

Gjennom ramma på treninga som veksler mellom trygghet og utfordringer må treningshverdagen ha en rød tråd. Læring i idrett tar tid. Læring er at «ting sitter», at du kan det «uten at du tenker». Og – i tillegg – at det du kan er fornuftig. Læring i fotball tar lang tid, spesielt fordi det er en åpen idrett, læringssituasjonene er forskjellige fra gang til gang. La oss eksemplifisere – ved å dra det litt langt. Det er det god læring i dert også! Om 110 meter hekk hadde vært fotball – hadde hekkeløperen mellom eller over hekkene – møtt en annen hekkeløper som hadde kommet inn bakfra, fra høyre eller venstre eller rett mot – for å takle deg. Dette er fotballens læringssituasjon. Utfordrende? Ja. Derfor trenger den røde tråden et solid tankearbeid i forkant av sesong, periode og økt.  

Den røde tråden i treningsarbeidet vil si at treneren (les: trenerteamet):
1. Velger et tema:
• Eks. Sjef over ballen eller
• Kan og vil jeg bli ballfører?
2. Velger et tema som er fornuftig i forhold til spillerens ståsted (modning og utvikling):
• Eks. 6 år: Sjef over ballen.
• Eks. 9 år: Kan og vil jeg bli ballfører?    
3. Velger et sett av fornuftige læringsmomenter knyttet til tema:
• Sjef over ballen:
   o Eks. retningsforandringer med kontroll
• Kan og vil jeg bli ballfører?
   o Gunstig vinkel og avstand til ballfører
4. Velger læringsmomenter med fornuftig progresjon:
• Sjef over ballen:
  o Retningsforandringer med kontroll
     – Uten motstand
     – Med motstand
• Kan og vil jeg bli ballfører?
  o Gunstig avstand til ballfører
     – I Forhold til rollen
     – Hvilke rom skal jeg/vi utnytte eller skape?

Verktøykassa til den røde tråden

Den røde tråden er «ledetråden» i vår fotballutdanning. De fleste klubber har en Sportsplan som mer eller mindre skisserer den røde tråden i klubben. Dette hjelper oss til å utvikle den røde tråden i vårt treningsarbeid med spillegruppa. I tillegg har NFF utviklet tre verktøy som direkte og lett tilgjengelig og bør bidra til en god rød tråd i vært treningsarbeid:
• NFFs skoleringsplan 6 – 12 år.
• NFFs skoleringsplan 13 – 19 år
• NFFs Landslagsskole 13 – 16 år.
• NFFs Sportsplan for de aldersbestemte landslag

Alle planene er sydd sammen etter sammen lest: Tema, læringsmomenter, øvelser eller økter med progresjon.
Alle er lett tilgjengelig i Treningsøkta.no

Figur nr. 5: Tema i NFFs Skoleringsplan 13 – 19  

Fra trener til Trener med stor T

En skoleringsplan, ferdigvalgte tema og ferdigsydde økter er og blir skallet for treneren «på veien» fra trener til Trener med stor T. Dette fordrer refleksjon og evaluering. Aleine, sammen med co – trenere og etter hvert, også sammen med spillerne.  

Figur nr. 6: Trenersyklusen: planlegging, gjennomføring og refleksjon – evaluering gir erfaringsbasert kunnskap. 

Et tema med læringsmomenter og progresjon med Treneren «på vei»

Jeg har nettopp starta opp med ei ny treningsgruppe: 14 år gutter. Fine gutter, treningsvillige gutter, flotte gutter. Tenkte jeg skulle systematisk bruke NFFs skoleringsplan 13 – 19. Ikke unaturlig. Jeg har lagd den sjøl. Planla en måneds jobbing med tema «Kan og vil jeg bli ballfører?». Tenkte litt, justerte litt og falt ned på følgende skall for øktene (12 økter):

1) Spilleklar.
2) Inngang til tema med en deløvelse

Figur nr. 7: Øvelsene Diamanten, Ni- ikoner `n og Baca.

• Skaffe seg rom
• Orienter deg mot neste medspiller (populært kalt «søk»)
• Skaff deg god vinkel før pasning (sidestill og åpne seg: se både ballfører og ny medspiller/«motstanders mål»
• Delferdighet: ta imot med lengste fot når det er natulig (alle er høyrebeinte, laget er høyreorientert, trenger å åpne seg mot venstre

3) Ulike varianter av spill mot det ferdige spillet

Figur nr. 8: Trelagsspill, Tre lags spill og Spill med endesoner med og uten keeper

Alltid når det er spill i lengderetning:
• I formasjon (2:3:1, 2:3:3)
• Inn i din rolleposisjon
  Dette er en forutsetning for god skjult læring (uten coaching)

Læringsmomenter:
• Gjøre oss store i angrep i bredde og dybde
• Finn din naturlige rolle i laget
• Orienter deg mot dine naturlige pasningskompiser: back – kant, stopper- sentral osv.
• Back spill på ytterside, kant på ballside med rompa utaforre langsida, spiss strekker skaffe seg rom
• Orienter deg mot neste medspiller (populært kalt «søk»)
• Skaff deg god vinkel før pasning (sidestill og åpne seg: se både ballfører og ny medspiller/ «motstanders mål»
• Individuelle arbeidsoppgaver (formidla i pauser – rolig prat – bygges opp mot lagets spillestil):
  o For å snu – individuelt: bruk lengste fot
  o Spiss:
     – Legg deg mellom stoppere på skuldra
     – Vis deg på ballside om trøbbel for laget ditt
  o Sentral midt:
     – Inn i mellomrom
     – Aldri feilvendt
  o Indreløper:
     – Brei når stopper har ball, smal når back har ball
     – Medløp
     – Boks til boks
  o Back – kant:
     – Spill utvendig – kant skaffers seg rom – sidevendt
     – Kant motsatt: skjær inn i mellomrom
  o Stopper:
     – Pådrag
     – Kontakt tidlig spiss
     – Kontakt: allianse – sentral midtbane – skjærende kant

4) Avslutning – Tilslagstrening
• Tema har lite med hovedtema og gjøre – men ønsket «tilslagsframgang» fort.
Avgjørende for variasjon «lang – kort» i laget
• Organisert tre grupper på et mål hver, ofte i konkurranseform på tid
•Alltid nettsus
       -7 meter, 11 meter, 16 meter og 20 meter
       -Fra dødball. Med pasning fra høyre, venstre, rett i mot, førende

Læringsmomenter:
• Minimalt: læring gjennom øvelsen, tips til de som trøbler, spesielt førende som er vanskeligst: «dytt ballen litt skrått foran deg før skudd»

Refleksjon – evaluering

Gjennom god planlegging, innimellom grei gjennomføring og mest av alt mye refleksjon har jeg blitt – i en alder på 58 år – en bedre trener for spillegruppa.
Jeg har lært:
• Uten å ta utgangspunkt i treningssyklusen (planlegging – gjennomføring – refleksjon/evaluering: ingen læring
• Å holde seg til et tema over tid er avgjørende for læring individuelt og relasjonelt i gruppa
• Å ha fokus på samme tema med læringsmomenter i de ulike deler av treninga er avgjørende

Jeg har lært spesielt og synes dette er ekstra viktig å formidle videre:
1. Jeg fikk bekreftet at «formasjoner» gir gode valg mht. valg, bevegelse herunder: romskaping, romutnyttelse
2. Å knytte spillerne til roller spillrelatert trening er avgjørende for både trygghet og utvikling av laget
3. Roller kan ikke utvikles individuelt, men er en relasjonell ferdighet. Å bygge «kompis- relasjoner er et flott virkemiddel»
4. Forsterke læringa med individuelle oppgaver ga stor effekt.

Uten disse grepa og denne læringa hadde verken spillegruppa eller treneren – gjennom en måned og 12 økter– ikke tatt mange steg – i riktig retning. Nå kan trenerprofilen få et pluss og spillergruppa er virkelig på utviklingsveien.

I neste artikkel om den gode treneren – knytter jeg kanskje den viktigste tema for læring til trenerrollen: hvordan skape et mestringsklima i ei spillegruppe.
Til da: Stå på!    

• Les også: Hva er en god fotballtrener og hvordan blir du det?

RØD TRÅD: NFFs Øyvind Larsen skriver om den røde tråden i treningsarbeidet. Foto: IVAR THORESEN