Doktor Karl Marius fra Narvik hylles for Mjällby-suksess

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 2/2025.

– Etter 2023-sesongen gjorde vi i trenerteamet stor analyse av hvor vi stod og hva vi behøvde for å ta steget videre, sier Mjällbys hovedtrener Anders Torstensson til Fotballtreneren.
  Klubben fra Listerlandet i Blekinge helt sør i Sverige var kjent – og tidvis fryktet – for sin fysikk, sitt solide forsvarsspill, sine kontringer og dødballstyrken i en 5-3-2 formasjon. 
  – I 2021 holdt vi nullen i åtte matcher. Det var nesten svensk rekord, minnes Torstensson. 
  Men for en klubb som har omfavnet den japanske ledelsesfilosofien Kaizen, KPI-er og målstyring på alt fra klubbdrift til det som foregår på banen, var ikke det nok. De ville ta neste steg.
  – Vi måtte utvikle vårt angrepsspill, fortsetter Torstensson. 

Så da han sjøl og assistenttrener Christofer Augustsson skulle supplere teamet med en ny assistent for Stefan Ekstrand etter 2023-sesongen, brukte de den grundige analysen til å utforme en stillingsannonse med en tydelig og konkret kravspesifikasjon på hva de var ute etter. 
  En slik rekrutteringsprosess hadde de aldri gjort før. 

Et klokkerent valg

Da sju av de 85 søkerne på stillingen ble kalt inn til intervju, var Karl Marius Aksum blant dem. «Doktoren fra Narvik» – som de kalte Aksum – var også med videre i loopen da fire av søkerne gikk videre til «finalen», der de fikk en konkret oppgave med å analysere hjemmekampen mot Halmstad sesongen før.
  En kamp som trolig var Mjällbys beste offensive kamp i løpet av sesongen, men som de likevel tapte. Oppgaven til søkerne var å fortelle hva Mjällby skulle gjort for å vinne kampen. De fikk 20 minutter på seg til å presentere sin løsning. 
  – Han blåste oss av stolene. Det var sinnssjukt bra og han var brutalt ærlig, sier klubbsjef Jacob Lennartsson til Sportbladet om Aksums presentasjon. 

Hovedtrener Anders Torstensson bekrefter klubbsjefens inntrykk.
  – Karl Marius var et klokkerent valg for meg.
  Men han medgir at det var interne diskusjoner rundt valget. Nordmannen var den minst erfarne i et sterkt finalefelt. Likevel leverte han i hovedtrenerens øyne klart best. Og fikk jobben.
  Ingen i Mjällby angrer på det i dag. Som den eneste ikke-lokale i Mjällbys trenerteam, har Karl Marius Aksum vært en stor berikelse. 

«Karl Marius var et klokkerent valg for meg.»

Hovedtrener Anders Torstensson i Mjällby

Topp leveranse

– Karl Marius har levert eksakt det vi ville han skulle bidra med, sier Anders Torstensson.
  Aksum har vært den siste biten i puslespillet, som har bidratt til å utvikle angrepsspillet akkurat slik klubben ønsket. Han har bygd et offensivt spill basert på rundt 30 prinsipper med underprinsipper.
  – Han har framfor alt bidratt med tydelighet, fortsetter Torstensson.

Derfor får nordmannen også sin fortjente del av æren for at Mjällby, i Karls første sesong i klubben, tangerte klubbens bestenotering med femteplass i Allsvenskan og satte klubbrekord med 50 poeng.
  I år ser det enda bedre ut. Inn i sommerpausen – etter at 13 av 30 kamper er spilt – har Mjällby 30 poeng og leder Allsvenskan. Tre poeng foran Hammarby og fire foran AIK. De er dessuten ligaens mestscorende lag, med 27 mål så langt.
  – Jeg er overrasket over at vi leder Allsvenskan, men ikke over at vi presterer så bra, er Torstenssons korte oppsummering. 

«Jeg er overrasket over at vi leder Allsvenskan, men ikke over at vi presterer så bra.»

Anders Torstensson

Frie tøyler

– Jeg fikk frie tøyler til å endre vårt angrepsspill, sier Karl Marius Aksum til Fotballtreneren og legger ikke skjul på at han likte utfordringen han fikk da han kom til Mjällby for halvannet år siden, foran 2024-sesongen.
  Det er mye av hans tankegods som ligger til grunn for at Expressens kommentator Noa Bachner forleden kalte Mjällby for Sveriges mest progressive fotballklubb, og hyllet det som skjer på Strandvallen, arenaen som ligger på en campingplass der Listerlandet møter havet – og det knapt bor folk.
  Aksum har grepet muligheten begjærlig. Det innebærer at det er blitt mye nytt å forholde seg til for spillerne i Mjällby. Som for eksempel det å alltid gå for å få det neste målet. Uansett. For en «fysisk maskin» av et lag som bestandig har jaktet det første målet, og deretter gått all in for å forsvare ledelsen, har det vært en stor overgang. Det har krevd en omstilling i tankesettet som har vært ganske så skjellsettende.
  En total forvandling, rett og slett.

Fascinerende reise

Karl Marius Aksums reise fram til å bli en trener som vekker stor oppmerksomhet i svensk fotball er fascinerende. Men ikke tilfeldig. Han er akkurat så målrettet og ambisiøs rundt sin egen trenergjerning at han passer perfekt i Mjällbys målstyrte virksomhet.
  Da det aldri ble noe fart på spillerkarrieren, stod det tidlig klart for Aksum at det var fotballtrener han ville bli. Dermed gikk veien til Norges idrettshøgskole og studier der. 

Han ble tilbudt jobb som spillerutvikler med lagsansvar i Hødd under Arnfinn Ingjerd i 2016. Men valget falt på å satse på jobben som doktorgradsstipendiat ved NIH, for å skrive om visuell persepsjon, med Geir Jordet som veileder.  
  – Det var ikke noe lett valg. Jeg er ingen teoretiker. Liker meg best på feltet. 
  – Men jeg valgte forskningen for å sitte igjen med noe ingen andre trenere hadde, i og med at jeg ikke kunne gå inn i treneryrket med toppspillerbakgrunn, sier Karl Marius Aksum. 
  – Dessuten er jeg veldig interessert i visuell persepsjon.

Under arbeidet med doktorgradsavhandlingen tok han det han kaller noen «småjobber» som trener i Oslo-området, blant annet i privat akademi, i Skeid og som Lyn-assistent under Bent Inge Johnsen. 

«Jeg er ingen teoretiker. Liker meg best på feltet.»

Karl Marius Aksum

Perfekt øvingsarena i Odd

Med et halvår igjen av studiene intensiverte han jakten på en trenerjobb, og søkte den utlyste jobben som G19-trener i Odd, til tross for at han ennå ikke hadde den UEFA A-lisensen som klubben hadde som betingelse. 
  Han fikk jobben likevel, og fikk «carte blanche» til å utvikle spillere og lag – bortsett fra et krav om at det måtte spilles 4-3-3, ikke den formasjonen Aksum er størst fan av. 
  – Jeg «jukset» litt og testet 3-2-4-1. Og så kom Paco (Pål Arne Johansen) inn som A-lagstrener og spilte tre-back, så da gikk det greit. 

– Jeg hadde en fin tid i Odd fra november 2021 og ut 2023. Fikk testet ut tankene og ideene mine, og trent på de prinsippene jeg vil spille etter.
  – Det er noe annet her. Konsekvensene er større om man ikke lykkes. Det står mer på spill, men nå er jeg også tryggere i rollen og i min filosofi.
  Odds juniorlag var den perfekte øvingsarenaen for en ung trener med store ambisjoner. 
  Gode resultater fikk han også. Som en ekstra bekreftelse på at prinsippene hans holder vann.

– Etter litt over to år der følte jeg meg egentlig «ferdig» med ungdomsfotballen. Jeg jobbet med Odd-juniorene som om de var et seniorlag, og ville videre.
  Sånn sett var stillingsannonsen til Mjällby – som han fikk oversendt fra en kompis – en gave fra himmelen.
  En mulighet han bare måtte prøve å gripe.

Solgte seg inn med twitter

Mjällby jaktet en assistenttrener som var bra på spillerutvikling og god på angrepsspill. Aksum kunne krysse av i begge boksene. I tillegg hadde han en levende twitter-konto (nå X), der han la ut alt han tenkte og gjorde – og som Mjällby-ledelsen raskt ble oppmerksomme på da han søkte jobben. 
  – Det var nok med på å bikke det min vei, sier Aksum, men medgir at det likevel var litt overraskende at han fikk jobben blant mange i et svært sterkt felt av søkere. 

Mandatet han fikk var å gjøre store endringer i Mjällbys angrepsspill.
  – Jeg har ikke kommet med alt jeg har på området ennå, men nesten. I måten å spille på er Mjällby 2025 dønn likt Odd G19 for halvannet år siden.

Hyller tilliten

Karl Marius Aksum hyller samtidig den tilliten han har fått av hovedtrener Anders Torstensson og resten av trenerteamet i Mjällby.
  – Anders forstår at jeg har kunnskap og lar meg få holde på. Vi har gode diskusjoner, både han, assistent Christofer Augustsson og jeg. Selv om Anders har det siste ordet, blir både Christofer og jeg hørt og gitt mye ansvar. Vi samarbeider godt og sømløst.
  – Det passer meg perfekt, og er noe jeg virkelig setter pris på her. Jeg kunne nok ikke vært assistent for en hovedtrener som meg selv – for da ville jeg styrt mye mer på egen hånd, sier Aksum.

