-- annonse --
Fysisk trening
KAPTEIN: José og Club Sportivoi Pilar vant en lokal turnering i mars 2016. Jose er lagets kaptein og gir alltid alt i hver kamp. Foto: VIGGO STRØMME
Viggo Strømme

NTGBarum• Her er Viggo Strømmes intervju med José Vazquez gjort i bilen mellom Buenos Aires og Rosario en marsdag i 2016:

Det er vanskelig for unge argentinere å forlate familien, og det er vanskelig for mødrene å slippe sønnene. Kanskje det har noe med alle de unge mennene som forsvant unner militærregimet på midten av 70-tallet. Den dag i dag møtes Mødrene på Maiplassen, Madres de Plaza de Mayo, for å demonstrere. Kvinnene på Maiplassen i Buenos Aires, Argentina krever oppklaring av skjebnen til de mellom 10 000 og 30 000 menneskene som fortsatt anses som forsvunnet og som militærmyndighetene stilles til ansvar for. I motsetning til Norge ønsker foreldrene i Argentina å ha barna rundt seg så lenge som mulig. Familiebåndene er sterke og samholdet veldig tett.

Arbeiderklassefamilien Vasquez rynker på nesa når Vegard Bye forteller om Det nye Fredskorpset og dets visjon, filosofi og ideér.
– Vi gir unge mennesker i Norge og utviklingsland mulighet til å oppleve hverandres virkelighet. Vi er overbevist om at verden blir litt mer rettferdig når folk blir bedre kjent med hverandre og skaper verdier sammen. Vi gjør verden mindre sier Fredskorpset. Vegard, som selv kan kalles for Latin Amerika ekspert vet hva han snakker om. Noen måneder tidligere hadde undertegnede og Vegard kommet over en annonse om Det nye Fredskorpset. Gi en rørlegger få en tilbake. Slik gikk kampanjen.
Én dag kommer annonsen: Gi en fotballtrener og få en tilbake. Det er årsaken til at en ukjent argentinsk familie sitter sammen med to representanter for Frigg Oslo Fotballklubb i sentrum av Buenos Aires. Å dra på kulturutveksling til Norge og i tillegg tjene penger virket nok ganske absurd for argentinere generelt. Argentina, José og familien er midt i den siste økonomiske krisa i landet. Bankene har gått konkurs. Sparepengene er borte, inflasjonen er ustabil og høy. Det er stor arbeidsledighet og stemningen i byen er svært aggressiv. Spesielt i området rundt Casa Rosada samles demonstranter. Banker blir angrepet og det er anomiske tilstander i byen. Kan José la denne sjansen gå fra seg? 18 måneder i et fremmed land, spille for Frigg, være trener for unge spillere fra Frogner og Majorstua? Er det dette han vil? På en nyttårsfest noen få uker i forveien traff José kvinnen i sitt liv, Milagros Vega, som han den dag i dag er gift med. Nyforelsket og med en gråtende mor var José veldig i tvil. José dro tilbake til Pilar med mange ubesvarte spørsmål. Etter noen dager bestemte han seg:
– Jeg reiser til Norge.

Noen måneder senere blir José hentet på Gardermoen. Noen dager etter ankommer brasilianerne Cimar og Café fra Cabo Frio utenfor Rio de Janeiro. De er også en del av Frigg sitt Fredskorpsprosjekt. Guttene installeres midt i Bogstadveien. De forstår hverandre ikke. Cimar kom rett fra favelaen og José var relativt introvert i starten. Men, dette gikk seg til. Sør-Amerikanerne ble gode venner og etter hvert ble det skapt et fantastisk miljø rundt disse fotballguttene fra Brasil og Argentina. En drøy måned senere kom Danilo Staffolarini til leiligheten. Gruppa var komplett. Cimar, José og Danilo spilte for A-laget til Frigg og var samtidig trenere for Friggs yngre lag. Guttene levde veldig nøkternt og de jobbet på skoler og deltok i ulike arrangementer. Etter 18 måneder ble prosjektet avsluttet og alle reiste hjem. José brukte noe av pengene han hadde tjent i Norge til å investere i hus og i bedriften han ønsket å starte. Domus Athletic i Pilar har både treningsstudio og fysioterapeuttjenester.
Nå, 12 år senere, befinner vi oss i en Fiat som er på vei fra Pilar, Buenos Aires til Rosario i Argentina. Vi har en spennende dag foran oss med besøk til Rosario Central og Grandoli, den første klubben Messi spilte for.

