Fotball og jus: Spiller frifunnet etter slåssing – motspilleren slo først

Advokat Torbjørn Evjenth har hentet fram flere aktuelle saker som har kommet på bordet til NFFs doms- og sanksjonsutvalget og ankeutvalget. Denne gangen handler det blant annet om en G19-spiller som NFFs påtalenemnd innstilte på skulle utestenges i seks måneder etter slåssing, men som ble frifunnet av NFFs doms- og sanksjonsutvalg.

Skrevet av Norsk Fotballtrenerforening
6. januar 2026
NYE SAKER: Advokat Torbjørn Evjenth presenterer nye saker fra NFFs doms- og sanksjonsutvalget. Foto: Ivar Thoresen
  • Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

Spiller frifunnet etter slåssing – motspilleren slo først 

Saken gjelder:

Under en G19-kamp den 24.08.2025 ble en spiller (A) utvist etter at han skulle ha slått en motspiller to ganger i ansiktet med knyttet neve. NFFs påtalenemnd mente dette var å regne som grov vold og foreslo seks måneders utestengelse. NFFs doms- og sanksjonsutvalg (utvalget) frifant A.

Hvorfor A ble frifunnet

Utvalget gikk gjennom dommerrapporter, forklaringer fra de to involverte spillerne, videobilder og merknader fra As far.

Slik utvalget oppfattet videoen, viste den at A ble dyttet kraftig i ryggen i en duell om ballen, og at begge spillerne falt på bakken. Hva som skjedde på bakken, var umulig å se på bildene. Assistentdommeren beskrev «knuffing og bryting», mens hoveddommeren mente at A slo motspilleren mens de lå nede. Ingen av spillerne hadde forklart at A slo med knyttet neve mens de lå på bakken, og motspilleren forklarte at han hadde kjent en hånd eller albue mot hodet. Utvalget konkluderte derfor med at det ikke kunne bevises med tilstrekkelig grad av sannsynlighetsovervekt[1] at A slo to ganger.

Derimot fant utvalget det bevist at motspilleren slo A først etter at de hadde reist seg, og at A så slo motspilleren tilbake i ansiktet. Utvalgets vurdering var at As atferd objektivt sett var straffbar som rettsstridig vold[2]. Utvalget la også til grunn at A hadde handlet med nødvendig skyld[3]. 

Likevel ble A frifunnet. Utvalget viste til en regel i den alminnelige straffeloven[4]: En kroppskrenkelse kan i noen tilfeller være straffri når den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse. Når A først ble slått og deretter slo tilbake, mente utvalget at det var gode grunner til å la det samme prinsippet gjelde også i fotballens regelverk. Dermed ble A frifunnet.

Denne saken gir en påminnelse om at slag normalt fører med seg en betydelig utestengelse – men også at NFF, i helt spesielle situasjoner, kan ta hensyn til hvem som slo først og hvordan situasjonen utviklet seg.

Norges Fotballforbunds doms- og sanksjonsutvalg, avgjørelse den 08.10.2025, med referanse NFFD-2025-26D 

[1] Lovens krav er «klar sannsynlighetsovervekt», jf. reaksjonsreglementet § 3-6 (7). 

[2] Og dermed et brudd på NFFs lov § 11-3 (1) bokstav b.

[3] Både skyldgradene forsett og uaktsomhet omfattes, jf. reaksjonsreglementet § 2-2 (1).

[4] jf. straffeloven § 271 (2) bokstav b.

Eliteseriespiller fikk tre kampers karantene – anken førte ikke frem

Saken gjelder:

I en kamp den 05.10.2025 ble en spiller (A) utvist for voldsom opptreden (slag mot en motspiller). Som følge av utvisningen ga NFFs disiplinærutvalg A tre kampers karantene. Klubben til A mente straffen var for streng og anket avgjørelsen til ankeutvalget – uten å få medhold.

Hvorfor karantenen ble opprettholdt:

A ble ifølge dommerens rapport utvist på grunn av voldsom opptreden, og det var kamp om ballen, og A ble utsatt for en provokasjon. Dommeren beskrev situasjonen slik:

A har ballkontroll og motspiller like bak ryggen. Motspiller prøver å vinne ballen, men lager frispark. Da slår A motstanderen i ansiktet ved å lange ut et slag bakover. A treffer motstanders kjeve med knyttet neve.

A blir provosert ved at motspiller bruker armene ulovlig i sitt forsøk på å vinne ballen. Derfor er det A som får frispark i situasjonen, og slaget fremstår som en reaksjon på behandlingen A fikk av motspiller.

Disiplinærutvalget vurderte dette som et slag som skal gi flere kampers karantene, og fattet avgjørelse om karantene i tre kamper. Spillerens klubb anket avgjørelsen, og mente straffen var satt vilkårlig og i strid med praksis, og ba om at karantenen ble redusert til én kamp.

Ankeutvalget har ikke rettslig anledning til å overprøve dommerens vurdering av situasjonen på banen, og de kan heller ikke fritt mene noe annet om hvor mange kamper som «burde» gis. Ankeutvalget kan bare[1] vurdere om:

  • reglene er tolket riktig,
  • saksbehandlingen har vært forsvarlig, og/eller
  • straffen bryter klart med tidligere praksis.

Klubben la frem videobilder for å vise at situasjonen var annerledes enn beskrevet, og pekte også på andre saker med tilsynelatende mildere straff. Videoen viste riktignok at det var et slag i kamp om ballen, ikke etter at spillet var avbrutt – men dette hadde ingen praktisk betydning for lengden på karantenen.

Ankeutvalget så også på sammenlignbar praksis, men at A fikk tre kamper, ble ikke sett på som strengere enn det som er vanlig.

Konklusjonen ble at disiplinærutvalgets avgjørelse var fattet på et lovmessig grunnlag – og anken ble ikke tatt til følge.

Beslutning fra NFFs ankeutvalg, datert 08.10.2025, med referanse: NFFA-2025-53 

[1] Jf. Reaksjonsreglementet § 4-29 (1).

Walkover etter stengt bane – klubb tapte anke

Saken gjelder:

En kamp som skulle vært spilt 17.09.2025 ble avlyst fordi banen var stengt på grunn av kraftig regnvær. Kretsen bestemte at bortelaget skulle tildeles seier på walkover. Hjemmelaget anket avgjørelsen og ønsket at kampen skulle spilles på nytt, men NFFs ankeutvalg kom til at det var riktig at bortelaget skulle tilkjennes seieren på walkover.

Hvorfor kampen ble avlyst, og seier ble tilkjent på walkover:  

Den aktuelle kampen ble ikke gjennomført på grunn av baneforhold – regnvær hadde ført til at banen som skulle brukes ble stengt dagen før kamp. 

Hovedregelen i denne typen situasjon, er at bortelaget skal tilkjennes seieren på walkover, fremfor at kampen omberammes[1]. Det er hjemmelaget som har ansvaret for at obligatoriske kamper[2] spilles på reglementert bane. Dersom en kamp ikke kan startes senest 45 minutter etter fastsatt tidspunkt fordi hjemmelaget ikke har oppfylt denne forpliktelsen, taper arrangørens lag kampen og kampresultatet settes til 0–3[3]. 

Det er ikke noe krav om skyld for å bruke denne bestemmelsen, og hjemmelaget har dermed et objektivt ansvar for at banen er i god nok stand. Bestemmelsen kan dermed anvendes selv om klubben ikke har opptrådt uaktsomt eller på annen måte kan klandres for banens tilstand. 

Den snevre unntaksregelen som kan gi grunnlag for å omberamme en kamp, gjelder i tilfeller hvor kampen ikke kan spilles på grunn av dets om i regelverkets forstand er å regne som alvorlige og uforutsette hendelser utenfor partenes kontroll[4].

I den aktuelle saken var banen stengt på grunn av regnvær. Banen var dermed ikke reglementert til fastsatt tid. Ifølge hovedregelen skal dermed at motstanderlaget tilkjennes seier på walkover. 

Ankeutvalget fant det klart at det ikke forelå forhold som tilsa at unntak fra hovedregelen skulle komme til anvendelse. Det ble i den forbindelse vist til at den snevre unntaksregelen er ment for helt andre og mer uforutsatte forhold enn det man sto overfor her. 

Ankeutvalget kom dermed enstemmig til at hjemmelaget hadde forsømt sin plikt til å stille med reglementert bane til fastsatt tid. Siden kampen som følge av dette ikke kunne startes innen 45 minutter etter fastsatt tidspunkt, ble kampresultatet satt til 0–3.