– Anders er den mest demokratiske treneren jeg har opplevd. Han legger ingen prestisje i det for egen del, delegerer og gir oss enormt med tillit, fortsetter han. 
  – Den friheten er nødvendig for utviklingen min. Jeg er ikke her som kjegleflytter, og Anders er en leder som forstår det og gir oss rom.

Ledelse i praksis

Hovedtrener Anders Torstensson skyter inn at det er helt naturlig for ham å involvere sine assistenter så mye som mulig. Med sin bakgrunn som rektor og fra Forsvaret er han veldig bevisst på at ledelse handler om noe annet enn å styre alt på egenhånd. Det dreier seg derimot om å la teamet blomstre, og utnytte styrkene som ligger i folkene han har rundt seg.
  – Karl Marius er en skikkelig instruktør, og det må vi utnytte. Mange forundres over at Karl og Christofer leder mer enn meg på våre treninger. 
  – Der er jeg fullstendig prestisjeløs på egne vegne, understreker Torstensson. 

Han påpeker samtidig at Mjällby har kjørt personlighetstester som viser at han og de to nærmeste assistentene hans er ganske like – strukturerte, nøye og ambisøse.
  – Vi burde kanskje vært mer ulike, men vi har den ulikheten i staben totalt sett, så det fungerer.

Egen «fotball-bibel»

På sin trenerreise har Karl Marius Aksum gjennom 15 år utviklet sin egen «fotball-bibel». Et levende og dynamisk dokument på nærmere 500 sider med hans tanker og ideer om hvordan fotball skal trenes og spilles i hans verden. 
  Bare innholdsoversikten er på 19 sider.

– Det er en beskrivelse av min spillmodell, forteller Aksum.
  Og dokumentet inkluderer alt – treningsmetodikk, formasjoner, spillestill, pedagogikk, kultur, formasjoner, system og ledelse. Det handler om høyt press vs. lavt press, om soneforsvar vs. mann-mann eller om mye ballbestittelse vs. det å ha ballen lite. 
  I prinsippet absolutt alt som er relevant knyttet til spillet og det rundt. Bare beskrivelsen av selve spillmodellen er på 200 sider.
  – Jeg leser mye. Drar på studiebesøk. Erfarer mye og tilegner meg ny kunnskap. Derfor er det jevnlig endringer og oppdateringer i dokumentet.

«Bibelen» er med det en slags blåbok for hvordan drive en fotballklubb. 50-60 sider om treningsmetodikk suppleres av 50 sider om kultur. Ledelsesfilosofi, treningsfilosofi og scouting er andre områder som inngående beskrives. 

Aksums bibel er delt i fire overordnede kapitler når det gjelder spillet:

1. Angrepsspill
2. Overgangen fra angrep til forsvar
3. Forsvarsspill
4. Overgangen fra forsvar til angrep

Under hver hovedoverskrift er det igjen mange prinsipper. For eksempel har Aksum definert 28 hovedprinsipper for angrepsspill, med 31 underprinsipper og 35 under-underprinsipper.
  Slik det er en fotball-doktor verdig.

  Det er ut fra dette han også har kommet fram til at han mener 3-2-4-1 formasjon er den beste for et godt angrepsspill.

– Jeg så på de 27 vanligste spillsystemene i fotball, og kom – etter å ha lagt ned utrolig mange timer på det – allerede i 2012-13 fram til at 3-2-4-1 er det beste for angrepsspill. Det var ingen lag som spilte slik da, men noen år senere begynte Brendan Rodgers å spille 3-2-4-1 i Liverpool. Det var første gangen jeg så det, selv om det ikke var nøyaktig slik jeg hadde tenkt meg det. Jeg ble litt irritert da, for jeg hadde tenkt at jeg skulle være først med dette. I dagens fotball er formasjonen blitt veldig populær. Chelsea vant Champions League med det under Thomas Tuchel i 2022, og Bayer Leverkusen er best på det. De spiller fantastisk fotball, sa Karl Marius Aksum i et intervju med svenske Sportbladet nylig. 
  Det lange lørdagsintervjuet med den norske assistenttreneren i Sveriges største avis er et godt eksempel på at jobben han gjøres legges merke til i nabolandet – og i svenske medier, som normalt bryr seg mer om de store Stockholmsklubbene og Malmö FF enn om en liten klubb på sørkysten. 

  Men Mjällby ypper seg mot gigantene. Naturligvis med 3-2-4-1 som utgangspunkt, og en norsk fotballhjerne som viktigste inspirasjon for måten de spiller på.
  – Det gir fantastiske pasningsmuligheter, blant annet basert på vinkler, sier Aksum om «sin» 3-2-4-1.