JoseFagfolkFAGFOLK SNAKKER SAMMEN: José i samtale med Lucas Daniel Maggiolo, Director Área de Metodología. Club Atlético Rosario Central. Foto: VIGGO STRØMME

• Hva husker du best som ung fotballspiller?
– Ohh, jeg ville bare spille hele dagen. Jeg drømte å spille i første divisjon for Boca juniors. Jeg spilte mange turneringer. Men, jeg har hele tiden tenkt at jeg ville studere. Mine foreldre skilte seg da jeg var 10 år. Det var tøft for meg. Vi hadde ikke råd til å reise for å prøvespille for klubber. Vi var tre barn og mamma måtte jobbe mye for at vi skulle få mat på bordet.

José spilte uorganisert fotball i gatene i Pilar frem til han var ni år. Da meldte han seg inn i Club Atletico Pilar. Hans store drøm var å spille for landslaget og Diego Armando Maradona var den store helten. Han spilte i Ateltico Pilar frem til han ble 14 år da han meldte overgang til LN Alem også den med tilhørighet i Pilar.

• Var du et talent som ung spiller José?
– Nei, jeg var ikke et stort talent, men jeg elsket å spille fotball. Jeg har et stort hjerte for å spille fotball. Jeg gir alltid alt og vil alltid vinne. Fremdeles spiller jeg kamper for Club Sportivo Pilar og fotball betyr mye for meg rent personlig. Jeg husker jeg prøvespilte for Club Atletico Pilar da jeg var ung. Det kom nesten tre hundre spillere, men jeg ble ikke valgt.

• Hva gjorde du for å bli oppdaget?
– Én gang ble jeg spurt om å prøvespille for Argentina Juniors. Klubben holder til sør i Buenos Aires og jeg bodde i nord, i Pilar. Jeg måtte takke nei. Mamma hadde ikke råd til at jeg skulle kunne reise til og fra trening. Det var tøft for meg, men jeg forsto problemet. Jeg meldte overgang til den beste klubben i Pilar da jeg var 18 år, Fenix Atletico. Samtidig begynte jeg å studere.

• Men, du ga deg ikke med det?
– Nei, jeg kom over en annonse i en avis. Boca Juniors inviterte til prøvespilling i Parque Sarmiento nord i Buenos Aires. Jeg husker det var i februar 1997. Jeg var 19 år gammel. Det var 400 spiller der fra 16-19 år, kun den dagen. Selveste Jorge Griffa ledet seansen. Jeg husker han spurte meg hvor gammel jeg var. – 19 år svarte jeg. Posisjon? Midtbane svarte jeg. Ok, svarte Griffa - det er vanskelig, men du skal få en sjanse. Vi spilte kamper 11 mot 11 á 30 minutter og det var mange trenere som sto og så på. Etter lunsj ble det valgt ut 22 spillere som skulle spille en kamp. Jeg ble tatt ut og jeg ble veldig fornøyd med det. Av de 22 var det 11 som skulle gå videre for å spille mot Boca Juniors sine 17- åringer. Jeg gikk nok en gang videre og måtte vente en time til neste kamp. Vi spilte 45 minutter mot Boca og etter kampen fikk vi tilbakemelding av Jorge Griffa. – dere er ganske gode, men vi har spillere på samme nivå. Vi kjenner dem godt og alle har gått gjennom systemet vårt. Kun én spiller gikk videre denne dagen. Det var en forsvarsspiller fra Cordoba. Griffa oppfordret oss til å prøvespille for andre klubber. Jeg var fornøyd med å tross alt ha kommet så langt denne dagen.

JoseDirektePÅ DIREKTEN: Club Sportivo Pilar spiller i en uoffisiell serie som kan sies å være på åttende nivå. Likevel var der direkte overføring på lokalradion og selvsdagt seiersintervju. Foto: VIGGO STRØMME

• Det er få som blir valgt, hva valgte du?
– Ja, det er riktig. Jeg har et godt eksempel. En god venn av meg som spilte for River Plate fra han var åtte til seksten år. Sebastian Gonzales heter han. På benken satt Gonzalo Higuain. Faren kjørte Sebastian til og fra treninger hele tiden. Det var tidkrevende og økonomisk kostbart. Sebastian skåret mange mål og var toppskårer i klubben. Men, plutselig fikk han beskjed om at River ikke ville satse på han mer. Han byttet plass med Higuain. Resten av historien kjenner vi til. Far Higuain spilte faktisk både for Boca og River, som en kuriositet.

