«Det aller viktigste er å jobbe for at fotballen beholder sin posisjon som en folkebevegelse»

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 3/2025

I tida mellom de to NFF-oppholdene har Anders Jacobsen hatt mange år som lærer, vært fotballtrener og han har ikke minst gitt ut boka «Hjelp, jeg har blitt fotballtrener!» – ei bok han har høstet mange lovord om. 
  – Jobben handler om å skape et samkjørt faglig miljø over hele fotball-Norge og om å koordinere trenerutdanningen i hele landet med utgangspunkt i beste praksis, sier Anders Jacobsen til Fotballtreneren om sin nye hverdag.
  – Men det aller viktigste er å jobbe for at fotballen beholder sin posisjon som en folkebevegelse.

Idrettsgleden er viktigst

– Fotballens viktigste valuta er idrettsgleden, svarer Anders Jacobsen på spørsmålet om hva som trigger ham til å vende tilbake til NFF og en ny rolle med trenerfokus der.
  Han utdyper:
  – Gjennom mitt arbeid i skolen og den erfaringen jeg har tilegnet meg som fotballtrener for egne og andres unger i lokale breddeklubber, har jeg sett hvor gøy det er med fotball om man gjør det riktig. Det handler om at spillerne trives. Og at trenerne trives. Jeg ønsker å bidra med mitt til hvordan budskapet kan formidles på en riktig måte, og komme med tips og råd for hvordan trenere kan opptre for å skape både idrettsglede og utvikling.

Norsk fotball er mye

Anders Jacobsen går inn i sin nye jobb vel vitende om at norsk fotball er så mye. Det er store og små. Gamle og unge. Jenter og gutter. Kvinner og menn. Topp og bredde. Foreldre og barn. Trenere og ledere. Det er mye å gape over. Og det er ingen enkel og standardisert løsning som gjelder for alle. 
  Han tror det kanskje er nettopp derfor så mange fotballdiskusjoner ender med uenighet.
 – Det er ofte at klubben mener en ting, trenerne noe annet, og i tillegg har foreldrene ulike oppfatninger om hvordan ting skal gjøres. 
  – Som trener i barnefotballen handler det om å lære barna å spille fotball, men altfor ofte ser vi at det å vinne trumfer all sunn fornuft, mener Jacobsen.

Hyller trenerveilederen

Han tar med seg erfaringene fra skoleverket når han nå skal koordinere trenerutdanningen over hele landet, nedenfra og oppover i den delen av trenerutdanningen som kretsene har ansvar for. 
  UEFA har sine føringer og krav til innhold. NFF tilpasser og pakker det inn i norsk kontekst.
  – Det er litt som i skolen. Det skal se noenlunde likt ut, uansett hvor i Norge utdanningen gjennomføres, sier Anders Jacobsen og koster på seg en egen refleksjon:
  – Veldig mange tar første delkurs av UEFA C-kurset (grasrottreneren), men for mange gir seg med det, sier Jacobsen – med en underforstått målsetting om at flere skal ta flere delkurs – og helst hele UEFA C-kurset – i tida som kommer. Og naturligvis klatre videre i utdanningsstigen etter det.

Samtidig er Jacobsen opptatt av trenerveilederen.
  – Det er en stadig viktigere rolle når det gjelder å bygge kultur på treningsfeltet.

Glemmer det mellommenneskelige

– Å være fotballtrener er en stafett i å være nybegynner, mener Anders Jacobsen og framsnakker den relasjonelle kompetansen som en avgjørende faktor for å lykkes som fotballtrener. Du må like folk og kunne håndtere dem.

– Jeg tok grasrottrenerutdanninga da jeg ble fotballtrener og trente A-laget til Asker, og fulgte vel bare sånn passe nøye med, sier han.
  Fordi innfallsvinkelen mot barnefotballen ikke var så uhyre relevant for det han måtte forholde seg til på seniornivå. 
  – Skulle jeg valgt en gang til, ville jeg startet som trener i barnefotballen, og ikke på seniornivå. Det gir god relasjonell kompetanse å jobbe i barnefotballen, og jeg tror det er nøkkelen til å lykkes. Min påstand er at det er lettere å ikke miste garderoben som seniortrener om du har gått veien om barnefotballen på trenerveien. 

Jacobsen sier dette litt med bakgrunn i at han ser mange unge, nyutdanna og dyktige fotballtrenere med god kompetanse og fokus på det fotballfaglige. Samtidig fornemmer han at de kanskje glemmer litt av det mellommenneskelige i tilnærmingen til trenerjobben.
  – Det kan være at mange unge trenere føler de må forsvare at de har nok kunnskap og kompetanse, for ikke å bli stemplet som lettvektere, fortsetter han, og reflekterer videre:
  – Jeg leste et dikt av lyriker og samfunnsdebattant Georg Johannsen nå i sommerferien, som avsluttes med «Innerst i hjertet bor forstanden».
  – Det kan være svaret, mener Anders Jacobsen.

