8-sekundersregelen – keepere med bedre tid

Av Kurt Hegre, Viking FK
Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 3/2025.

Hva vil endringene berøre i spillereglene?

• Innføring av 8-sekundersregelen
• Dropp
• Vurderingspunkt ved offside ved kast fra målvakt
• Feil i utførelse av straffespark

8-sekundersregelen erstatter 6-sekundersregel. 
  Hensikten bak endringen:
8-sekunders regel innføres for å redusere uthaling av tid når målvakten har kontroll på ballen med sine hender. Både ved å konkretisere hvordan regelen skal anvendes, nedtellingsrutine og hvordan overtredelse skal straffes.

Når starter tellingen og hva skjer om noen presser målvakten?

• For å starte nedtelling fra 8 sekunder må en målvakt etter dommerens skjønn ha kontroll på ballen, være upresset eller kunne reise seg uforstyrret opp, og ikke forhindres fra å kunne spille ut ballen.
• Dommeren skal også starte nedtelling fra 8 sekunder hvis en målvakt som har full kontroll på ballen og ikke har motspillere rundt seg, legger seg ned på bakken, eller blir liggende på bakken når en har mulighet til å reise seg.
• Om motstandere utfordrer målvakten enten ved fysisk kontakt eller er tett på denne, dømmes det indirekte frispark til målvaktens lag.

8-sekundersregel – Hvordan gjennomføres dette?

Dommeren teller de tre første sekunder for seg selv, deretter løftes armen ut i ca. 60-75 grader opp fra bakken og viser fem fingre mens en roper ut «Fem», og fortsetter nedtellingen, mens en roper ut

• «Fire» og viser fire fingre
• «Tre» og viser tre fingre
• «To» og viser to fingre
• «En» og viser en finger

Når «En» er ropt senker dommeren armen, hvis målvakten ikke har frigjort ballen før armbevegelsen er fullført, skal dommeren umiddelbart blåse i fløyten og gi signal for hjørnespark. Hvis målvakten er i gang med å frigjøre ballen samtidig med dette, skal det ikke dømmes hjørnespark.
  Hjørnesparket tas fra det nærmeste hjørnet fra der målvakten stod når spillet ble stoppet. Står målvakten midt på bestemmer dommeren fra hvilken side hjørnesparket skal tas.

  Ved gjentatte overtredelser av 8-sekundersregelen av samme målvakt skal dommeren dømme

• Første gang: Hjørnespark
• Andre gang: Hjørnespark + tilsnakk
• Tredje gang: Hjørnespark + advarsel (gult kort)

Flyt i spillet

Men er den nye 8-sekundersregelen det beste virkemiddelet for å få bedre flyt i spillet? 

• Er det virkelig målvakten som drar ned tempoet? 
• Hva vil regelen bety for målvaktspillet? 
• Hvilke konsekvenser får det for treningen av målvakten? 
• Hvilken betydning får regelen for laget og samhandlingen med målvakten?

Uthaling av tid

Uthalingen av tid finner sted flere ganger i løpet av kampen, over hele banen. Det kalles «Game management». Målsparket f.eks.; «du tar det», «nei du tar det». Klokken tikker. Spillere blir taklet, de ligger nede lenge før de reiser seg opp. Det går 30 sekunder. Klokken tikker. Så starter selve frisparkprosedyren. En sammenstimling av spillere som diskuterer og planlegger. Det går 60 sekunder. Klokken tikker. Fotballen er ikke et spill uten stopp. Det å forvente 100% action i løpet av en kamp, er umulig. Vi kan ikke forvente underholdning i 90 minutter. Et hjørnespark tar tid, et innkast der spilleren først skal tørke av ballen med et håndkle, for deretter se seg både til høyre og venstre – stjele noen centimeter, der går det 15 sekunder nesten hver gang. Det er nok ikke meningen å stjele tid, men effekten blir den samme. 
  IFAB (International Football Association Board) har igjen sett på målvaktspillet når regler skal endres. Men kanskje det er endringen som blir problemet?  

