Trenerens mentalitet kan påvirke læring, trivsel og frafall

– Når vi tar valg som viser at vi ikke har trua på utøverne våre, tar vi livet av motivasjonen deres, sier aldersbestemt landslagstrener Eline Kulstad-Torneus til nih.no.

Statisk-mentalitet

Dag André Nilsen er stipendiat ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på NIH og 21. august disputerer han over avhandlinga «Treneres mentalitet om talent i Norge: Nåværende status, utviklingspotensial og implikasjoner for treneratferd».

Nilsens forskning – der nesten 6 000 trenere har deltatt i kartlegginga gjennom å besvare et spørreskjema – viser at en av fem trenere har en statisk-mentalitet. Det vil si at disse trenerne i større grad tror at en kan identifisere talent i tidlig alder, og at talentet til utøveren har stor betydning for hvor gode de kan bli i idretten.
  – Treneren vil alltid være ansvarlig for læringskulturen i ei gruppe. Hvis den er preget av en statisk-mentalitet, kan utøverne potensielt være redde for å gjøre feil. Det kan i første omgang føre til mangel på læring, fordi en hele tida unngår å gjøre vanskelig oppgaver, sier Nilsen til nih.no om sin doktorgradsavhandling.

• Se disputasen direkte på NIHs YouTube-kanal

Hovedfunn

Dette er hovedfunnene i Nilsens forskning:

• En av fem trenere (19,6 prosent) i norsk idrett rapporterer om en statisk-mentalitet og trur at talent i hovedsak er medfødt.
• Omtrent to av tre trenere (67 prosent) har en uavklart mentalitet. Dei kan bikke begge veier, avhengig av miljøet rundt seg.
• Trenere fra friidrett, fotball og gym og turn, rapporterte i større grad om statisk-mentalitet enn trenere fra håndball. 
• Eldre trenere og trenere som ikke er født i Norge rapporterte i større grad om statisk mentalitet enn trenere fra Norge og yngre trenere.
• En av fem trenere (20 prosent) meiner en kan identifisere talent før 12-årsalderen.
• Store forskjeller mellom idretter på når trenere mener en kan identifisere talent. Trenere fra fotball, gym og turn og svømming meiner en kan identifisere talent tidligere enn trenere fra friidrett, håndball og ski.

Mye statisk-mentalitet i fotball

Nilsen mener trenerens mentalitet har mye å si for både prestasjon og trivsel i ei gruppe.
  – Hvis en trener mener å kunne identifisere de som kan bli gode i ung alder, anerkjenner det å slå og overvinne andre utøvere og ser på det som viktig og gir ros for det, mener vi at det bidrar til et mer resultatorientert treningsmiljø. 

En trener med en vekst-mentalitet i stedet for en statisk-mentalitet vil heller gi tilbakemelding på hva den enkelte utvikler og til av ferdighetsutvikling i idretten.
  – For eksempel tilbakemeldinger om skudd eller en pasning i fotball, sier Nilsen.

Ifølge hans kartlegging er fotball en av idrettene med høy andel trenere med en statisk-mentalitet, og Nilsens hypotese er at mentaliteten er påvirket av internasjonal idrett og synet på talentidentifisering og treningskultur. 
  Nilsen tror mange norske trenere kan være påvirket av «Middelhavsmodellen», der det handler om å identifisere de beste tidlig, for at de skal få et ekstra godt tilbud i en stadig mer profesjonalisert idrett. 

Fryktbasert utvikling

Eline Kulstad-Torneus (36) ledet nylig Norges Jenter 17-landslag til EM-sølv. Hun kjenner seg igjen i Nilsens forskning og er slett ikke overrasket over at så mange fotballtrenere har et statisk tankesett.
  – Det synes jeg er fryktelig synd. Min oppfatning ert at hvis du har en statisk-mentalitet, så klarer du ikke å legge til rette for ei trygg utvikling for spillerne. Det blir mer ei fryktbasert utvikling, sier hun.

For henne handler det om motivasjon til å utvikle seg videre. Og om å ta vare på de som ikke er best som barn og ungdom, men som kanskje likevel kan nå langt.
  – Det er nok mange trenere som har bidratt til at spillere slutter altfor tidlig. Når du uke etter uke ikke får spille kamp. Det er slik vi tar livet av motivasjonen til spillerne våre. Vi gir dem aldri muligheten og de får aldri tid til å tilpasse seg omstendighetene rundt kampen. 

Skummel kynisme

– At vi begynner å være såpass kyniske på laguttak helt ned i 12-årsalderen synes jeg er skummelt. Det er umulig for oss å vite hvem som kommer til å bli best, og hvem som klarer å stå i løpet og være med hele veien allerede på det tidspunktet. Jeg har ikke sjanse til å si hvem av de jentene jeg trener som ender opp med å bli best til slutt, sier J15/17-landslagstreneren. 

Endring mulig

Dag André Nilsen anbefaler – med bakgrunn i sin egen forskning – at trenerne klarer å være bevisste og fleksible på hva slags mentalitet de har i ulike situasjoner.
  – Vi tror at trenere som har vekst-mentalitet i større grad klarer å være fleksible på hvilke mål de har, som grunnlag for sine valg i den enkelte situasjon. De kan ser verdien av å vinne en kamp, det er jo ikke noe galt i det. Idrettens egenart handler om å vinne og tape, sier Nilsen og fortsetter:
  – Men de klarer i det ene øyeblikket å få energi av ønsket om å vinne og slå de andre i konkurranse, til i det neste å fokusere på det som er nødvendig for å løse arbeidsoppgaven som ligger til grunn for en prestasjon. Om det blir tap, ser de at læringa ikke ligger i den statiske-mentaliteten, men i at de klarer å skifte tilbake til vekst-mentalitet og fokusere på det de kan gjøre noe med.

Med bakgrunn i sine funn, mener han også at det er mulig å endre mentalitet.
  – Flere av trenerne fortalte at de beveget seg fra å være instruktør til å bli veiledere i utøverens utvikling. De gikk fra å se på seg sjøl om noen som skulle overføre sin egen kunnskap, til en som skal guide utøverne i treningshverdagen og gi dem mestring på sitt nivå.

• Les hele artikkelen på nih.no