Når spillere sliter psykisk – trenerens rolle og muligheter

Hvor god er du som trener til å fange opp tegn på psykiske vansker hos spillerne dine? Og hva gjør du hvis du er urolig for en spillers mentale helse? Som trener har du en unik posisjon til å oppdage tidlige tegn på psykiske vansker hos spillere – og til å gjøre en forskjell.

Skrevet av Norsk Fotballtrenerforening

10. november 2025

DAGLIG LEDER: Artikkelen er skrevet av daglig leder Hege Kornør i NSIPH. Foto: Ivar Thoresen

Av Hege Kornør, daglig leder NSIPH
Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 3/2025

Fotballen er på ingen måte noe psykiatrisk minefelt, men med jevne mellomrom står spillere fram i media og forteller om hvordan de har slitt psykisk. De vanligste utfordringene blant dem som sliter, er depresjon og angst. I de mest alvorlige tilfellene handler det også om selvmordstanker og -forsøk, og noen ganger leser vi dessverre også om spillere som har dødd i selvmord.

Det gjelder å ta tak i psykiske vansker så tidlig som mulig for å hindre en negativ utvikling, som kan innebære prestasjonssvikt og økt skaderisiko, men også langt alvorligere konsekvenser.

Tegn og risikofaktorer

Psykiske utfordringer kan vise seg på mange måter. Spillere som vanligvis er engasjerte og til stede, kan plutselig virke tilbaketrukne, irritable eller uvanlig stille. Endringer i prestasjon, søvnmønster, motivasjon eller sosialt samspill kan være varsellamper.

Men spillerne er ofte gode til å skjule problemene sine. Det kan handle om en macho-kultur hvor det er viktig å framstå som både fysisk og mentalt sterk, frykt for å bli satt på benken, eller andre ting.

Spillere med stor totalbelastning kan ha forhøyet risiko for å utvikle psykiske vansker. Rehabiliteringskrevende skader er en av de vanligste årsakene til at utøvere søker psykologhjelp hos NSIPH. Andre risikofaktorer er urealistisk høye forventninger til egne prestasjoner, uavklart framtid i klubben, konflikter innad i klubben og mediapress.

Det er viktig å huske på at livet utenfor klubben også kan by på belastende utfordringer. Samlivsvansker, krevende omsorgsforpliktelser, økonomiske utfordringer og alvorlig sykdom og død blant nære og kjære, er noe som kan være ekstra krevende å håndtere med en overbelastet kampkalender og stor treningsbelastning.

Hva kan du gjøre som trener?

Trenere som kjenner spillerne sine godt, vil både kunne fange opp atferdsendringer og risikofaktorer. Det er altså en grunnleggende forutsetning å skape trygghet og tillit i trener-spiller-relasjonen, slik at spilleren tør å åpne seg om vanskelige temaer. Som trener bør du også være trygg nok på spilleren til å kunne si «Jeg syns du har virket litt utenfor i det siste. Går det bra med deg?».

Når en spiller først åpner seg, er det viktig å følge opp med åpne spørsmål, lytte uten å dømme, og vise medfølelse. Hvis du som trener fortsatt er bekymret, søk råd hos klubbens helseteam eller foreslå profesjonell hjelp. Ikke bær ansvaret alene.

Husk at som medlem av Norsk Fotballtrenerforening har du tilbud om inntil 15 minutters gratis rådgivning hos NSIPH på telefon 21 00 44 40.

Visste du at spillerorganisasjonen NISO tilbyr gratis psykologhjelp til sine medlemmer?

NISO Mental Helse – et lavterskeltilbud

NISOs medlemmer kan få psykologhjelp ved å fylle ut et kartleggingsskjema på https://www.niso.no/niso-mental-helse. Svarene går direkte til NSIPH, som kontakter spilleren, gir en tilbakemelding og gjør en vurdering av behovet for hjelp. Medlemmene kan få inntil tre timer med psykolog dekket av NISO. Psykologene hos NSIPH har god innsikt i toppidrettskonteksten og solid klinisk kompetanse.

Trenerens ansvar – og mulighet

Du som trener er ikke alene. Ved å være oppmerksom, vise omsorg og benytte deg av tilgjengelige ressurser, kan du bidra til at spillere får den hjelpen de trenger – før problemene vokser seg store. Mental helse er like viktig som fysisk form, og ved å ta den på alvor, styrker du både individet og laget, både på kort og lang sikt.

NISO Mental helse