Psykologisk trygghet i lagidretten
– En faktor som i økende grad er blitt knyttet til å skape gode betingelser for utvikling og prestasjoner i lagidretter, er psykologisk trygghet, skriver Stig Arve Sæther og Rune Høigaard i denne kronikken, basert på deres egen og annen forskning.
- KRONIKK
Av Rune Høigaard, Professor ved institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved UiA og
Stig Arve Sæther, Professor i idrettsvitenskap ved NTNU
Eliteidretten stiller ekstreme individuelle fysiske og psykiske krav til utøvere og trenere, i tillegg til at den søker etter en kontinuerlig utvikling og pusher grenser. Suksess i lagidrett krever både individuelle ferdigheter og kompetanse, samt evner og ferdigheter for å utvikle og gjennomføre et kollektivt koordinert spill under utfordrende forhold.
Under konkurranser og i kamp når utøvere og laget skal prestere er de ofte ekstremt eksponert med mange tilskuere til stede, samtidig som at kampene ofte blir strømmet eller vist på TV. Under kamp står mye på spill psykologisk (status, mestringstro, selvbilde o.l.), men også økonomisk hvor tap kan få negative konsekvenser som for eksempel redusert inntekt eller nedrykk.
Sentralt i eliteidrett er derfor å tilrettelegge for at utøverne i teamet får best mulig betingelser for å utvikle seg og for å prestere i utfordrende situasjoner. En faktor som i økende grad er blitt knyttet til å skape gode betingelser for utvikling og prestasjoner er psykologisk trygghet.
Psykologisk trygghet
Psykologisk trygghet i team er ikke et nytt begrep, men spesielt arbeidene til Amy Edmondson har gjort begrepet mer kjent og populært. Psykologisk trygghet i et team innebærer at det er en felles oppfatning at det er trygt å ta mellommenneskelig risiko.
Konkret innebærer det at klimaet i teamet er preget av det er «lov» å stille spørsmål, diskutere, si fra, prøve noe nytt, be om hjelp, gjøre feil og innrømme dem uten at man blir avvist, latterliggjort eller straffet.
Denne typen atferd kalles ofte læringsatferd og bidrar til å fremme utvikling og prestasjoner, og gjør at man handler produktivt og konstruktivt i møte med problemer, utfordringer og konflikter.
Enkelte har imidlertid stilt spørsmål om psykologisk trygghet slik det ofte beskrives kan overføres direkte til toppidretten. Det trekkes blant annet frem at det å feile i et toppidrettsteam vil kunne slå negativt tilbake på utøveren, i den forstand at de som gjør færrest feil («de beste»), vil bli valgt til å spille i konkurransene.
Samtidig viser både vår og andres forskning at det å feile eller ikke å lykkes er en sentral del av toppidretten og derfor er det viktig at utøvere og team forholder seg konstruktivt og offensivt til feil og det å feile.
Nettopp derfor er psykologisk trygghet i et team viktig. Det handler ikke om å være snill eller om å ha en mest mulig harmonisk tone i teamet, men om å skape en læringskultur hvor åpenhet står sentralt, og hvor mislykkede forsøk blir identifisert og behandlet på en måte som kan forhindre at de oppstår igjen, og noe man kan lære av.
Det har vist seg at psykologisk trygghet også er spesielt avgjørende i miljøer og kontekster som karakteriseres av raske endringer, uforutsigbarhet, høy grad av usikkerhet, og kompleksitet – forhold som kjennetegner toppidretten.
Ulike typer feil
En kan skille mellom ulike typer mislykkede forsøk. Enkle feil er noe som kunne vært unngått, som for eksempel at en ikke følger kampplanene på grunn av konsentrasjonsmangel eller dårlig kommunikasjon. Slike feil er unødvendige og kunne med økt oppmerksomhet vært unngått.
I et psykologisk trygt miljø vil slike feil bli tatt opp uten at en fordeler skyld, men de sees på det som læringsmuligheter og som gir et utgangspunkt for å gjennomføre systematisk og fokusert trening for at slike feil ikke gjentas.
Komplekse feil oppstår fordi ulike faktorer eller hendelser krysser hverandre på en måte som ikke nødvendigvis har skjedd før, og som man i mindre grad kan være forberedt på. En annen type feil er intelligente feil som handler om å prøve noe, eksempelvis noe nytt og kreativt eller ved å ta en risiko, men hvor forsøket slo feil ut eller mislyktes.
Når det gjelder komplekse og intelligente feil, kan de ha et stort læringspotensial og kan bidra til nytekning og innovasjon. I en idrettslig kontekst vil det kunne være utgangspunkt for å utvikle nye tekniske og taktiske løsninger, som for eksempel team tilpassede felles delte spill modeller.
Produktiv respons på feil
I en av våre studier har det vist seg at utøvere og treneren kan ha noe ulike oppfatninger av i hvilken grad de opplever miljøet som psykologisk trygt. Videre er det slik at det er naturlig at en i mindre grad tolererer feil under kamp fordi det lett kan påvirke resultatet negativt. En annen utfordring for trenere er balansen mellom å tillate kreativitet (dvs. avvike fra etablerte avtaler) og det å gi spillerne rom for kreativitet, noe som kanskje lett kan gå galt.
Produktive responser er at treneren må bidra til at utøvere kan snakke åpent om feil uten frykt for straff. Blir utøverne redde for negative reaksjoner og straff, vil de skjule feil, og det vil bidra til mindre læring, utvikling og påvirke prestasjonene negativt. Videre vil det å kunne forbygge feil og dra nytte av feil som forekommer bidra til utvikling og nytenkning.
Det er derfor avgjørende at trenere har evnen til å skille mellom ulike typer feil slik at responsen blir mest mulig hensiktsmessig. For eksempel vil trenere som evner å identifisere intelligente feil bidra til fremme læring og utvikling, selv om resultatet ikke ble som ønsket.
Tre læringsmomenter til trenere
- Skap rom for åpenhet: Spillerne må kunne snakke om feil uten frykt for straff.
- Skill mellom feiltyper for at reaksjonen er tilpasset: Korrigerende tiltak for enkle feil, systemanalyse for komplekse feil, og anerkjennelse og videreutvikling ved intelligente feil.
- Oppmuntre til læring: analyser, sett konkrete læringsmål, strukturere oppfølging, og integrere dette i trening og kampforberedelser.