Vi støtter fotballtreneren – men gjør klubbene det?

• INNLEGG
  Av Geir Åge Olsen, daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

Norsk Fotballtrenerforening lever etter visjonen «Vi støtter fotballtreneren», og styrer etter våre verdier:

• Trygghet
• Inspirasjon 
• Utvikling

I 2025, og nå i starten av 2026, ser vi at en av våre viktigste verdier for fotballtrenere; Trygghet, står mer under press enn noensinne. 
  Trygghet – både i et arbeidsforhold og i frivilligheten – er en rettighet alle skal ha. Arbeidsmiljøloven regulerer dette for alle i arbeidsforhold. Dette gjelder også for fotballtrenere.

Når jeg nå sier at denne tryggheten er under et voldsomt press, bygger det på Trenerforeningens egne tall, og den store økningen i antall konfliktsaker i norsk fotball der NFT blir koblet inn.
  I 2025 hadde vi 23% økning i antall konfliktsaker som involverer trenere i toppfotballen, og nesten 65% økning i antall konfliktsaker i aldersbestemt fotball. 
  Begge tallene bekymrer – særlig den voldsomme økningen i barne- og ungdomsfotballen.
  2026 har startet på samme måte som fjoråret. Det er dessverre ingen tegn til bedring.

Det har gått for langt

Derfor er det på tide å si ifra om at nå har det gått for langt. Norsk Fotballtrenerforening er oppriktig bekymret for trenerne våre, og for treneryrket som profesjon. 
  Det å være fotballtrener på alle nivåer i norsk fotball har historisk vært et privilegium og en drøm for mange. Men vi ser nå at forventningene og kravene til en trener har blitt atskillig tøffere de siste årene. Fra klubbene som arbeidsgivere, fra ledere, spillere, supportere, media – og ikke minst foreldre. 
  Når noe ikke fungerer, får treneren i mange tilfeller skylda. Resten av organisasjonen forsvinner i bakgrunnen. Vi skjønner at det er lettere å skylde på én person enn en hel organisasjon. Men er det riktig? Vi skjønner også at hovedtreneren er øverste ansvarlige for resultatene i et prestasjonsmiljø, men da må det også tolereres at det stilles krav tilbake til andre i organisasjonen for å prestere sammen. Er det like enkelt å akseptere?

Det følger et voldsomt trykk med å være trener i toppfotballen, og slik skal det være. 
  Så ser vi mer og mer at det blir et stadig større press også på trenere i aldersbestemt fotball – enten treneren har det som jobb eller utøver trenerrollen på fritida. Veldig ofte handler det om (urealistiske) resultatfokus og -krav fra de nærmeste omgivelsene rundt laget – spesielt fra foreldre. Sånn kan vi ikke ha det.

Stygge saker

I sum gir dette grunn til bekymring for tryggheten til fotballtrenere. Det siste året har Trenerforeningen fått en del «stygge» konfliktsaker på bordet. Flere av dem har endt med at treneren må gå. 
  Når vi vet at det skal svært mye til juridisk for å si opp en trener kun på grunn av sportslige resultater, har vi sett at det er kommet en del andre – vikarierende og «stygge» argumenter for å kvitte seg med trenerne på alle nivåer i norsk fotball.

Når trenere må gå på grunn av dårlige resultater, spør jeg lederne om hvorfor de ikke sparker daglig leder når klubben har røde tall. Svaret jeg ofte får, er at det kan de ikke gjøre fordi det er ulovlig.
  Det er en gedigen selvmotsigelse, for treneren har akkurat det samme juridiske stillingsvernet som daglig leder. 

Flere varslingssaker

Vi ser også en trend med en økning i varlingssaker mot trenere. Det skal vi ta på alvor. Ved en varslingssak er det en protokoll for hvordan dette skal håndteres og følges opp. Den må vi alle stille oss bak. I en varslingssak har arbeidsgiver plikt til å beskytte både varsleren og den det kommer en varsling på, så lenge saken er under utredning. 
  Og det er viktig å understreke at når det er opprettet en varslingssak, så er ikke det ensbetydende med at vedkommende er skyldig. I arbeidslivet generelt skal prosessen gjennomføres internt på en skikkelig måte i henhold til protokoller, uten at det lekkes til media.
  I toppfotballen har vi sett grelle eksempler på det motsatte.

Trenere, spesielt i toppfotballen, er offentlige personer. Når det oppstår en konflikt, havner det fort i media. Treneren blir ofte stilt i et dårlig lys og gjort til en offentlig syndebukk med store overskrifter, og erklært udugelig – uten mulighet til å forsvare seg. 
  Vi ser at mye stygt og usant publiseres, og det grenser til karakterdrap av enkelte. 

Mangel på respekt

Det fører meg tilbake til deler av overskriften: Støtter klubbene sine ansatte trenere? Mange gjør heldigvis det, men vi ser også eksempler på klubber som ikke gjør det – og velger minste motstands vei med å sende treneren respektløst på dør.
  Vårt budskap er at det er viktig at vi oppfører oss og gjør prosessene i henhold til lover og regler. Trenere er helt vanlige folk som er avhengig av en jobb for å klare sine forpliktelser, som deg og meg. 
  Også fotballtrenere fortjener å bli behandlet med respekt av arbeidsgiver, ansatte, supportere og media.

Dessuten lønner det seg: De klubbene som støtter treneren og har kontinuitet på trener- og ledersiden er gjennomgående de klubbene med best resultater både sportslig og økonomisk.

Sterkere sammen

Jeg roper et varsko: Hvis vi i hele norsk fotball ikke støtter mer opp rundt trenerne, frykter jeg at vi vil miste mange dyktige trenere i framtida. Fordi de behandles dårlig, og ikke ønsker å utsette seg for alt som følger med. 
  Jeg er bekymret for at dyktige trenere velger seg andre yrker og at dyktige foreldretrenere ikke lenger vil trene barna våre. 

En annen av våre verdier i Norsk Fotballtrenerforening er; Utvikling. Vi ønsker å utvikle norsk fotball sammen. Det gjør vi best i fellesskap. Treneren er en ekstremt viktig brikke for å lykkes med det. La oss sammen støtte hverandre og snakke hverandre opp slik at vi beholder alle de dyktige trenerne vi har i Norge. Vi har ikke råd til å miste noen. 
  For vi er sterkere sammen.

Ett av Norsk Fotballtrenerforenings bidrag er å jobbe steinhardt hver dag for trenerne og deres rettigheter. 
  For det må ikke være noen tvil: Vi støtter fotballtreneren!