Flere veier til toppen for danske talenter
Som talentutviklingssjef for gutter og menn i Det danske fotballforbundet (DBU), ønsket Kenneth Brogaard se nærmere på mønsteret bak den danske landslagstroppen i forbindelse med U17-EM i år. Han gjorde flere spennende funn – blant annet at det er flere veier til toppen, også for talentene i Danmark.
Undersøkelsen bygger på data fra de 21 spillerne i den danske U17-landslagstroppen, og datagrunnlaget omfatter fødselsdato, biologisk modning, klubbhistorikk og landslagserfaring.
Kenneth Brogaard finner flere tydelige sammenhenger, og sier til gamechanger.nu:
– Noen av dem bekrefter det vi allerede visste om utvelgelse og utvikling av talenter, mens andre gir oss grunn til å stille noen viktige spørsmål om hvordan vi velger ut talenter i dansk fotball.
Relativ alderseffekt
Et av elementene som vies oppmerksomhet i undersøkelsen er relativ alderseffekt – noe som har fått stadig mer og mer oppmerksomhet innen talentutvikling.
I den danske EM-troppen er totalt 14 spillere (66 prosent) født i første eller andre kvartal, seks spillere (29 prosent) i tredje kvartal og én spiller (5 prosent) i fjerde kvartal.
Kenneth Brogaard presenterer i tillegg arbeidet rundt dette og biologisk modning og den relative veksteffekten (RVE) med ni idealtyper og viser hvordan disse kan brukes til å forstå hvilket utviklingsstadium en spiller befinner seg på. Analysen viser også en tendens til at flere spillere både er født tidlig på året og er tidlig fysisk modne:
– Det er et dobbelt biologisk forsprang, og det er nettopp her risikoen for feilutvelgelse er størst: Vi kan ende opp med å belønne fysikk fremfor fotballferdigheter.
Ikke bare fra toppklubb
16 av de 21 spillerne i EM-troppen begynte sitt fotballiv utenfor toppklubbenes profesjonelle akademi-miljøer. Brogaard påpeker at det understreker at grunnlaget for å bli landslagsspiller ofte blir lagt i lokale klubber, før spillerne rekrutteres inn i et større miljø. Nå er samtlige tilknyttet en lisens- eller akademiklubb.
– Det er flere veier til en EM-tropp enn det klassiske akademisporet. Troppen rommer både akademispillere, tidlig rekrutterte, sent selekterte og spillere med en utradisjonell vei, skriver han.
Samtidig er det slik at i dag er hele 10 av 21 spillere i EM-troppen fordelt på bare to klubber – Brøndby IF og FC København, med fem spillere hver.
Samtidig understreker Kenneth Brogaard at dataene beskriver én tropp på ett bestemt tidspunkt:
– De beviser ikke hva som er riktig eller galt, men de retter oppmerksomheten mot de spørsmålene vi må fortsette å stille. Når vi forstår veiene inn til troppen, kan vi sammen sørge for at flere talenter får muligheten til å finne dem.
Fem råd
– For meg bekrefter tallene en bekymring vi har snakket om lenge: Vi risikerer å forveksle tidlig fysisk utvikling med varig talent. Når tre av fire spillere er hentet inn før U13, og når bare én spiller er født i fjerde kvartal, må vi våge å spørre oss selv hvor mange dyktige, sent utviklede fotballspillere vi aldri oppdaget.
– Dette er ikke kritikk av klubbene. De handler rasjonelt ut fra det de ser. Vår felles oppgave er å gjøre det lettere å se riktig – å gi spillere som er født sent på året og som modnes sent, lengre tid til å vise hva de kan før vi tar endelige beslutninger. Norsk fotball har ikke råd til å miste talenter på grunn av fødselsdato, konkluderer DBUs talentutviklingssjef Kenneth Brogaard og kommer med fem anbefalinger til hvordan klubbene kan bruke denne analysen og datagrunnlaget:
- Kjenn spillerens fødselskvartal og modning
Vær oppmerksom på relativ alder og biologisk modning, slik at disse faktorene ikke ubevisst blir avgjørende for utvelgelsen. Et enkelt registreringsskjema for hver årsklasse kan være et godt sted å starte.
- Gi sent utviklede spillere lengre tid
Unngå å velge bort spillere som er født sent på året eller modnes sent, for tidlig. Forskjellen i fysisk utvikling mellom en tidlig og en sen modner kan være stor på U13-nivå, men er ofte liten på U17-nivå.
- Vurder fotballferdigheter fremfor fysikk
Still et konkret spørsmål: Ville denne spilleren fortsatt skilt seg ut dersom alle var like store? Bygg scouting og spillerutvikling på spilleforståelse, tekniske ferdigheter og beslutningsevne – ikke bare på hurtighet og fysisk styrke.
- Hold flere utviklingsveier åpne
Troppen viser at både spillere fra akademier, spillere som er rekruttert sent, og spillere utenfor talentsentrene kan nå helt til landslaget. Gi rom for utradisjonelle utviklingsløp og spillerprofiler.
- Bruk data som grunnlag for dialog – ikke som en dom
La tallene danne grunnlag for samtaler mellom klubb, trener og forbund om den enkelte spillerens utvikling, fremfor å lukke dører. Det er slik vi utvikler norsk fotball i fellesskap.