Spillsentrert trening

Til Fotballtreneren forteller Aksum at han allerede i NIH-tida ble tilhenger av et økologisk treningsdesign som er spillsentrert, med betingelser.
  – Alt er spillsentrert, gjerne 11 mot 11, forteller han, og røper at han ble inspirert av å høre Marcelo Bielsa på Cupfinaleseminaret for snart tre år siden.
  – Vi kjører et «Murderball»-design hver uke. 11 mot 11 i 11 matcher på fire minutter hver, med to minutters pause mellom kampene. Pausene brukes til coaching, endring av formasjoner og system, presshøyde, endring fra sone til mannsmarkering og hele tida endring av betingelsene for å skape ny dynamikk og nye utfordringer for begge lag. 
  – Effekten av det er god. Målinger viser at vi får en intensitet på 130-140% sammenlignet med en vanlig kampbelastning, forteller Aksum.

Rondos eller ikke rondos

La oss i forlengelsen av dette spole litt tilbake. «Trenere må avslutte sin rondo-forelskelse», skrev Karl Marius Aksum i en artikkel i Fotballtreneren i 2022, i forbindelse med en oppgave han fikk da han forsvarte doktorgraden sin.
  – Rondos er designet på en sånn måte at det begrenser overførbarheten av læring til selve kampen. Rondos mangler vesentlig representativ informasjon fra selve kampen (for eksempel ulike typer bevegelser og retning). Rondos tilrettelegger for en pasningsatferd som er svært ulik selve kampen (ulik lengde på pasningene og ulik teknikk). Rondos setter høyest verdi på pasningen, og mindre verdi på forsvarsspillet og driblingen, og devaluerer dermed kreativitet. Rondos inneholder kun et fåtall av fotballspillets viktigste spillprinsipper. Det er så godt som aldri søk forut for mottak i rondos, skrev Aksum og konkluderte:
  – Ingen av pasningene du gjør i en rondo er lik de pasningene du gjør i en kamp. Massiv bruk av rondos kan føre til en læring av pasningsferdigheter som er skadelig for fotballutvikling og prestasjon i kamp. Derfor bør fotballtrenere avslutte sin rondo-forelskelse.
  Ikke rart han forfekter en spillsentrert treningsmodell. 

• Les også: Rondos eller ikke rondos? 

I varmen hos Arne Slot

Rondos ble tema også da Aksum senere, på en av sine mange studieturer, besøkte Arne Slot, mens han var manager i Feyenoord. Det ble en visitt som satte djupe spor.
  – Arne Slot inkluderte meg i alt i to dager. Midt i den mest hektiske delen av Feyenoords gullsesong tok han seg tid. Var nysgjerrig og ville høre mine tanker, ideer og filosofi. Tok meg med på en fem timers middag og ville høre mine argumenter mot rondos – en øvelse han selv var tilhenger av, og gjerne ville diskutere.
  – Han jobber på aller ypperste nivå. Men ville lære noe av en G19-trener fra Norge. Høre hvordan vi jobbet og trente. Og han tok med seg noen av mine øvelser. Det sier mye om han, og det sier mye om læring. Ekstremt imponerende og ydmykt, mener Aksum – og nevner det som en av sine store inspirasjoner.

Han har latt seg inspirere av flere – og mange av dem har kommet med nye tanker som er blitt implementert i Aksums bibel.
  Som Crystal Palace-manager Oliver Glasner. Som Brighton, Brentford og Liverpool – i måten de bruker tall på i sitt rekrutteringsarbeid. Som Bayer Leverkusen og Atalanta, for måten de spiller på.

Djevelen ligger i detaljene

Med fotballbibelen som sin egen guide utvikler Karl Marius Aksum sin trenerprofesjon til perfeksjon. 
  Djevelen ligger i detaljene. Det har Aksum også fått kjenne på flere sider av. Som da han på treningsleir i Spania skulle lære et Mjällby-lag som aldri har spilt seg ut bakfra å gjøre akkurat det.
  – Det ble gjort litt narr av da vi kjørte 200 repetisjoner på utspill fra 5-meter.
  Nå er det ingen som ler og Mjällby spiller seg ut av press bedre enn de fleste. 

– Jeg elsker at vi gjør feil på trening, sier han. Så lenge det er feil som følge av at spillerne prøver på «riktige» ting.
  – Men jeg hater feil-feil.
  Det vil si feil valg og feil utførelse. Det liker han dårlig.
  – Min jobb er å gi spillerne så mye som mulig i verktøykassa si så tidlig som mulig. For å unngå feil-feil.
  – Og da må vi repetere.

Medium press

Da Karl Marius Aksum var i Odd kom Paco med en fri omskrivning av en gammel Aha-hit – som ble til «Pressing high or low». Det skulle enten presses veldig høyt eller veldig lavt i Odd. Og i veldig mange andre klubber, for den saks skyld. Mange sverger til det, og dyrker de to variantene – høyt eller lavt.
  – For meg blir det ulogisk, sier Aksum og bedyrer at medium press er hans favoritt.
  Også her har han funnet internasjonal inspirasjon, og trekker fram Crystal Palace, Bayer Leverkusen og Barcelona som lysende eksempler på lag som behersker medium press på aller øverste hylle. 

Utført på sitt beste – og med en 3-2-4-1-formasjon som sklir over i en 5-2-3 formasjon defensivt – gir ikke medium-presset motstanderen noen muligheter i form av boks-spill. Spillet holdes på betryggende avstand fra eget straffeområde.
  – Det betinger at vi holder presset med bakre ledd fra 32 til 40 meter fra eget mål, og ikke har mer enn 10-12 meter avstand mellom leddene. Det betinger også at det bakre leddet er godt drillet på når de skal falle av – at vingbackene og sidestopperne vet når du skal støte fram og ut av ledd. Hvis vi får det til, er det vanskelig for motstanderen å få oss lave, mener Aksum.

Han røper samtidig at en diskusjon rundt medium press på et tidspunkt ble et slags «breaking point» mellom han og hovedtrener Anders Torstensson. I en cupkamp slapp Mjällby til AIK med to scoringer ved at Stockholmsklubben kom seg inn i bakrommet. 
  Da ville hovedtreneren skrote medium-presset. Det ville ikke Karl, og fikk med seg assistent-kollega Christofer Augustsson på resonnementet. Sammen fikk de overtalt sjef Torstensson. Medium-presset fikk leve videre.
  Og nå funker det så mye bedre.

Sone eller mannsmarkering

En annen faglig diskusjon som stadig surrer og går i Karl Marius Aksums hode og i Mjällbys trenerteam er hva som er best av soneforsvar eller mann-mann forsvar.
  – Soneforsvar har alltid vært min preferanse. Da har du liksom kontroll. Mann-mann er mer reaksjonært og ikke så proaktivt, sier Aksum.
  Nå er han ikke lenger like sikker.
  – Et godt mann-mann-forsvar er utrolig vanskelig å møte. Vi bruker det mer og mer i høyt press. Ikke minst fordi det gir oss en innvendig fordel. 
  – Og internasjonalt blir det mer og mer mann mot mann. Atalanta utfører det for eksempel fantastisk godt. Men det er et «risk & reward»-spill. En miss og det er en gratis målsjanse til motstanderen.

«Et godt mann-mann-forsvar er utrolig vanskelig å møte. Vi bruker det mer og mer i høyt press.»

Karl Marius Aksum

Visuell persepsjon i praksis

– Hvilken nytte har du i det daglige av doktorgradsarbeidet ditt rundt visuell persepsjon?
– Det er ekstremt nyttig for meg, særlig når det kommer til individuell utvikling av spillerne. Jeg er trent til å følge med på hvordan spillerne bruker persepsjon – hvordan de skanner og søker, og bruker det som utgangspunktet for å trene på det daglig, for eksempel gjennom å justere kroppsposisjon og lese romforholdene.
  – Fotballen går fortere og fortere, og dette er noe av det viktigste å beherske, spesielt om du spiller sentralt i banen, sier Aksum trekker fram danske Nicklas Røjkjær og lagkaptein Jesper Gustavsson som to av spillerne i hans klubb som virkelig har utviklet seg på området.
  – Jesper er over 30 år, men har utviklet seg enormt på dette i min tid i klubben.
  Det er aldri for sent å lære.

Karl Marius Aksum mener det han ser av de aller beste på øverste internasjonale nivå bare understreker viktigheten av disse ferdighetene. 
  – Det jeg har sett av PSGs Vitinha i Champions League denne sesongen er helt enormt. Han har en søkstiming og en frekvens jeg aldri tidligere har opplevd hos noen spiller. 

Usannsynlig suksess

I Mjällby er Karl Marius Aksum en vesentlig del av en egentlig usannsynlig suksess. Men som det står under klubblogoen i gangen utenfor garderoben på Strandvallen: «Tilsammans gör vi det omöjliga möjligt».
  I selve Mjällby og i Hällevik – der Strandvallen ligger – bor det til sammen knapt 2 000 mennesker. I Sölvesborg kommune, som Mjällby er den del av, er innbyggertallet godt under 20 000.
  At Mjällby Allmänna Idrottsförening skal lede Allsvenskan er kort og godt naturstridig. For alle. Unntatt klubben selv.

Ordförande Magnus Emeus styrer klubben målrettet mot Europa, men er samtidig forberedt på det verste. Mål nummer én hver sesong er å sikre nok poeng til å unngå nedrykk, men budsjettene legges for å bygge en økonomi med beredskap for krise. De budsjetterer som om de skulle bli sist.
  I Mjällby er man nemlig vant til det. Nedturene har vært omtrent like mange som oppturene. Men årets sesong er den sjette på rad i Allsvenskan, og alle piler peker rett vei med tanke på en forbedring av fjorårets rekordsesong – da det ble femteplass og 50 poeng. 
  Ballbesittelsen skjøt også i været. Fra 43% til nesten 55%. En logisk økning som følge av et «nytt» angrepsspill.
  – Jeg skulle gjerne sett at vi hadde ballen enda mer. For å dominere må du ha en ballbesittelse over 55% over tid.
  – Og de som vinner noe, har jevnt over ballen mest, påpeker Karl Marius.  

– I Mjällby er alt preget av nøkternhet. Det handler om aldri å ta sjanser. Det budsjetteres for eksempel ikke med spillersalg. Det kommer som en bonus, forteller Karl Marius Aksum.
  – Jeg liker måten det tenkes på. 

Modige ambisjoner med forsiktighet i bånn, målstyringen og kontinuiteten har gitt forbløffende resultater. I 2016 hadde klubben en negativ egenkapital på 4,5 millioner svenske kroner. Nå er den på 46 millioner på positiv side. 
  Sportslige framganger har medført flere gode spillersalg – og inntektene derfra fordeles etter en fast nøkkel: 50% går til reinvestering i nye spillere, 40% tillegges egenkapitalen og de siste 10% til interne investeringer.

Aldri fornøyd 

I 2015 lå Mjällby nede med brukket rygg og konkurstrusselen hengende over hodet, etter to nedrykk på to år, og dermed spill på nivå tre. 
  – Den eneste fordelen når det går så ille er at man får handlingsrom til å gjøre store forandringer. Jeg tok sjansen og sa at nå tegner vi et nytt kart, sa ordförande – eller styreleder – Magnus Emeus da magasinet Offside tidligere i år besøkte Mjällby for å løse «Mjällby-koden».
  Det første han gjorde var å ansette Hasse Larsson som sportssjef uten lønn. De er begge to fortsatt med på reisen – og er helt sentrale for den suksessen klubben nå nyter.

– Det viktigste vi gjør er alltid å søke etter forbedring, og aldri være fornøyd, er svaret Emeus gir når han blir spurt hva som ligger bak Mjällbys fremganger. 
  – Vi må hele tida bli bedre. Det er takket være det at vi har kommet dit vi er. Og vi må være best på det som er gratis.

Alle kjenner alle

Japansk ledelsesfilosofi, målstyring, KPI-er og total økonomisk kontroll har vært viktige pilarer i Mjällbys gjenreisning.
  Men det er mye mer enn det. Aller mest handler det om folkene. De som er der, og har vært det lenge. 

En av dem er hovedtrener Anders Torstensson. 
  – De fleste i klubben har vært her lenge. Det sikrer avgjørende kontinuitet, sier Torstensson til Fotballtreneren.
  – Vi trener mye bedre enn for fem år siden. Og driver mer profesjonelt på alle plan.
  – Likevel er vi fortsatt små. Alle kjenner alle og det er korte beslutningsveier, fortsetter Torstensson.
  En annen fordel er at de som liten distriktsklubb stort sett «får holde på i fred».           

Om Mjällby ikke kaller seg for en «familieklubb», er det akkurat hva de er. Torstensson illustrerer det godt:
  – Ordförande Magnus Emeus er min ungdomsvenn. Klubbsjef Jacob Lennartsson trente jeg som spiller i 2008 og 2009, og han er minn sønns nabo. Keepertrener Lars Levinsson spilte jeg selv sammen med, og Patrik Andersson, som er players manager, har jeg også trent – og han har trent mine barn.
  – Det er mange lokale koblinger, og mye bra folk. Det er som det heter hos New Zealands rugbylag All Blacks; «No assholes».  
  I denne miksen har Karl Marius Aksum glidd godt inn – som den eneste ikke-lokale i Mjällby-staben. Med en kontrakt som er forlenget ut 2026, med opsjon på ytterligere forlengelse.

I sum gir den lokale tilhørigheten, samholdet og lagfølelsen Mjällby en uvanlig slitestyrke. De er kjent som et lag ingen liker å møte, spesielt ikke hjemme på Strandvallen. 
  En fryktet motstander er de fortsatt – men nå mer basert på egen spillstyrke og ferdigheter enn på fysikk, forsvarsspill, kontringer, dødballer og «vi mot dem»-imaget klubben hadde, som en brysom lillebror i ligaen.
  Det er slutt på tida da klubben holdt seg flytende med lånespillere på korte kontrakter og store utskiftinger fra sesong til sesong. Utskiftinger er det fortsatt, men da basert på salg av spillere som har utviklet seg og fått en merverdi gjennom flere år på Strandvallen. 

– Jeg kom over et engelsk sitat nylig, som beskriver oss ganske godt, sier Torstensson: «If you wanna go fast, go alone. If You wanna go slow, go together».

«If you wanna go fast, go alone. If You wanna go slow, go together»

Trenger ikke stå i rampelyset

Hovedtrener Anders Torstenssons histore er også noe helt for seg selv. Etter at han i 2013 avsluttet sin første periode som Mjällby-trener gikk han inn i en 100% rektorjobb, med noen mindre lokale trenerengasjement på fritida – og så et kort innhopp høsten 2021, da han reddet Mjällby fra nedrykk fra Allsvenskan etter at Christian Järdler fikk sparken.
  Torstensson trivdes godt på skolen, og anså seg ferdig med livet som topptrener. Han ble overrasket da moderklubben kom på banen og ville ha ham tilbake i 2023. 
  – Klubben kunne velge og vrake mellom gode trenere, sier Torstensson.
  Derfor snakket han seg sjøl ned da Mjällby kom på banen. Ikke var han oppdatert på elitefotballen etter mange års fravær. Han skrøt heller ikke av å være den beste instruktøren, og mente han neppe var den skarpeste taktikeren.

Men Mjällby ga seg ikke. Det visste hva de gikk for og hva de ville få: En leder med utrolig mange gode egenskaper knyttet til det å bygge sterke lag.
  – Det er litt som å være rektor. Det handler om å sette sammen det beste laget. Spillerne er sluttproduktet, slik elevene er det i skolen. Min jobb i skolen har vært å lede virksomheten, men først og fremst å lede personalet. Trives personalet, får elevene det bra. 
  – Det er akkurat det samme i fotballen, påpeker Torstensson.

For ham handler det også om erfaring, om modenhet og trygghet i lederrollen. Bygge på det han har lært seg gjennom sine lederroller, og at han dermed står tryggere i seg selv nå enn for noen år siden.
  – Jeg har kommet til et punkt der jeg har innsett at det jeg driver med ikke er noe one-man-show, påpeker han.

– Jeg har reflektert en god del over min rolle som hovedtrener i samspill med mine assistenter. En assistent som ikke blir involvert i annet enn noen enkeltøvelser, «dør». Det blir ingen dynamikk om de ikke får sette sitt preg på det vi gjør, mener Torstensson.
  – Ved at alle er delaktige og engasjerte, vokser vi sammen.
  – Og jeg er ingen «Messias». Den innsikten har jeg fått, og jeg delegerer gjerne ansvar. Jeg trenger ikke å stå i rampelyset, og jeg har heller aldri strebet etter noen karriere for min egen del.
  – Man får grave der man står, og jeg trives bra her, sier Mjällby-treneren.

Jordbærdyrker og postbud

Mjällby omsatte i 2024 for 79 millioner svenske kroner. Det plasserer dem godt nede på nedre halvdel i Allsvensken – bare tre lag omsatte for mindre – og det er milevis unna Malmö FFs omsetning på nær 700 millioner kroner i svensk valuta. 
  Men klubben fra Listerlandet kunne bokføre et overskudd på 14 millioner svenske kroner i fjor, noe som for eksempel er fire millioner bedre enn storklubben AIK, som på sin side omsatte for 315 millioner.

Tallene står som et godt eksempel på sunn klubbdrift, og et bevis på at alt henger sammen med alt – fra sport til marked. Det dokumenterer også at systematikken, både når det gjelder spillerutvikling og spillersalg, betaler seg.
  Fordi egenkapitalen er god, ble det budsjettert med et underskudd på to millioner kroner i 2024. Overskuddet ble på 14 millioner – ikke minst takket være gode, ikke budsjetterte, spillersalg. 

Det er også en del av Mjällby-strategien: Kjøpe billig, utvikle og selge dyrt. Det er aldri så enkelt som det høres ut som.
  Men det er her sportssjef Hasse Larsson og hans scoutingavdeling kommer inn. Larsson har ikke eget kontor i klubbhuskjelleren på Strandvallen, slik resten av de sportslige ansatte har. Han har ikke datamaskin heller. Mobil og iPad holder lenge for den tidligere jordbærdyrkeren, som har vært sportssjef omtrent like lenge som Magnus Emeus har vært ordförande, og ikke bestandig mot betaling. Han har vært i klubben siden 1979, først som spiller, senere som trener.
  Gjennom disse åra har han bygget et helt unikt nettverk.

Larsson er en kontinuitetsbærer av de sjeldne, men er samtidig ikke redd for å tenke nye tanker. I høst ansatte han Arvid Franzén som ny sjefsscout. Franzén er postbud på deltid og bosatt i Eskilstuna. Sammen har disse to vært dynamitt for Mjällby, og hentet spillere andre kan ha oversett – eller ikke sett i det hele tatt. 
  Ikke minst fra nivå to i Danmark – som ikke er så mange mil unna. Fordi den danske Superligaen bare har 12 lag, er det ganske mange gode og ambisiøse spillere på nivået under. Flere derfra har blomstret i Mjällby.
  Som Nicklas Røjkjær, som dominerer på MAIFs midtbane, og av mange utropes til ligaens beste spiller så langt i sesongen. Han var FCK-talentet som aldri slo gjennom der, og fortsatte via Esbjerg, Silkeborg og Fredericia før han ble hentet til Mjällby før fjorårssesongen. 
  Tidligere lagkaptein David Löfquist og Labinot Bajrami er også en del av klubbens speiderkorps.

Egen rekruttering

Like viktig for Mjällby er egen rekruttering. Det er nedfelt i klubbens strategi at Mjällby skal være regionens lag. Målet er at 50% av spillerne i A-stallen skal ha gått gradene i eget akademi, og ambisjonen er at fem av spillerne i start-11eren skal ha spilt gutte- eller juniorfotball i klubben. 
  Det er også et mål at det årlig skal flyttes opp minst to spillere fra akademiet til A-stallen.

– God egenrekruttering er en nøkkel til suksess, mener Anders Torstensson.
   – Historisk har vi vært bra på visse årskull, med 3-4 startere har eget akademi. Akkurat nå er det ingen fra vårt G19-lag som ligger an til å bli flyttet opp, men det er flere under der som ligger godt an, påpeker Torstensson.
  Blant dem 16 år gamle Romeo Leandersson, som fikk sin debut fra start i Allsvenskan da Mjällby nylig tok en svært sterk borteseier med 2-1 over Hammarby.

Som hovedtrener har Torstensson også noen klubbføringer å forholde seg til, for å legge enda mer tyngde bak fokuset på egenutviklede spillere.

• Den 20. spilleren i hver kamptropp for A-laget, skal være en akademispiller.
• Om Mjällby leder med tre mål eller mer og det er en halvtime eller mindre igjen av kampen, skal Torstensson prioritere å bytte inn egne akademispillere.

Det heter seg også at når spillere skal rekrutteres til A-troppen, skal blikket først rettes internt i klubben – mot akademiet. Deretter sonderes regionen og videre Sverige og resten av verden. 

Kraftpakke i gult og svart

Historien om Mjällby er fortellingen om gammelt og nytt, om sjel og modernitet. En kraftpakke i gult og svart, som Offside beskrev det.
  Det er historien om en prosessdrevet liten klubb som har vist at sammen er det mulig å gjøre det umulige mulig.
  Her skapes utvikling uten å miste identitet.
  Du finner Mjällby på Strandvallen – en sliten arena med mye sjarm og plass til 6 500 tilskuere – der verden slutter og havet begynner. 

Midt i dette eventyret befinner Karl Marius Aksum seg. Enn så lenge.

• Les også hos BBC: ‘Bigger than football’ – how Mjallby are gatecrashing Sweden’s elite

KARL MARIUS AKSUM
Alder: 35 år
Fra Narvik
Utdanning:
• PhD i Visual Perception in Elite Football fra NIH
• Master i coaching og psykologi fra NIH
• Bachelor i trenerrollen fra NIH
• Årsstudium i praktisk-pedagogisk studium ved NIH
• UEFA A-lisens
Trenererfaring:
• Ass. trener Mjällby i Allsvenskan, januar 2024 ->
• Hovedtrener Odd G19 2021-2024
• Sone- og kretslagstrener NFF Oslo, 2017-2019

MJÄLLBY AIF
Stiftet: 1939 (sammenslåing mellom Listers IF og Hälleviks IF)
Hjemmebane: Strandvallen
Styreleder: Magnus Emeus
Klubbdirektør: Jacob Lennartsson
Sportssjef: Hans Larsson
Hovedtrener: Anders Torstensson
Hjemmeside: maif.se
Ass.trenere: Karl Marius Aksum og Christofer Augustsson
Historiske meritter:
• På fem år, fra 1975-1979, gikk klubben fra 4. divisjon til Allsvenskan.
• Første sesong i Allsvenskan i 1980. Første kamp spilt mot Kalmar FF foran 8 438 tilskuere på Strandvallen. Den publikumsrekorden står fortsatt.
• Rykket ned første sesong, så opp-ned og opp igjen, slik at det ble tre sesonger på øverste nivå mellom 1980 og 1985.
• Neste gang klubben var tilbake på øverste nivå var i 2010, da med sjetteplass. Holdt seg i Allsvenskan i ytterligere tre sesonger før nedrykket i 2014. 
• Nå har klubben spilt i Allsvenskan siden 2020. Denne sesongen er den sjette på rad i toppen, det lengste sammenhengende oppholdet i klubbens historie.
• Hällevik er det minste stedet i Europa som har et fotballag på øverste nivå.