– Ja, jeg valgte derfor å studere. Jeg har alltid likt sport og selvfølgelig fotball best. Jeg tok sommerjobb som slakter for å finansiere studiene. Jeg møtte hos slakteren kl. 0730 og jobbet frem til 1500. Deretter satte jeg meg i byen og kjørte til Lujan for å studere fra 1600-2200. Innimellom skulle jeg trene og spille kamper. Jeg spilte da for Fenix Pilar og jeg tjente litt penger som spiller og jeg arbeidet også litt som trener i klubben.

• Hva tenkte du da tilbudet om å komme til Norge dukket opp?
– Jeg vurderte på den tiden å slutte med fotball. Jeg arbeidet på et akademi og jeg hadde akkurat truffet Milagros. Det var et vanskelig valg. Mor gråt hele tiden og det var vanskelig å bestemme seg. Men, jeg dro til Juventunida i San Miguel for å vise meg frem som spiller for Frigg og Fredskorpset. Etter trening ble jeg med til sentrum og traff representantene fra Frigg. Det var stor krise i Argentina på den tiden. Jeg valgte å takke ja og i mai reiste jeg til Oslo.

JoseMessiHOS MESSI: Danilo Staffolarini til venstre og José Vazquez til høyre i samtale med President i A. Grandoli (Messis første fotballklubb) David Treves. Foto: VIGGO STRØMME

• Hvordan var oppholdet i Norge?
– Fotballmessig gikk det veldig bra. Jeg spilte godt og jeg likte virkelig å spille for Frigg, spesielt på Bislett. Jeg fikk fast plass på laget som indreløper. Det var god stemning og vi spilte god fotball. Jeg likte Norge, lagkameratene mine, men jeg savnet familien. Det er nok noen store kulturforskjeller. Det var en lang og mørk vinter. Nordmenn er hyggelig, men liker ikke å prate med fremmede på gata. Det synes vi var veldig rart, at folk gikk og kikket ned i asfalten uten å snakke med tilfeldige mennesker. En annen ting vi synes var rart var at middagen ble servert kl. 1600. Da er vi vanligvis akkurat ferdig med lunsjen i Argentina. Middag spiser vi kl. 2100 og da er hele familien samlet. Familien betyr mye hos oss. Men, jeg fikk mange venner jeg fremdeles har mye kontakt med. Flere har vært på besøk hos meg og noen Friggutter kom ned til bryllupet vårt. Jeg har også vært i Norge et par ganger siden.

• Hvilke forskjeller opplevde du mellom argentinsk og norsk fotball?
– I Argentina er den en helt spesiell sult for det å spille fotball. Det er en stor sjanse til å forbedre økonomien og til å hjelpe familien. Den finnes ikke i Norge slik jeg ser det. I Norge spiller gutter fotball for å utøve en sport. De fleste tenker å få seg en utdanning og jobbe med noe annet. I Argentina ønsker alle å bli gode i fotball, å spille for Boca og landslaget. Fotball være en mulighet for å berge familien. Akademiene her nede er fantastiske med høy kompetanse. Barna blir i varetatt på beste måte med første møte med fotballen. Klubbene jobber fantastisk med fotballspesifikk fysisk trening. Den fysiske treneren har høy status og gjør en uvurderlig jobb for spillerne og trenerne.

Klubbene er presset på økonomi og de må dessverre selge spillerne for unge. Det er mange dårlige historier om agenter og dansen rundt gullkalven. En ung spiller i Vélez, arbeiderklassegutten Maximillian Romero vare en populær og god 17- åring. Han trente med A-laget og fikk etter hvert debuten. Det ble mye stress og press fra omgivelsene. Han fikk penger mellom hendene og ny bil. Det ble mye damer og han mistet fokus. Faren presset på for at han skulle bli proff. Kontrakten med Juventus lå klar, men de trakk seg da han sluttet å prestere. Fotballspillere i Argentina har et spesielt temperament og alle vil alltid vinne. I selvfølgelig vil norske spillere også vinne, men for oss er det som en slags krig. Det er trist av og til. Vi kan bruke alle midler for å vinne, om det er lovlig eller ikke er ikke så farlig, bare vi ikke blir tatt. Argentinske spillere er opportunister. Eksempel er Maradonas skåring kalt «La mano de dios). Fotball for oss er en livsstil. Vi lever med å tenke fotball. Fotball er et spill som spilles med venner og alle gleder seg til helgens kamp, uansett om du er en profesjonell eller ikke.