Er målvakten løsningen?

Mens øvrige spillere får beholde sine rutiner skal igjen målvakten pålegges en ny regel. Målvakten som har et eget regelverk å forholde seg til, er vant med å regelendringer og vil klare denne også. Det er ikke poenget.

For å finne andre situasjoner som kunne blitt endret må vi bl.a. analysere hvor ofte ballen er ute av spill, og i hvilke situasjoner dette skjer:

• Det er mellom 90 og 110 stopp i spillet i en profesjonell kamp.
• Ballen er i spill kun 55 – 60 minutter av 90.
• 30 – 35 minutter går med til stopp i spillet.

Eksempler på stopp i spillet er:

• Innkast: 40 – 60 ganger
• Frispark: 20 – 30 ganger
• Målspark: 8 – 12 ganger
• Hjørnespark: 8 – 12 ganger
• Offside: 3 – 8 ganger
• Andre stopp (mål, skader, bytter, kort, VAR): 

5 – 10 ganger 

Eksempel fra en enkelt kamp:

• Innkast: 48
• Frispark: 25
• Målspark: 10
• Hjørnespark: 9
• Offside: 5
• VAR: 2
• Andre stopp: 10
• Totalt: 109 stopp

Keeper Egil Selvik i Watford, sa følgende etter at regelen ble kjent: 
  – Hvis jeg har ballen i mitt eget felt så er dommeren den siste personen jeg ser etter. Jeg ser etter alternativer til å sette spillet i gang. Hvor egne spillere er posisjonert, hvor motstanderen er plassert, er det spillere bak meg? Slike ting. Så hvordan dommerne håndterer dette blir interessant å se.

At tempoet kan økes når ballen er ute av spill er helt klart. Utfordringen er å finne den rette løsningen på problemet med uthaling av tid. 8-sekundersregelen kan være et virkemiddel, men det er flere stopp i spillet, som f.eks. «skader», og et stopp tar gjerne et minutt av spilletiden. Ballen er ute av spill i så mange situasjoner og av så mange forskjellige årsaker. 
  Det blir interessant å se om IFAB vil gjøre noe med alle «skadene» også. Kanskje det er disse situasjonene som kan gi lengre spilletid og større hurtighet i spillet. Det blir som det blir, og vi må ta utfordringene og finne løsninger.

Ut mot kvinnelandslaget: – Ikke sånn jeg er oppdratt

I forkant av Norges første EM-kamp mot Sveits i sommerkunne vi lese følgende i VG:
«Flere eksperter reagerer på kyniske grep fra det norske kvinnelandslaget.»
  En av dem er tidligere landslagsassistent på herresiden, Per Joar Hansen:
– Her i Norge har vi snakket om de skitne triksene til italienerne i all tid. Hvis det er sånn her vi ønsker å spille, tenker jeg det er på tide å se seg selv i speilet, sier «Perry».  Uttalelsen kommer etter at NRK omtalte at den sveitsiske landslagstreneren Pia Sundhage retter kritikk mot Norge-kollega Gemma Grainger.

Kritikken går ut på at keeper Cecilie Fiskerstrand har fått beskjed fra Grainger underveis i kamper, ved flere anledninger, om å legge seg ned. Dermed får hun motta behandling, og Grainger får gitt de instruksene hun trenger:
  – Alle lag i fotball gjør det. Det handler noen ganger om å håndtere momentum. Det er ikke alltid en taktikk som vi ønsker å bruke, men alle lag gjør det, sier Grainger til NRK.
  Ettersom Fiskerstrand er målvakt, får Norge fortsette kampen med elleve spillere – noe som ikke hadde vært tilfelle dersom det hadde vært en utespiller som hadde mottatt behandling.
  – Toppidrett er kynisk, og vi må gjøre alt vi kan for å vinne. Jeg kommer til å bruke alle grep i verktøykassen min, sier Fiskerstrand til NRK.

– Det er verdens dårligst skjulte hemmelighet at den type triks brukes. Målvakten er jo på mange måter uangripelig der, for ingen dommer våger la spillet gå mens målvakten ligger nede, sier Lars Tjærnås, TV-ekspert og tidligere topptrener.

Norge-treneren legger ikke skjul på at de forsøker å benytte tiden til å snakke med spillerne sine mens målvakten ligger nede.
  – Jeg synes ikke det er så kynisk at en trener vil snakke med spillerne sine, sier Grainger til NRK.

Jeg tar ikke stilling til kynisme eller fair play, det er bare et eksempel på at stopp i spillet blir kynisk brukt av alle. Regelverket blir studert og kan det utnyttes, blir det oppdaget av både spillere og trenere.

Taktiske fordeler for målvakten:

For målvakter med god teknisk og taktisk forståelse gir den nye 8-sekundersregelen flere fordeler. Først og fremst tvinger regelen frem raskere beslutninger, noe som styrker målvaktens rolle som en aktiv del av spillets flyt. Målvakten blir nå enda viktigere for lagets oppbyggende spill, vil bli mer sett, bli lagt mer merke til og vil bli evaluert.
  Hovedtrenere blir mer avhengig av en målvakt med taktisk klokskap, tekniske ferdigheter, god posisjonering og som er mentalt tøff. Målvakten blir enda mer den ellevte spilleren. Dette kan bli det endelige gjennombruddet for keeperspilleren. Lagkameratene vil se at alle er avhengig av alle og bedre forstå kompleksiteten i keeperrollen.

Psykologiske og treningsmessige fordeler

1. Mental styrke og disiplin. Målvakten må holde roen under tidspress. Det å kunne tenke klart og handle effektivt innen 8 sekunder utvikler mental styrke.
2. Bedre treningsrutiner. Lag innlemmer regelens krav i treningsøkter. Dette gir høyere realisme i treningssituasjoner og bedre overføringsverdi til kamp.
3. Forbedret kommunikasjon og lagdynamikk. Fordi målvakten må handle raskt, blir det viktigere å ha klare avtaler med forsvar og midtbane. Dette styrker lagets helhetlige samspill. 

Bakdel målvakten:

8-sekundersregelen fører til at målvakten har dommerens øyne på seg, hver gang han har ballen i hendene. Dette vil føles. Dette kan føre til økt press, til følelse av dårlig tid og framtvinge dårlige vurderinger. Målvakten er nødt til å se etter offensive igangsettingsmuligheter før han har vunnet ballen. Samtidig som han skal organisere og dirigere forsvarsspillet. Han må være i fortid, nåtid og framtid. Eksperter på sidelinjen vil ikke se situasjonene fra samme posisjon som målvakten og kan komme med ytterligere kritikk av målvakten hvis han gjør feil valg. Det blir et større mentalt press som målvakten må lære å håndtere.

Konsekvenser for treningen av målvakten:

Treningen må få et sterkere fokus på overgangen fra forsvar til angrep. Det er viktig at dette skjer med kampintensitet. Her er noen punkter å tenke på når vi planlegger trening:

• Trene kommunikasjon og valg med intensitet.
• Praktisere igangsettingsalternativer i realistiske kampsituasjoner.
• Distribusjonsøvelser med simulering av press.
• Hurtigere distribusjonsteknikk med krav til presisjon.
• Bedre og nøyaktigere forflytning og posisjonering, det handler om vinkler, timing og kontroll.
• Skanning før redning og ballmottak.
• Øvelser med nedtelling etter redning pluss distribusjon.
• Mer bruk av video-analyser og gjennomgang av taktiske valg og muligheter.
• Utvikle nye pasningstrekk som er tilpasset lagets spillestil.

Dette gir økte krav og mer ansvar til målvaktstreneren, og mer samarbeid i trenerteamet. Større deler av treningen med laget må involvere målvakten, og flere øvelser må designes for en felles forståelse og et bedre samspill.

Konsekvenser for trening av laget

Den nye regelen gir målvakten og laget bedre tid, siden tiden målvakten kan ha ballen i hendene, økes fra seks sekunder til åtte sekunder. Bakdelen er at den «sovende» regelen blir erstattet av en «aktiv» regel, slik at både målvakt og lagkamerater har en tidsfaktor å forholde seg til. Det gir målvakten nye krav som kun kan bli en suksess hvis alle spillere forstår og forholder seg til de samme prinsippene.

Målvakten må ha tidlige pasningsalternativer og spillere må være i sine offensive utgangsposisjoner tidligere nå enn før regelendringen. Når spillerne ikke er hurtige nok i overgang fra defensive posisjoner til offensive posisjoner, blir målvakten tvunget til en lang igangsetting. Her er noen punkter å tenke på når vi planlegger trening:

1. Målvakten må involveres noe mer i lagets offensive trening og utespillere må delta noe mer i målvaktens defensive øvelser.
2. Alle spillere må ha en felles forståelse for hvordan de skal fremstå, når målvakten har ballen i hendene.
3. Det kreves hurtigere omstilling fra defensivt til offensivt spill.
4. Utespillere må bli spillbare:
   1. Midtstoppere må være posisjonert bredt og komme hurtig i posisjon.
   1. Backer må være høyere i banen og invitere til pasning.
   1. Midtbanespillere må gjøre seg spillbare og finne gode posisjoner. Det er viktig med forflytninger og plass-skifter.
   1.  Angripere må være klar for lange utspill. Pasninger for dueller, flikker og bakromsløp.
5. Målvaktens behov må bli likestilt med lagets behov.
6. Flere øvelser der 8-sekundersregelen er i fokus.
7. Krav til hurtig omstilling for spillerne, målvakten kan ikke vente et sekund ekstra.
8. Målvakten må ha tidlige alternativer.

Strategiske fordeler for laget:

1. Raskere overgang fra forsvar til angrep. Når ballen distribueres hurtigere, øker sjansen for raske overganger. Dette kan gi overtak i situasjoner hvor motstanderen ennå ikke har rukket å organisere seg defensivt.
2. Mer effektive kontringer. Lag som er flinke til å utnytte rom og bevegelse får en tydelig fordel. Hurtig igangsetting fra målvakten betyr at kontringer kan settes i gang før motstanderen får etablert en struktur.
3. Uforutsigbarhet i spillet. Med en streng tidsramme på 8 sekunder er det mindre rom for å «holde på ballen». Dette tvinger frem spontane, kreative løsninger – noe som ofte gjør laget vanskeligere å lese.

Konklusjon

• Når målvakten har ballen i hendene, er ballen fremdeles i spill.  
• 8-sekundersregelen gir målvakten bedre tid til å sette spillet i gang enn tidligere.
• Regelen påvirker målvakten mentalt da han vet at dommeren har et ekstra øye ift. krav om hurtig igangsetting når ballen er i hendene.
• Treningen av målvakten trenger ikke noen revolusjon, men det er nyttig med fokus på hurtig og presis overgang etter redning.
• Det settes større krav nå til lagets omstilling fra defensivt til offensivt spill etter at målvakten har vunnet ballen.

Den nye 8-sekundersregelen er utelukkende positiv for målvakten. 8 sekunder er lang tid, lengre enn før. For lag som tar regelen på alvor og inkorporerer den i sin spillestil og trening, ligger det klare fordeler. Hurtige igangsettinger, smartere distribusjon og mer effektive overganger vil bli ny standard for både målvakten og laget. Målvakten er en viktig offensiv spiller allerede i dag, og er vant til store krav. På sikt vil denne regelen ikke bare forbedre målvaktens rolle – men gjøre hele laget mer komplett.