Ikke kjedelige treninger

– Gode relasjoner øker «risikoen» for at det fotballfaglige også fungerer bedre, fremholder han.
  – Kjedelige treninger er ikke veien å gå, når vi skal konkurrere om ungene med en skjerm. Det kan se profft ut, men hvor ofte kommer spillerne i de situasjonene det trenes på, i kamp? spør Jacobsen. 

Han mener en trening er bra hvis følgende faktorer er på plass:

• Det øves på en reell situasjon som spillerne opplever i kamp.
• Spillerne skjønner øvelsen.
• Det er gøy.

– Vi må få med oss alle. Da er det viktig å gjøre som i skolen; vente på de som ligger litt etter og ta dem på fersken når de gjør noe bra, og gi ros.
  – Jeg har god erfaring med konkurranseorienterte treninger, med masse små konkurranser i løpet av økta. Treningene får på den måten et løft gjennom små og enkle grep.

Heller færre enn flere treninger

Anders Jacobsen snakker videre om at vi må leve med et naturlig frafall i barnefotballen. Samtidig er han opptatt av det han kaller unødvendig frafall i ungdomsfotballen.
  – Kanskje bør vi ha færre treninger heller enn flere for mange i ungdomsfotballen.
  – Det er for mange som later som om de satser, men som havner et sted midt imellom – ikke topp, ikke bredde. Og det avler frafall, sier Jacobsen og minner om:
  – Flertallet ønsker samhold, tilhørighet og fotballglede. 

Framtidas topptrenere

– Noen av de som begynner på trenerutdanningen på UEFA C-kurset er framtidas topptrenere. Det er viktig å huske på at vi skal serve alle, sier Anders Jacobsen.
  – Vi har mange utfordringer i norsk fotball, for eksempel «konkurransen» fra private akademier på «utsida» av den organiserte fotballen. Det kan være en bra strategi at vi tilnærmer oss den utfordringen gjennom å øke kvaliteten på våre egne tilbud, slik at behovet for slike ekstratilbud blir redusert.

Han ser ingen konflikt mellom det å ivareta samhold, tilhørighet og fotballglede og det å skape et godt tilbud til de som vil bli virkelig gode.
  – Differensiering og positiv forskjellsbehandling er ikke farlig. Og heller ikke for de som skal bli best, skal trivsel, tilhørighet og vennskap undervurderes. 
  – De fleste spiller for opplevelsen og øyeblikkets magi, ikke for anerkjennelse til slutt, mener Anders Jacobsen.

Det store bildet

– Hva bringer du med deg inn i denne jobbet som hele NFFs KA trenerutviklerkorps og norsk fotball vil ha glede og nytte av?

– Jeg har lang erfaring som både spiller og trener, på alle nivåer. Jeg er voksen, og har kanskje blitt både blidere og litt rundere i kantene. Jeg tror jeg er i stand til å se det store bildet.

Jacobsen avslutter med å si at han også brenner for at trenerevaluering blir en like naturlig del av fotballen som spillerevaluering.
  – Ikke minst tror jeg det er viktig for utviklinga at trenerne setter av tid tid til egenevaluering og selvrefleksjon.

Bok som bruksanvisning

I 2022 ga Anders Jacobsen ut boka «Hjelp, jeg har blitt fotballtrener!» – hans egen bruksanvisning på det å være trener i barnefotballen – basert på egne opplevelser og erfaringer med akkurat det.
  Boka fikk mye og positiv oppmerksomhet, og er full av gode tips og triks som alle trenere i barne- og ungdomsfotballen kan ha praktisk nytte av.

«Dette er ei fantastisk bok. Mye mer enn ei fotballbok. Anders er en fantastisk historieforteller. Han fargelegger fagtema med historier, anekdoter og eksempler fra sin ungdom, spillerkarriere, sin trenerkarriere. Fra livet.»
  Det skrev Øyvind Larsen i sin omtale av boka i Fotballtreneren, og la til:
  «Jeg anbefaler boka til alle. Aller mest til de som rister på hue over Norges tilnærming til barnefotballen. Det vil lønne seg. For unga. Både for flest mulig. For lengst mulig. Og best mulig.»

• Les hele Øyvind Larsens omtale av boka «Hjelp, jeg har blitt fotballtrener!»