• Hvordan ser du oppholdet i Norge nå i retroperspektiv?
– Jeg var veldig fornøyd med prosjektet. Jeg fikk lære en ny kultur å kjenne. Jeg har knyttet kontakter for resten av livet og jeg er veldig glad for muligheten jeg fikk. Jeg modnet som menneske og ble vant til å klare meg selv. Siden jeg sparte en del av lønna i Norge klarte jeg å opparbeide meg litt egenkapital til start av eget firma her i Pilar. Jeg hjalp også mamma med litt penger. Husk, det var veldig billig i Argentina på den tida.

Bilen stopper utenfor Ciudad Deportivo Club Atletico Rosario Central. José kommer lett i kontakt med vår avtale Lucas Daniel Maggiolo, «Director Área de Metodología». Praten er fort i gang og timene løper forsvinnende fort inne på anlegget når fagfolk møtes og det diskuteres.
José Osvaldo Vazquez har den kompetansen norsk fotball har minst av. Skal norsk fotball heve seg og ikke havne lengre bak de beste må NFF starte umiddelbart med å lage en modell og metodikk for fysisk trening og det må utdannes fysiske trenere i fotball. La oss starte med å ansette José.

JoseRosarioI ROSARIO: José i samtale med koordinator for Newells Old Boys, Carlos Picerni på Complejo Bella Vista I Rosario. Foto: VIGGO STRØMME

• Les også: Kan den neste Maradona komme fra Norge?
• Les også: Rosario - her er fotball galskap
• Les også: Vélez Sarsfield - den første til å bli en stor klubb
• Les også: Fútbol Argentina
• Les også: Her skapes fremtidens argentinske toppspillere

FAKTA
José Osvaldo Vazquez
Gift med Milagros, to barn
Bor i Pilar, 50 km nord for sentrum av Buenos Aires
Utdanning:
• Profesor de Educaciòn Fìsica» ved Instituto Lujan de educación física 4 år tilsvarende idrett å NIH
• Ferdig utdannet fysioterapeut (5 år) Universidad Abierta Interamericana”.
• Utdannet "Preparador Físico Nacional de fútbol" Instituto Dr. Dalmacio Vélez Sarsfield. (Fysisk trener i fotball)
• Etterutdanner seg nå som sportsfysioterapeut og har praksis i blant annet Vélez Sarsfield
Jobb:
Driver fysioterapistudio og treningssenter i Pilar som heter Domus Athletic (i Pilar etter Domus Atletica på Blindern som José brukte ofte mellom 2002-2004)

 

Relaterte artikler
Elverum med ungdomsrekke mot OBOS-ligaen Elverum forbereder seg på comeback i OBOS-ligaen. På veien matcher de unge, lovende gutter fra egen ungdomsavdeling – spillere som kommer opp ...

SkillRace – nye muligheter for læring og utvikling Et nytt verktøy for trenere, spillere og klubber ble presentert under det åttende La Manga Seminaret. SkillRace er utviklet av KX Products AS i sam...

Trenere kan ikke forhåndsavtale at de må gå hvis klubben øns... NFTs juridiske samarbeidspartner med betraktninger om relevante utfordringer knyttet til avslutning av trenerkontrakter. Vi opplever fra tid til annen at klu...

Fotballferdighet – spesifisitet – læring Jeg har jo skrevet mye om fotball opp gjennom årene, både i bokform og en masse i artikkelform som en del av mitt utviklingsarbeid i NFF. Som pensjo...

Cupfinaleseminaret på 4,15 minutter Cupfinaleseminaret 2016 ble tidenes største – og vi liker gjerne å si at det også ble det beste. Nå kan du gjenoppleve høy...

Unik møteplass for fotballtrenere La Manga Seminaret bli kalt "verdens lengste fagseminar". Men kanskje bør det også få status som ett av "de beste" i trenermiljøet? Ko...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --