– Vær deg sjøl, men ta også vare på deg sjøl

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2026

– Identiteten min er ikke å være leder eller offiser. Det er å være soldat. En soldat gjør ganske enkle ting – er i god fysisk form, kan bruke våpenet, kan ta vare på andre og kommunisere med laget rundt seg, fortsatte Kristoffersen.
  Han vektla viktigheten av å holde seg i form, være med på skytebanen og basistingene for å ta vare på identiteten sin.
  – Slike ting er lett å miste når du får lederoppgaver. Det er fort gjort å fjerne seg fra den du er, sa Kristoffersen, og advarte mot nettopp det.

Likheter med idretten

Han rammet inn sin historie med å fortelle om en trygg og aktiv oppvekst i Bjerkvik i Nordland. Der han fikk prøvd seg både med fotball, ski, andre idretter og mye friluftsliv.  Slik det gjerne er når du vokser opp i ei lita bygd. 
  Det åpnet også veien til Forsvaret, og ikke sivilingeniørutdannelse på NTNU, som egentlig var planen. Karrieren i Forsvaret har inkludert det meste, blant annet flere skarpe internasjonale oppdrag i Afghanistan og Libanon. 

Han mener det er mange likhetstrekk mellom toppidretten og Forsvaret. Nettopp derfor innledet også Forsvaret et samarbeid med Olympiatoppen etter Afghanistan.
  – Begge steder er det opparbeidet mye uformell kompetanse som man ikke er klar over. Kunnskap man tar med seg inn i neste karriere.

– I Forsvaret er det uttalt politikk at vi skal ta vare på folk fra de møter opp til de er veteraner. Spesielt når folk har vært ute på skarpe operasjoner, må de tas vare på etter de er ferdige.

Kristoffersen tok fram eksempler fra krigen i Ukraina, som viser at krig får fram både det verste og beste i folk. 
  – Bevisstheten rundt det å være den beste versjonen av seg sjøl, inkludering, likestilling og mangfold. Ukrainerne har kommet mye lenger på disse områdene etter noen år i krig enn før. Det har vært vanskelig å være kvinne og homofil, men det har endret seg, sa Kristoffersen og pekte på den store utfordringen:
  – Når krigen stopper en dag, og mange veteraner som slåss og opplevde tøffe tak skal tilbake til samfunnet, vil mange føle seg oversett eller ikke sett i det hele tatt. Det er overførbart til toppidretten. Plutselig er karrieren over, og det blir helt stille.

Plan og forutsigbarhet

– Lederskap for meg handler i sin enkleste form om å løse oppdrag og ta vare på de folka du har ansvar for, fortsatte forsvarssjefen.
  – Du får ikke spilt kampen uten spillere. Det er heller ingen vits å spille om det ikke er et mål å nå. Skal du lykkes som leder må du ha en plan og skape forutsigbarhet for de du leder.

Han trakk flere paralleller mellom Forsvaret og idretten når det gjelder lederskap.
  – Det å være leder i Forsvaret kan sammenlignes med det å være fotballtrener på toppnivå. Alt handler om å skape topp prestasjoner med proffe folk. Vi bruker også mye tid på å analysere våre motstandere, og på forberedelser og planlegging.

Spørsmålet blir da hva du gjør når ting ikke går helt etter planen – noe som ofte skjer, både i fotballen og i Forsvaret.
  – Holder du deg til planen, eller tilpasser du den? I militære operasjoner må du tilpasse planen, og det er den som er leder på bakken som har ansvaret – kapteinen på laget om du vil. Du som sjef vet ikke hva som skjer, med mindre du er med sjøl. Da handler det om kommunikasjon. Det dreier seg om at de som er der har trygghet til å endre planen, og vet at de har sjefen i ryggen. Det er akkurat som i idretten – det handler om tillit, verdiene og forberedelsene, sa Kristoffersen.

Han fortalte om den konstante treninga og øvinga som foregikk i Afghanistan, og folk som observerte. Men i motsetning til i fotballen, kjente mange på en lettelse når de slapp å utøve det de trente på i praksis. 
  – Sånn sett vil jeg si at unge fotballspillere på mange måter står i et mye tøffere press enn et godt sammensatt team i Afghanistan.  

Mot til å si nei

– Realistisk øving og trening er viktig, sa Kristoffersen videre.
  – Norske soldater vet hva jobben deres er. I verste fall handler det om å ta liv, men helst ikke. Det er viktig at det trenes med en god forståelse av hva som kreves. Norsk soldater gjør det, med mot og profesjonalitet. 

– Det skumleste jeg kan tenke meg er lydige soldater som alltid gjør det de får beskjed om. Det er forskjell på lydighet og lojalitet – gjøre det du får beskjed om, eller ha motet til å si nei. Vi oppmuntrer folk til å si fra, sette ord på det, og ikke bare blindt følge det de får beskjed om.
  – Det er viktig å ha uenighet og debatt. Ingen sitter på den beste løsningen. Den finnes blant noe som ennå ikke er tenkt på. I det bildet er samhandling, tillit og respekt for hverandre helt fundamentalt. Det handler ikke om hvem som får rett, men hva som er det riktige å gjøre.  

Laget er viktigst

Eirik Kristoffersen kom også med et viktig innspill når det kommer til retning, og sammensetningen av folk, eksemplifisert gjennom det mange har opplevd som tøffe opptaksprøver til utdanning og tjeneste i Forsvaret. 
  – Vi ser bare etter viljen til ikke å gi seg, luke ut alle former for egoisme og alle som prøver å jukse.
  – Du skal sitte igjen med en gjeng du kan stole på. Det er ut med de som setter seg sjøl foran laget. Ingen er sterkere enn svakeste ledd, og vi er avhengige av at alle bidrar for laget for å ha et godt team. 

– Jeg tror også det er viktig for alle ledere å ta en runde med seg sjøl for å finne ut om de har en grunnleggende tro på folk. I kriser gjør folk sitt beste, men hvem sin feil er det om de ikke gjør sitt beste hver dag – folket eller lederen?