Tålmodighetenes levekår

Tålmodighet sies å være en avgjørende ferdighet for å lykkes i barne- og ungdomsfotballen, samt på veien mot toppfotballen. Øyvind Larsen har skrevet et nytt Skråblikk på tiim.no om hva han mener er tålmodighetens største utfordringer.

Skrevet av Ivar Thoresen
18. juni 2026
HELE NORGE: Her er de som spiller VM for Norge i USA om dagen. De kommer fra hele lendet. – Hele 13 av 18 fotballkretser har én eller flere representanter i VM-troppen. VM- spillerne representerer ikke bare Norge. De legger igjen evig stolthet hos sine moderklubber. Mork IL, Heming IL, Rælingen FK, Åndalsnes IF, Bergen Nord, Strindheim IL, Asker Fotball, Bryne FK, Drammen Strong, Byåsen IL, Ganddal IL, Hareid IL, Hammerfest IF Stein, Astor FK, Viking FK, Langhus IL, Lyn, FK Bodø/Glimt, Spillum IL, Flint Fotball og Lyngdal IL er på sin måte med i VM. Blir den norske idrettsmodellen utvanna – blir den kun tatt fram i festtaler. Eller når idretten ønsker mer midler fra staten. Å videreutvikle Den norske modellen – krever både fasthet, nytenkning og vilje til videreutvikling. Både hos Norsk Toppfotball og NFF, skriver Øyvind Larsen. Foto: Bildbyrån/tiim.no

– I denne artikkelen ser jeg på de krefter som virker mot tålmodigheten. Jeg snur altså på flisa. Jeg ser på årsaker som trigger utålmodighet. Jeg setter utålmodigheten inn i en samfunnskontekst og ser på hvordan denne utålmodigheten virker inn på klubb- og spillernivå. Følgelig også hvordan utålmodigheten råder i fotball-Norge.
  –Derfor blir tema: Tålmodighetens levekår i en utålmodig fotballverden. Saksområdet er komplekst. Men ikke mer komplekst enn at tida er inne for å forstå og eventuelt justere kurs, skriver Larsen.

– Levekår er et samlende ord for tema. Levekår er de ytre betingelser vi mennesker lever under, og hvilke muligheter den gir for et godt eller mindre godt liv. Sånn er det også i fotballen.
  – Tida for en mulig justering av kurs er gunstig. Med stor vekst i breddefotballen. Med vellykka spillerutvikling gjennom flotte resultater hos de aldersbestemte landslag. Og ikke minst gjennom kvinnelandslagets framgang og herrelandslagets bravader. Er det mulig å bli et enda mer «annerledesland»?