Vi leter etter talentfulle barn – kanskje burde vi heller lete etter talentfulle miljøer
– Vi ser etter de spesielle barna, når vi kanskje burde bruke mer tid på de spesielle miljøene, skriver KA trenerutvikler Anders Mortensholm i NFF Indre Østland i en artikkel på tiim. Han tror svaret kan være både enklere og mer krevende enn vi liker å tro.
– Hva tar man med seg inn i hverdagen som leder, forelder, trener eller voksen rundt barn, spør Mortensholm og kommer med noen svar:
• Gjør det tydelig hva som er normalt hos dere. Ikke bare hva dere håper på, men hva dere faktisk forventer. At man prøver. At man fullfører. At man øver. At man møter opp. At man ikke gir opp ved første motstand.
• Gjør det også tydelig hva som er viktig. Ikke bare prestasjon her og nå, men vanene som over tid bygger prestasjon. Konsentrasjon. Utholdenhet. Nysgjerrighet. Kvalitet. Gjentakelse.
• Vær bevisst på hva du belønner. Gi oppmerksomhet til det du vil se mer av. Ikke bare resultatet, men måten barnet arbeider på. Ikke bare talentglimtet, men vanen.
• Vær bevisst på hva du slår ned på. Ikke slå ned på strev. Ikke slå ned på modige feil. Slå heller ned på likegyldighet, dårlig innsats og mangel på forsøk.
• Og kanskje viktigst av alt: Skill mellom varme og ettergivenhet. Barn trenger varme. Men de trenger ikke grenseløs lavstandard-omsorg. De trenger voksne som både bryr seg og holder linja.
• Det er kanskje den mest presise definisjonen jeg klarer å lande på:
-En god utviklingskultur er et miljø der voksne (eller ledere), med varme og tydelighet, gjør det normalt å gjøre de tingene som utvikler høy kompetanse over tid.
-Det er slik man kapitaliserer på talent.
-Ikke ved å lete etter magiske barn.
-Men ved å bygge miljøer som gjør at flere barn får brukt mer av det som bor i dem.