Beslutning fra NFFs ankeutvalg, 02.10.2025, med referansenummer NFFA-2025-47.

[1] Jf. NFFs breddereglement § 8-3 (1) eller (5). 

[2] Dvs. kamper og konkurranser som organiseres av NFF eller klubb tilknyttet NFF. 

[3] Se NFFs kampreglement § 12-6 og NFFs breddereglement § 9-7. 

[4] Jf. NFFs breddereglement § 8-3 (4). 

Klubbers ansvar for supporteres ytringer: Klubb fikk bot etter banner med trussel-symbolikk

Saken gjelder: 

Under en kamp 21.09.2025 viste hjemmelagets supportere et banner med bilde av en NFF-ansatt med et kikkertsikte tegnet i pannen og teksten «Jeg drepte cupen». NFFs doms- og sanksjonsutvalg (utvalget) ila klubben bot på 30 000 kr. 

Hvorfor klubben fikk bot:

For at en fotballklubb skal kunne bli ilagt en sanksjon[1], kreves det at den som har handlet på vegne av klubben, har utvist skyld[2]. Ved regelbrudd begått av supportere, er det gjort unntak[3] fra dette skyldkravet. I NFFs lov[4] er det fastslått at en klubb kan ilegges sanksjoner for regelbrudd begått av egne supportere i tilknytning til en kamp klubben deltar i. Når det er brutt regelverk som kan føre til sanksjon, har fotballklubber altså et objektivt ansvar for regelbrudd begått av egne supportere.

Utvalget la til grunn at det hadde blitt fremvist et banner med NFF-ansatt A med et kikkertsikte tegnet i pannen, ledsaget av teksten «Jeg drepte cupen». De faktiske forhold var ikke bestridt av klubben. NFFs regelverk[5] fastslår at en klubb kan sanksjoneres for «upassende opptreden mot spillere, dommere, trenere, publikum eller andre», samt «opptreden i anledning kamp eller trening som klart er egnet til å skade fotballarbeidet eller fotballens anseelse». 

Utvalget anså fremvisningen av det aktuelle banneret for å være i strid med regelverket ved at det klart var egnet til å skade fotballens anseelse. Symbolbruken – en blink i pannen på en identifiserbar person – ga assosiasjoner til vold og trusler, og var etter utvalgets syn uforenlig med verdiene norsk fotball bygger på. Utvalgets oppfatning var følgelig at det forelå et objektivt brudd på NFFs regelverk[6]. 

Utvalget var enig med NFFs påtalenemnd i at vurderingen skulle baseres på en objektiv standard. Det avgjørende var hvordan banneret fremstår for omverdenen og hvilke signaler det var egnet til å sende ut, ikke hvilke subjektive hensikter som lå bak. At A selv ikke følte seg truet, var etter utvalgets oppfatning ikke avgjørende for vurderingen.

Klubben opplyste at de ikke var klar over banneret under kampen, men tok avstand fra det i ettertid og fulgte opp de ansvarlige supporterne. Utvalget understreket at klubbene har et objektivt ansvar for supporternes handlinger, uavhengig av om de kjente til banneret på forhånd.

Ved vurderingen av botens størrelse så utvalget på tidligere saker[7]. Boten ble passende satt til 30 000 kroner, blant annet fordi symbolikken var direkte og rettet mot en enkeltperson.

Saken viser at klubber må være ekstra oppmerksomme på hva som skjer på tribunen, og at bruk av voldssymbolikk – selv som retorisk virkemiddel – kan få konsekvenser.

Norges Fotballforbunds doms- og sanksjonsutvalg, beslutning 15.10.2025, med referanse NFFD-2025-15S

[1] Se NFFs lov § 11-5 for når sanksjon kan ilegges, og § 11-6 for hvilke sanksjoner som kan ilegges. 

[2] Dvs. forsett eller uaktsomhet, jf. reaksjonsreglementet § 3-2

[3] Jf. reaksjonsreglementet § 3-2 (2)

[4] Jf. NFFs lov § 11-5 (4)

[5]  Jf. NFFs lov § 11-5 femte ledd bokstav a), jf. tredje ledd

[6] Jf. NFFs lov § 11-5 femte ledd bokstav a) annet punktum

[7] Blant annet en sak fra 2012 der Stabæk fikk bot for bannere med støtende innhold.