-- annonse --
Barne- og ungdomsfotball
TIL ETTERTANKE: En artikkel til ettertanke for alle som kritiserer foreldretrenere og trenerne i barnefotballen. Det er ingen enkel jobb. Foto: REIDAR SCHJEI
Reidar Schjei

Derfor anmodes alle trenere uansett nivå, men særlig de som retter kritikk mot barnetrenerne uten selv å ha erfaring med dette, å ta seg tid til å lese denne artikkelen til barnetrener Stian Sand i dagens Demokraten.

Det er slike som Stian som hver eneste dag holder liv i dagens breddefotball Norge rundt og som kanskje har en treningshverdag hvor utfordringene er langt «bredere og høyere» enn hva en Tippeligatrener står i. Kanskje burde mange stoppe opp litt og se seg selv i speilet, og spørre hva har jeg gjort for norsk fotball. Stian har sett seg i speilet selv om svaret fra speilet ble noe langt anbefales det å leses.

Her noen sitater først:

– Det er igjennom dialog, kjærlighet, vennskap, modenhet, lekenhet, bestemthet – justert inn i mot hvilken spiller du ser, prater med eller møter som avgjør om gutten kan nå helt opp, skriver Stian Sand i sitt leserinnlegg i dagens Demokraten.

– Jeg er så heldig at jeg har en av verdens vanskeligste jobb. Jeg har tatt på meg vervet med å være fotballtrener, en forhatt stilling – en elsket stilling. Nå skal jeg ikke gå så dypt inne i rollen min, men noe blir det nok. Fokuset i dette innlegget er nok mer over på enkeltindividet, men noe personlig blir det nok.

– Jeg går inn i garderoben, faktisk går jeg inn i garderoben ca 2 ganger i dagen mitt første møte med guttene. Til venstre sitter de høylytte guttene som fniser over at læreren glemte å lukke mailen sin på PC’en. Til høyre sitter de guttene som har alt å prate om, for det er jo faktisk slik at dette er første gang i dag at man kan møte kompisen sin å få snakket om hvordan dagen har vært. Også kommer de som sitter rett fram, et fokus – en drøm, bli best mulig i vår kjære ballidrett og å komme til La Liga. Ja, der hvor Lionel Messi og Ronaldo spiller, dit ja – der skal de, alle som en!

– Jeg kjenner jeg får lyst til å smile, alltid fantastisk å møte spillerne mine igjen, slik er det hver gang men denne gangen som alle andre ganger kommer også den tunge tanken i bakhodet. Hvem skal jeg skuffe i dag? 

• Les hele artikkelen i dagens Demokraten

 

Relaterte artikler
Fotballferdighet – spesifisitet – læring Jeg har jo skrevet mye om fotball opp gjennom årene, både i bokform og en masse i artikkelform som en del av mitt utviklingsarbeid i NFF. Som pensjo...

Cupfinaleseminaret på 4,15 minutter Cupfinaleseminaret 2016 ble tidenes største – og vi liker gjerne å si at det også ble det beste. Nå kan du gjenoppleve høy...

Velkommen til NFT-årsmøte i Oslo 22. mars Onsdag 22. mars inviterer vi alle medlemmer til årsmøte i Norsk Fotballtrenerforening. Årsmøtet avholdes på UBC, Ullevaal sta...

Hva er en god fotballtrener og hvordan blir du det? Hvor god du er eller kan bli som fotballtrener handler ikke om du er pappatrener, mammatrener eller ingen av delene, skriver NFFs Øyvind Larsen i denne a...

Hva er en god fotballtrener? – del 2: Den røde tråden Denne artikkelen bygger videre på artikkelen «Hva er en god fotballtrener og hvordan blir du det?» Denne artikkelen tar for seg trenerens st&a...

Ungdom trener for mye – og for lite La meg først presisere at artikkelen er rettet mot trenere som jobber med ungdom som ønsker å bli best mulig. Generelt tror jeg at norske un...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --